Profile
Blog
Photos
Videos
Imaaraa e siste dagen paa jobb. Eg e veldig klar for det, men aag litt kjipt at eg ikkje faar sett litt kossen det gaar med ungane utove aaret. Di e forferdelig slitsomme og vanskelige. Hadde jo venta litt at eg sko komma der og klemma og leka og vaer kjempegreie med di, men stort sett e det kjefting i fem tima. Ungane e heilt ville, 40 4-5 aaringer, og alle slaar kverandre. Alltid naagen saa tar blyanten fra en annen, og saa blir den ungen kjempesint, begynne a grina, rive te seg blyanten viss di faar te, og avslutte med en orefik eller spark eller et eller aent. Naar hu hovedleraren e ute av rommet, saa blir di enna galnere. Sist sto to unga, ei jenta og ein gutt (di to mest rampete i klassen) og spente paa den tynne veggen som skille di fra 2.klasse sann at den holdt paa aa detta ner. Eg fanga han eine gutten og holdt an paa fanget, han akte og aalte sykt masse, men eg e jo masse sterkere saa eg klarte aa holda han (og dette va itte eg hadde folgt di te stolen sin ti ganger og sagt at di ikkje fekk spenna mer). Men vertfall saa begynte den forbaska ungen aa bita meg!! Saa daa maatte eg jo bare sleppa an. Det e heilt sykt, ka gjorr du me unga som ikkje lye aent enn slag. Di blir jo slaatt heile gjengen hjemma. To jenter va heilt fortvilte daa me samla inn kladdebokene, di begynte febrilsk aa leita itte di, for viss di ikkje hadde med seg boka (og blyanten) hjem, saa kom mammaene diras te aa slaa di. Og det e kje tull en gang. Vaktmesteren sa te meg en gang at mora t hu eina som bor rett ved skolen slaar skamhardt. Det e forferdelig. Og det odelegge ungane. For ungane slaar jo kverandre for alt. Det e aksom en refleks, viss naagen gjorr di naage, saa slar di tebage. Og di lye ikkje paa kjefting. Og viss eg lofte haanda litt for raskt, saa vil ungane refleksivt kveppa unna. Det e faelt. Samtidig saa e det naagen smaa skjonne eg har faatt kontakt med, saa smile og komme bort aa holde meg i haanda. Det e litt kjekt. Og ein av di sma guttane, som alltid plage jentene paa bordet sitt og hyyyyyylgrine viss naagen plage han, han laag med hodet i fanget mitt et heilt friminutt, mens eg satt aa klapte og stroyk han ove afrohaaret. Det va herligt.
Off, det e vanskelig, for paa en maate sko eg onska eg konne vaert der lenger, me norske vil jo helst vaer en saannen goe omsorgsfulle person, og det fole eg ikkje eg har faatt vaert saa mye saa langt. Men di faa gangene eg faar gjort det, e d veldig fint, og eg tror ungane trenge litt positiv oppmerksomhet.
Forresten, det e heilt sykt ka di ikkje kan. di e bare 4-5 aar, men ligavel! Di klare ikkje tegna ett-tall!!! Me har ovd paa det i ei uga, eg har staatt ove naagen unga og holdt handa mi ove diras og tegnt om og om igjen, men ligavel, naar eg sleppe og di ska ova sjol, sa ser det ut som alt aent enn et 1-tall. I beste fall ser det ut som en fiskekrok paa hodet. Det e heilt vilt. Men viss naagen faar det neeeeeesten te, det vil sei at den diagonale streken e paa retta (venstre) sida av sjolve hovedstreken, saa skryte eg masse av di, og di blir kjempeglad. Og for kvert nya ett-tall di lage, saa komme di springane itte meg for aa visa og for aa faa litt mer skryt. Det e litt loye. Paa en maate e det litt kjekt med rakkerunga aag. Eg meine, viss alle hadde sutte kjempestilt paa pulten og gjort alt di fekk beskjed om og aldri sagt et pip, sa ville det jo blitt litt kjedeligt. Det e jo goy med litt action. Problemet e at det e altfor mye action naar alle 40 ungane springe rondt og med vilje gjorr det di ikkje faar lov te. Eg har begynt aa prioritera litt daa. Finna ut ka som e vits aa kjefta paa og ikkje. Eg har for eksempel slutta aa bry meg om det viss naagen gaar bananas med lysbryteren. Lyset ska egentlig vaer avslatt, og det e for lyst i rommet te at me merke at lyset blir slatt av og paa. Det gjorr heller ikkje skade, ungen har det kjempeloye og det e en unge mindre aa holda styr paa. Og den verste rakkeren i klassen, han saa bite og og klype meg i beina eller rompa og hyle av fryd naar han ser eg blir irritert, han har eg begynt aa overse naar han blir sann. Saa eg komme meg gjennom skoledagen paa et vis. Eg maa foresten sei at laereren di har i 1.klasse e kjempegoe! Hu slite fryktelig og har mista stemmen sin opptil flerne ganger, sann at hu maa sei te meg ka beskjeden e saann at eg kan ropa det hogt nok te aa overdova ungane. Men hu e flink, og hu slaar ikkje. Eller det har blitt naagen dask, og hu har en pinne hu denge i tavla eller pultene for aa faa oppmerksomheten, men det e naar hu blir nodt. Istede gaar hu rundt og vise arbeidet te di ungane som har gjort det di ska, til alle i klassen, saa seie hu "se kor flinke Jose har vaert, na maa alle applaudera for han". Og sa har hu kongen befaler: "alle unga sove!", som utrolig nok funke ganske bra aag. Alle ungane legge hodet sitt nerpaa armene paa pulten med oynene igjen. Det funke jaffal i naagen deilige sekunder. Nei, hu e en veldig bra lerar. Eg haape hu holde ut skoleaaret.
Eg sko onska eg kunne adoptert alle 40. Putta di inn i trygge hjem, latt di faa gaa i en klasse der daar e faerre elever og flerne graablyanter. Og at di fekk eple og grovskjeva istedenfor vaniljekjeksen og sjokolademelka som staten sponse skolane med og som bare gjorr di enda hyprere og ukonsentrerte. Og mest av alt ville eg gitt di ei mor som va trygg og omsorgsfull og som aldri slo.
- comments