Profile
Blog
Photos
Videos
Elin Marie's travel blog
Hei hei folkens.
Så har det allerde gått 2 uker siden forrige innlegg. Tror jeg bare må innse at det ikke er så lett å få oppdatert denne reise/opplevelses bloggen min så ofte som jeg skulle ønske. Noe som skyldes arbeidspresset samt internett tilgangen. Jeg skal forklare nærmere etterhvert, men tenkte å fortelle hva som har skjedd siden sist i litt rekkefølge. For det er jo sånn jeg er, liker jo ha litt orden på tingene ;)
Da jeg skrev sist var jeg i Coevorden, Nederland, og fikk nevnt at planen var å få hente visumet mitt. Tirsdag 19. januar dro jeg fra Coevorden til Amsterdam og vi ankom København på kvelden. Hotellet jeg fikk tildelt var Hotel Comfort Esplanaden, for de av dere som lurte på det. Fant etterhvert ut at dette lå rimelig sentralt i forhold til de tingene jeg skulle få med meg da jeg var der. Onsdagen tok jeg fatt på jakten etter den Libyske ambassaden. Været var ikke akkurat på min side da snøen lavet ned. Så jeg fant det jeg hadde av varme klær, paraply og kart. På veien gikk jeg forbi ambassadene til USA og Canada. Store flotte byggninger, og USA hadde som vanlig vakter på utsiden. Kunne jo virke som at jeg var havnet i et ambassade strøk, men valgte likevel å følge kartet jeg hadde tatt med meg, og trasket videre. Det tok meg vel en god halv time å spasere fra hotellet til jeg fant den Libyske ambassaden. I en liten sidegate, mer eller mindre ett vanlig boligstrøk fant jeg ett husk med ett lite grønt flagg utenfor. På porten hang det en liten plakat (A4) som bekreftet at jeg var på rett sted. Men ting skal ikke være enkle. Planen var bare å levere fra meg passet for å få visumet mitt inn i det, men denne lille prosessen tok tre kvarter. Jeg hadde fått beskjed på forhånd at alt sko være i skjønneste orden når jeg skulle komme, etter telefon kontakt med ambassaden, men jeg lærte i alle fall at om man trenger flere visum så skal det stilles vesentlig flere spørsmål før jeg legger i vei. Det viste seg nemlig at jeg måtte fylle ut en søknad i to eksemplarer, levere fra meg 2 passbilder (som jeg heldigvis hadde på med) og betale cash kontant. Fikk i alle fall varmen i meg mens jeg satt inne på ambassaden, noe som passet bra før jeg la i vei mot Strøget. Resten av dagen ble nemlig brukt te å gå Strøget opp og ned. Inn og ut av butikker. Og man kunne tydelig merke at det enda pågikk januar-salg. Bankkontoen var nok rimelig fornøyd med at innkjøpene begrenset seg veldig siden kofferten allerede var så og si sprengt. Etter å ha vært lenge nok uti kjølen gikk jeg inn på Magasin. Så takk til Kristin som anbefalte dette :) Stort senter med alt du kan tenke deg. Fikk fort svidd av noen timer der ja.
Torsdagen hadde jeg avtalt med ambassaden at jeg kunne få hente passet igjen i to-halv tre tiden. Så det ble en treg start på dagen for min del. Da jeg måtte sjekke ut fra hotellrommet gikk jeg meg en tur via Kastellet ned til Den lille havfruen. Fikk tatt noen få bilder som jeg har lagt ut i albumbet København. Det var en kald dag, men så lenge det var opphold og sol gikk det fint å gå denne fine turen. Passet med visumet fikk jeg også hentet uten problemer, og ettermiddagen ble tilbragt med en god middag og påfølgende tur innom Magasin, før jeg kunne dra til flyplassen og komme meg en svipptur hjem!
Det var atter en gang ei herlig helg i Stavanger. Siden Tom Øyvind hadde bursdag helga før fikk vi feiret dagen hans på etterskudd. Vi hadde det kjempe koselig med de i familien som kom. Desverre er jo januar den store sesongen for omgangssyka og diverse andre ting, så vi savnet jo noen. Heldigvis kommer det flere anledninger til å få samlet alle, både fra min side og Tom Øyvind sin, og det gleder jeg meg til!
Mandag 25. januar satte eg kursen for Tripoli. Med min flaks ble vi sittende 3 timer på Sola og vente på å få lov å ta av mot Frankfurt på grunn av store snømengder der. Dette førte til at jeg mista flyet mitt, måtte tilbringe mer eller mindre hele dagen på flyplassen i Frankfurt, og reise via Roma te Tripoli. Natt til tirsdag var jeg endelig fremme. Med flere forsinkelser fra Roma vel å merke uten mulighet til å gi beskjed til personen som sko hente meg, så alt jeg håpet på var at han ikke hadde dratt fra flyplassen. Pass og visum kontrollen kom jeg meg fint gjennom, fikk til og med all baggasjen min og klarte å finne en kar som stod med navnt mitt på ett skilt. Fra flyplassen gikk turen til noe som Schlumberger så fint kaller for "guest house". Det kunne minne om ett vanlig hotell, men at dette bare var for Schlumberger ansatte og deres familier. Rommet jeg fikk der var det ikke noe å utsette på. Savnet bare litt trykk i dusjen. Tok nemlig 10 minutter bare å få håret vått...
Tirsdagen var det en slags shuttle buss mellom guest house og kontoret som tok meg dit. Der traff jeg han som er operasjonssjef for Libya. En hyggelig kar som tok godt i mot meg, forklarte meg litt kort om Libyas olje og gass industri for deretter å ta meg på en introduksjonsrunde blant de ansatte. Jada, hilste på mange den dagen og kan ikke akkurat påstå at jeg husker så mange navn. Passet ble levert til visa avdelingen på jobb for å få satt igang prosessen rundt diverese papirer samt ørken pass. Sist nevnte må jeg vist ha for å få lov å jobbe i ørkenen. Onsdagen måtte jeg gjennom en helsesjekk bestående av røntgen og blodprøve og allerede onsdag ettermiddag var ørken passet mitt klart. Internett tilgangen her var såpass dårlig at jeg ga opp å skrive her i bloggen. Hadde egentlig tenkt å gjøre det da i og med at jeg hadde litt tid til overs. Men, men bedre sent enn aldri sies det.
Torsdag 28. januar bar det i vei til den nasjonale flyplassen i Tripoli for å sjekke inn på flyet til ørkenen. Tror mitt største kultursjokk så langt kom mens jeg var på flyplassen. Toalettpapir har de nemlig ikke hørt om, men jeg tror ikke jeg forklarer denne saken nærmere. Vil bare tipse alle som drar til Libya om å ha noe papir av ett eller annet slag med på reisen. Flytiden til flyplassen i nærheten av campen jeg nå befinner meg på tok ca 2,5 timer. Da hadde vi og en landing på en ann camp mellom denne og Tripoli.
Så nå folkens, etter snart 3 måneder i Schlumberger, er jeg endelig på riktig lokasjon. Dessert 103 Alpha for å være eksakt. Tror jeg mer eller mindre er den eneste jenta her på campen. Så det kan nok bli tøfft på mange måter å omgås bare mannfolk, og hoveddelen er arabiske... Så langt har de spørsmålene jeg har fått mest dreid seg om boforhold, mat og været. Så da får jeg vel ta meg litt tid til å kommentere det også.
Campen er en Schlumberger-camp som jeg tror kan romme rundt 200 mennesker. Jeg har fått meg en egen liten container-hytte som jeg foreløpig har for meg selv. Det vil si: i hver ende av denne containeren er det ett soverom med tilhørende bad, og i midten er det ett felles lite oppholdsrom med tv, 2 skrivepulter og en sofa. Har i alle fall det viktigste for meg selv, soverommet og badet ;) Rommet mitt inneholder ei seng, med 70-talls blomster sengetøy, ett stort skap og en liten reol. Gulvplass er det omtrent ikke der, men hvem trenger vel det? Tror strengt tatt de aller fleste har egne rom og bad her, så det er jo greit å ha i bakhodet om jeg ikke får det samme rommet på ny når jeg kommer tilbake hit etter skolen jeg må på.
Ellers har vi verksteder her for de ulike segmentene, lager både for mekaniske ting og kjemikalier, nytt kontor, egen lege og en kantine. Det skal egentlig være ett treningsrom her også, men dette er under ombygging og jeg aner ikke når det skal være klart til bruk. Utendørs har vi en tennisbane/basketball bane og en fotballbane. Har også funnet ut at vi har "kjæledyr" her. I ett område har jeg funnet noen skilpadder. Det bor noen fugler i det ene verkstedet som minner meg litt om duer. I tillegg til at jeg har sett 3-4 katter som springer rundt her.
Maten er spisende den. Det går veldig mye i pasta og ris, både til lunch og middag. Så varriere det om vi får fisk, kylling, oksekjøtt eller lam til. Som oftest to av delene. Samt grønnsaker, her inngår da også poteter. Egen salat bar med ulike salater og brød. Noen dager er vi også heldige og får noe kake greier til dessert. Jeg har i alle fall ikke vært sulten så langt.
Sola har så langt skint hver dag, men temperaturen har store variasjoner. Da vi ankom flyplassen 10 minutters kjøring fra campen, var det 21 grader. Kveldene tidlig på dagen er det kjølig vind, nettene er kalde og midt på dagen er det hett. Sand har vi overalt og landskapet er like flatt som i Danmark. Skal se om jeg kan få tatt litt mer bilder når jeg er med på jobber rundt forbi på riggene. Noen er nærme campen mens andre igjen ligger såpass langt unna at vi må bo i en ann camp mens jobbene gjøres.
Jeg skal se om jeg får lagt til litt bilde tekst også, men etter mye styr har jeg i det minste fått lastet opp bilder både fra København, Tripoli og Dessert 103. Denne opplastningen som normalt går relativt smertefritt og greit tok meg nesten en hel kveld her... Ja, ja litt tregt internett skal man alltids komme seg gjennom. Det viktigste er jo at det går ann å få tak i meg og at jeg kan få tak i dere :) Så om dere lurer på noe angående ørkenlivet er det jo bare å ta kontakt. Blir alltid så glad når jeg får mailer fra noen hjemme!
Er jeg heldig får jeg gjerne en mulighet til å oppdatere dere litt mer på hvordan det går her i 103, før jeg drar til skolen i Abu Dhabi i slutten av denne måneden. Inntil da så håper jeg dere alle som leser dette har det bra :) Tenker på dere alle der hjemme, både familie og venner.
Solskinnsklem kommer fra Elin Marie
- comments