Profile
Blog
Photos
Videos
Tida flyr i godt lag, og plutselig var vi i Peru!
Men foerst vandra vi rundt i de groenne aasene i Vilcabamba og saa paa alle de gamle menneskene som hadde drikki ungdomsvann. Det eneste vi drakk var slangesprit som vi fikk servert av en cowboy, men det funka mot mye rart det ogsaa. Alle de slemme bakteriene i magan ble drept blant annet. Saa da kunne vi fortsette paa reisen. I Loja laerte vi kunsten aa knyte armbaand av to glade svensker. Det kan jo komme godt med, tenkte vi, og satte oss paa bussen til Peru. Jaggu var vi spente! Peru er jo et helt nytt land, og her har de til og med andre penger. Men det er ikke noe problem aa veksle, for alle vifter med kalkulatorer og seddelbunker med en gang du kommer over grensa. Og hvis du vil gaa i banken aa veksle, for liksom aa vaere sikker paa at det blir riktig detta med kursen og saann, saa har jaggu doervakten i banken en seddelbunke paa innerlomma han ogsaa, og paastaar at han kan gi deg en bedre kurs enn all verdens banker, og dessuten slipper man aa bli plaga med aa staa i koe. Muy bien! Bra nok for oss, og dermed hadde vi lomma full av soler. Peruvianere er hyggelige folk! Paa vaar foerste stopp, i den kokvarme byen Chiclayo, ville dem haandhilse paa oss alle mann. Og alle var overstroemmende hyggelige og kunne ikke skjoenne hvorfor vi ikke hadde lyst til aa bli flere dager i den vakre byen deres. Det kunne vi sikkert, hvis det ikke hadde vaert 40 grader i skyggen og hvis havet hadde vaert litt naermere enn 12 km unna. Saa vi dro med oss noen mageurter fra sjamanmarkedet og satte kursen mot et sted med strand. Stranda fant vi i Huanchaco. I guideboka stod det at det skulle vaere en fredelig fiskerlandsby, og vi tenkte at det hoertes perfekt ut. Det var tydeligvis mange andre som tenkte det samme, for her floeyt det virkelig over av folk. Men det var stusslig med fiskere. Vi moette paa en, men han fikk ingenting. Etterhvert viste det seg at det var soendag, og en fyr fortalte oss at det var badedagen til alle peruvianerne i distriktet. Aaaja! Saa da venta vi til mandag og fikk en ledig strand. Og imens vi laa paa stranda feira lokalbefolkningen bursdagen til en helgen ved aa ha paa seg djevelmasker og baere en helgendukke rundt paa en stol. Rundt og rundt, i hele byen. Og det smalt i kinaputter natta lang. Fiskerne dukka etterhvert opp ute i horisonten. De satt i smaa kanolignende farkoster laget av tjukke straa og padla med en pinne. De var ikke redde for store boelger i det hele tatt. De ble heller ikke solbrente, selv om de var nesten nakne. Men gjett hvem som ble solbrente! Joda! Det var to bleikinger fra Noruega (nei, det er ikke en stat i nord-amerika, og det er heller ikke nabolandet til Spania). Saa naa gaar ferden til kaldere stroek, naermere bestemt Huaraz og smaafjella rundt der. Der er det visst regn for tiden og det passer bra, for vi svetter ihjel!
- comments