Profile
Blog
Photos
Videos
Bussene i Peru er upaaklagelige. Det er som aa fly. Hvis du tar en av de dyre faar du flyvertinne, mat og film paa engelsk. Hvis du betaler litt mindre faar du voldsfilm dubba til spansk hele natta lang. AYUDAMEEEE! (hjelp meg!) og MATALE!! (drep ham!). Vi har sett mange filmer om verdens undergang. Det er ikke det du har lyst til aa se naar du vil komme trygt frem til neste sted. Saa fra Nazca til Arequipa dro vi paa med bra buss og bra film. Helt fantastisk! Naa liker vi bedre aa ta nattbuss enn aa sove paa hostel.
I Arequipa var det karneval og folk loep etter oss med skumspray og vannpistoler. Derfor valgte vi aa soeke tilflukt i fjelllandsbyene ved Colca Canyon. Der spiste vi alpakkaburgere imens vi stirra opp paa den mektige kondoren, en diger fugl som liker seg i traktene her. Etterpaa drista vi oss ned. Det er noe annet aa staa paa bunnen av verdens nest dypeste canyon og vite at du maa gaa opp, enn aa staa paa toppen av et fjell og vite at du maa gaa ned. Det er faktisk ganske demotiverende. Men vi greide det, og etterpaa spiste vi litt mer alpakka og saa paa at de fargerike indianerdamene dansa dritings rundt og feira karneval.
Naa er vi i Cusco. Her er dem gaerne. Det som en gang var inkaenes viktigste by har blitt gringoland. Hit kommer alle turistene som skal til Machu Piccu, og det veit folka i byen aa utnytte seg av. Vi vandrer bortover gata og faar restaurant-menyer, soelvkjeder, strikkaluer og massasjetilbud slengt oppi trynet. -Hola Amigo! Senorita! My friend! Alt mulig skal dem prakke paa oss. Men det er veldig fint her. Masse gamle kirker og damer med tradisjonelle drakter som leier rundt paa lamaer.
Hvorfor har de tatt med seg lamaene inn til byen? spoer vi taxi-sjaafoeren. -Det er saa fint for turistene aa ta bilde av, svarer han.
Ja, ja.
Og saa var det Machu Piccu da. Alle skal jo dit. Men det skal neimen ikke vi, tenkte vi. For makan til pengesluk har vi aldri vaert borti. Nesten 1000 kr per person for aa ta et fullstappa turisttog og faa lov til aa komme inn aa se paa noen gamle steiner. Helt uaktuelt!
Men saa fant vi en annen vei. En skjeggete argentiner ga oss inside information og vi la av sted. Foerst satt vi paa en lokal buss i seks timer. Saa kom vi ikke lenger, fordi en lastebil hadde satt seg fast i en elv. (veien vi kjoerte paa innebar nemlig at man maatte kjoere gjennom elver). Saa vi proevde oss paa aa vandre over elva. Der hadde noen kreative peruanere lagt en planke for aa gjoere det lettere aa komme over. Jaggu snilt! Tenkte vi. -Det blir 50 cent, sa ei streng dame og rakk fram haanda. 1 sol fattigere fortsatte vi gjennom et kaos av folk og biler og fant oss en trailer som vi haika med til naermeste landsby. Derfra maatte vi ta taxi. Den eneste taxien som var aa oppdrive var allerede proppa full av chilenere. Men Line var ikke altfor tjukk og Benjamin passa i bagasjerommet. Saa humpa det videre et par timers tid foer vi endelig naadde en togstasjon. Men toget var hovedsaklig for lokale, og turister maatte betale blodpris. Saa vi tok beina fatt og fulgte togskinnene. Etter to timers vandring naadde vi Aguas Calientes. Landsbyen som ligger ved foten av Machu Piccu og som lever av turister fra Europa som gledelig betaler Europa-priser for mat og overnatting. Her falt vi i en dyp soevn. Dagen etter besteg vi Machu Piccu. Paa toppen moette vi hundrevis av folk som hadde juksa og tatt bussen opp. Alle mann straalte mot oss i kledelige regnponchoer. En fargerik kontrast til de graa steinruinene som omga oss paa alle kanter. Her vandra inkaene rundt, tenkte vi. Naa vandrer det bare feite amerikanere i rosa plastposer her. Men, med eller uten ponchoer, Machu Piccu var et mektig syn.
Men akkurat vandringa rundt i ruinene ble ikke halvparten saa minnerik som den strabasioese ferden vi hadde for aa komme dit. Tilbake tok vi samme vei. Vandring langs togskinner, pressa sammen paa et lasteplan stappa fullt med rissekker og folk, to feite kuer som blei slakta i veikanten, en utspekulert bussjaafoer og den klareste stjernehimmelen i verden.
Naa er vi tilbake i Cusco. De feirer siste dag av karneval og spiller trommer og kaster vann. I kveld drar vi mot Puno, laguna Titicaca og deretter Bolivia.
- comments