Da er vi kommet til Pismo Beach etter en 7 timers lang busstur med en veldig agressiv buss sjåfør fra San Francisco. Jeg føler meg som hjemme. Å komme tilbake til Pismo er en av de beste følelsene jeg kan få. Å se stranden igjen med de fineste solnedgangene, kjenne varmen fra solen på den knallblåe himmelen, og bare se alle minnene jeg har fra dette stedet, det bare gjør meg glad. Det beste var selvfølgelig å bare dukke opp i wadsworth huset (det huset hvor jeg bodde i fjor), og overraske vennene mine (de visste vi kom, men ikke hvorti på dagen). Det var så godt å se de igjen. Men det morsomte med å komme her til er vel egentlig at vi kom oss fint fra San Francisco, var flink å finne buss og ta den hele veien, men når vi kom til San Luis, som er hovedbyen her rett ved Pismo, så fikk vi oss absolut ikke inn til Pismo. Det gikk ingen buss, taxi var ikke å finne i det hele tatt, og vi hadde verken mobil vi kunne bruke eller numre til de vi skulle til. Så vi var liksom stuck rett ved der vi skulle, nesten pinlig, men heldigvis fins det gode mennesker i denne verden, som kjørte oss til Pismo. De syns synd på oss og kjørte oss. Så sånn er den historien=).

Ellers bare nyter vi livet, drikker mye starbucks kaffi elller jamba juice og spiser mye uregelmessig junk food (ikke bra, men skal vel være litt sånn i USA), trasker rundt omkring, og blant annet hører på froskene som er grådig pratesyk rett utenfor soverommet om kvelden. Vi bor i min venn sin leilighet i San Luis Obispo og stor koser oss. Vi kommer akkurat fra In`n out som selger ganske gode hamburgere og ikke MINST milkshaken=). Så vi er ganske klar til å sove nå. Har en hel dag full av spenning og opplevelser i morgen=). Jeg er alt for trøtt til å skrive et spennende innlegg nå, så nightynight..

Håper alt er bra hjemme og at dere ikke misunner oss FOR mye.. hehe..

Hilsen Benedicte.