Profile
Blog
Photos
Videos
Da var tiden kommet og vi skulle videre. Vi hadde bestillt tog klokken 2 og gikk kvart på 1 fra leiligheten for å ha god tid. Det var bare to små problem: vi hadde ingen anelse om hvor togstasjonen var, eller hvor lang tid det tok å gå..Så med våre blytunge sekker i skinnende solsteik med smerter i ryggen la vi i vei. Og "med god tid" måtte vi jo selvfølgelig innom matbutikken og starbucks. På starbucks møtte vi plutselig på de guttene som kjørte oss til Pismo første dagen, og vi måtte jo slå av en prat med de;). Plutselig var klokken alt for mye og strekningen alt for lang. fFor ikke å snakke om at vi ikke helt visste kor togstasjonen låg. Så med sekken godt festa rundt hoften og beina i gass, småløp vi i det vi mente var strekningen mot togstasjonen. Da det var 8 minutter til toget gikk, fikk vi plutselig øye på en godt gjemt taxi. Taxi sjåføren som var midt i lunsjpausen sin, såg forfjamsa på oss da vi i desperasjon spurte om hun kunne kjøre oss, men gav seg villig for 6 dollar, og for å si da sånn: veien var lang. Så med tre minutters klaring rakk vi toget. For ett mirakel! Jenter på tur;)
Togturen tok 5 timer, og med snop, god film, rare folk, og nydelig natur, storkoste vi oss, og tiden flydde.
Vell framme i Los Angeles fant vi fort fram til hostellet. Vi bodde på et 8 mans rom, med kjempe koselige jenter. Og bare for å nevne det, så låg hostellet i Hollywood boulevard.
Vi satte oss fort inn i programmet, og den kvelden var det standup kveld. Og sosiale som vi er, var dette selvfølgelig noe vi måtte få med oss. Men sein som vi som oftest er, kom vi litt over tiden og måtte sitte oss på de aller fremste stolene i midten. Så det manglet ikke på oppmerksomhet til oss. Så etter mangen kommentarer til de norske jentene, visste alle etter den kvelden hvem vi var.
For å gjøre ein lang historie kort, kom vi oss seint i seng den kvelden, og vi skulle tidlig opp neste morning, for da var Universal Studios på programmet.
Vi hadde fått en asiatisk venn dagen før som ville henge seg med på turen, men hun hadde visst store planer om å rekke alle fasilitetene som var der. Så, så fort vi ville ha mat pause, datt hun av lasset. Hun hadde ikke tid til slikt. Ops! Men dagen i studioet flydde. Dette var en drøm som gikk i oppfyllelse, spesiellt for Tonje. Vi ble nett som barn igjen.
Kvelden som skulle komme, var ikke til å glemme. Hostellet arrangerte limousin tur gjennom Hollywood. Og dette var en mulighet som vi ikke ville gå glipp av. Det vi ikke visste var at, i en full stor limousin, var vi de eneste jentene med. Så med champagne i hånden og stjerner i øynene, kruste vi som i en drøm gjennom hollywood sine gater. Første stopp var på et utested der de hadde spillt inn en scene fra den berømte serien Sex & City. Vi var helt i hundre. Spesiellt då vi såg den svære mekaniske oksen midt i rommet. Vi sier ikke mer om det.
Neste stopp var på et nytt utested, der vi kosa oss resten av kvelden med god musikk. Det blei nok ganske seint denne kvelden også.
Så etter 6 timer med søvn, var det opp å pakke for å reise videre. Nå hadde vi Mexico i sikte.
Sekkene våre er som dere kanskje har forstått blitt ganske tunge etterhvert. Så Benedicte bestemte seg for å sende hjem noen klær. Selfølgelig var vi litt seint ute, og postingen tok litt lengre tid en vi hadde trodd. Så da shuttle bussen kom for å hente oss, var Benedicte enda ikke kommet tilbake. Så med bussen og hele reisefølget, drog vi for å hente hun. Sint som sjåføren var, kom han inn på kontoret og truet med å kaste alle tingene ut av bussen og kjøre hvis ikke vi kom der og da, han hadde faktisk "et program å følge". Mens Benedicte prøvde så raskt hun kunne å betale, mente postmannen på den andre siden at bank kortet hennes ikke var ID nok, og hun hadde ikke noe annet bevis. Så hun kunne ikke betale og ikke løpe ut til bussen. Trøtt og sliten og sulten som hun var, midt i en vanskeligløsende konflink, begynte tårene å trille ustoppelig. Dette sjarmerte/skremte postmannen til å la hun slippe unna med ID og bare fortsette betalingen, så pakken ble sendt og vi kom oss til bussen. Så ingen kan heretter si at Benedicte sin grining ikke hjelper. Vi lo godt i bussen:)...
Til foreldre og andre som bekymrer seg: fordeom vi kan virke litt distre og vimsete, så er vi veldig flinke til å ta vare på hverandre og oss sjøl. Med Benedicte sin gode retningsans og Tonje sin vilje, kommer vi oss alltid fram der vi skal. ;) IKKE BEKYMRE DERE!
mexico here we come.
-flyturen gikk bra
-ingen snakker engelsk, som vil si at vi ikke blir forstått.
-alle tror vi er mexicanere og snakker spansk til oss.
-bor på et deilig flott hotell
-den bydelen vi er i nå, er kjempefin og trygg.
-vi fant nettopp ut vi ville til Acapulco i morgen, så da reiser vi der=).
-været er varmt og godt.
-og LIVET ER BRA! "Adios"...
(bilder kommer)
Fra oss glade jenter i Mexico.
- comments