Vi fikk sove lenge idag og det var godt. Anne Berit hadde funnet grovt brød i Dili og det var nam!

Dagen idag gikk til å gå på besøk til de mange beboere. Landsbyen har vært uten sykepleier og helsestasjon i ca en måned og Anne Berit ville forhøre seg om hvordan det sto til. På vår vei var det to veldig syke, en som hadde fått malaria og en som hadde fått en kjempe verkebyll på benet. Pluss en falsk alarm: en som visstnok hadde født, men da vi besøkte henne var magen bare vokst...

Det var utrolig artig å gå rundt og hilse på og høre Anne Berit konversjere i vei på tetun. Vi ble jo sittende veldig stumme og høre på, men vi hadde ofte vårt eget publikum; barna. De syns det var veldig fascinerende å titte på oss. Så søte! Vi konverserte litt via tegnespråk og de syns det var stor stas med bilder. Bildene skal vi fremkalle i Dili som AB tar med tilbake til de.

Dagen før hadde vi forlatt bilen med diverse ting og det var vi nødt til å hente. Vi håpet at solen skulle ha tørket opp det meste av gjørmen, og at vi skulle få opp bilen. Uansett tok vi med tomme ryggsekker hvis det var så at det fortsatt var gjørmete. Med regnet bak oss løp vi det siste stykket. Gjørmen hadde tørket opp i løpet av dagen og i grevens tid fikk AB bilen opp og over det værste partiet. Halvtime senere dundret det ned. Disse regnskyllene varer som regel maks en time, men er nok til å gjøre veier ufremkommelige. Men bra for risåkre!

Anne Berit lagde god hjemmelaget middag! Det smakte så godt. Det var velkjente smaker så vel som nye, eksotiske. Det var andre grønnsaker som ingen av oss har sett eller smakt før.

Kvekk-kvekk. Er det ikke hanen som galer så er det froskene som kvekker. Hanen galer dagen inn, og froskene kvekker oss ut av den. Det er faktisk fare for froskeinnbrudd. Kvekk!