Profile
Blog
Photos
Videos
De siste dagene har vi opplevd så mye artig at det er helt utrolig..…,men la oss begynne der vi slapp…
Vi sier pent farvel til Vicky og Don med løfter om en dag og vende tilbake til Hervey Bay. Greyhoundbussen er booket og skal ta oss til Airlie Beach. Etter 12 timers søvn på alle mann (på bussen) er vi fremme. En herlig liten by med en stor lagune midt i , men her er det ikke anbefalt å bade på grunn av stingers (maneter).
Det første vi gjør er å dra på Krokodille safari, vi har nå kommet oss så langt nordover slik at de stor saltvannskrokodillene er nesten "overalt". Vi legger ut på en elv i en stålbåt med Croc Hunter Steve Mackay og etter bare 5 minutter ser vi den første store krokodillen. Jeg for min del får helt spader, den er 4,5 meter lang og veier 400 kg. De er noen mektige skapninger der de ligger helt rolig og bare speider rundt, med noe som ser ut som et lite glis om munnen.. Disse store saltvannkrokodillene kan bli helt opp til 7 meter og veie 650 kg. I løpet av vår tur på elven forteller Steve at vi sannsynligvis har passert 50 beist som har ligget på bunnen gjemt for oss. Og dette er i en helt vanlig elv litt inn i landet. Dette er ingen dyrepark!! Krokodiller kan holde pusten i opptil seks timer, så det er ikke noe problem for dem å ligge i bakholdsangrep. Angst!! En annen ting som er spesielt med disse dyra er at de har en egen evne til å overleve store skader. De har et stoff i blodet som tilsvarer penicillin. Slik at de aldri får betennelse i kroppen. Lenny, den store krokodillen nevnt over, fikk for en stund siden nesten revet av et bein i kamp med en annen krokodille. Allikevel, er han nå like blid. Det er grunnen til at de ikke har utviklet seg siden dinosaurene gikk på jorden. De er rett og slett overlegne rovdyr. På turen så vi også flere "krokodille reir" hvor mor passet sine små! "De små" er for øvrig egg på størrelse med høneegg. Hvite med hardt skall. Disse klekkes etter 60 til 90 dager og èn prosent av de overlever. Allikevel, sier guiden, dette er gode tall. Krokodillebestanden i Australia er nå så bra at det nesten er blitt et problem.
Videre på denne turen tok vi også en tur innover våtmarkene i bushen. Dette var ikke fullt så spennende som turen på elven, men vi så masse spesielle fugler, frosker og kenguruer som spratt rundt. Vi fikk innføring i aboriginernes evne til å utnytte naturen og fikk se at en spesiell tresort kunne brukes til medisin, mat og fiskeredskap!!?? Det de gjorde for å fiske med dette treet var å dyppe bladene i vann og gni de mellom hendene. Dette gjorde at bladene skummet noe veldig. Dette la de igjen på vann med fisk i.slik at skummet la seg som et lag over vannet og gjorde så at fiskene "druknet" Deretter kunne fiskene bare plukkes opp. På neste flom ble vannet igjen fylt av fisk, og de kunne gjøre det samme om igjen.
Etter dette var det grillmat på bush vis. Grillet fisk, kenguru og annet snacks. Vi avslutter med en slags vørterkake laget i kjele over bålet med kaffe. Dessverre har vi hatt en datakrasj før vi fikk lagt bildene på memoriestick , så vi har mistet 150 bilder herav alle våre krokodillebilder (men vi har det på film).
Syklonen er på vei inn og nå kommer den sies det , etter utallige falske alarmer den siste uken. Vi ser på hele byen at ting er i gjære da hele byen i løpet av morgentimene blir pakket helt i sammen , alle løse gjenstander, plakater , flagg, stoler og bord blir klinisk renset bort fra by bildet. Alle butikker og hoteller teiper sine vinduer og stenger ! Vi booker oss på en buss ut av byen senere på kvelden , men får beskjed om at det er ikke sikkert at den kommer til å gå da det er uvisst når syklonen treffer land. Hele dagen går vi og venter og venter . Jeg for min del er ørlitegrann engstelig, mens Jørn ser nok en gang på det hele som en opplevelse. Han har nemlig snakket med en hotelleier og ordnet med at vi kan få være i et kjellerrom hos han om vi ikke kommer oss ut av byen ( det er ganske irriterende å ha en så positiv mann heeeeele tiden ).Vi venter på bussen i storm og regnvær, hele himmelen åpner seg og vi er søkk våte (men Jørn er like bli`). En bil ruller opp ved siden av oss og ut hopper et kamera team, små jentene har igjen trukket til seg oppmerksomhet. Nå er det Australsk TV som er ute og skal dokumentere og filme den siste bussen ut av byen før syklonen treffer. Ho mor ender på Australsk riksdekkende tv. Klissvåt med håret hengende rett ned, speaking english så det griner. (vi har filmet hele nyhetsendingen med videokamera vårt. He he). Hva vi opplever!!?? …vi ler oss i hjel både store og små. Det vi ikke var klar over før i ettertid var at det var vår by som tre timer etter vi forlot den, er den som blir hardest rammet. Store 50 fots båter ble tredd på land rundt hele lagunen. Et forferdelig skue å se på nyhetene påfølgende morgen.
Vi kommer oss 14 timer unna stormen og ankommer Cairns på morgenen. Vi har booket hotell på forhånd og sjekker rett inn på et kjempekoselig sted. Nå står en av turens høydepunkt for tur. Morgenen etter skal vi nemlig ut å dykke på THE GREAT BARRIER REEF. Jørn har vel drømt om dette så å si hele sitt liv og nå er vi her. Vi legger i vei på klokka 7 på morgenen i en 70 fots båt med verdens hyggeligste crew. Jeg blir drillet i masketømming og utligning (har jo ikke fått surra meg til å ta det serfikatet enda), mens Jørn er sammen med de "tøffe" verdensdykkerne. Jentene får sin egen snorkleinstruktør og blir utstyrt med vester, masker og svømmeføtter ( Joycelyn er engelsk og Anna kommuniserer og ordner opp for både seg selv og lillesøsteren). Midt ute i havet ankrer vi opp …ikke en øy å se, men når vi ser utover vannet kan vi se revet i form av fargenyansene. Jørn er først uti, mens jeg venter litt for å se jentene vel av gårde. Joyceleyn signaliserer at de er kjempeflinke og det er de faktisk, i løpet av turen har de blitt nesten som to fisker. Så er det min tur. Jeg skal dykke sammen en fyr fra Canada og vår instruktør "Fabio" ( særdeles hyggelig fyr på 26 år med langt rastahår….Jiha !).
Dykket viser seg å være ny "verdensrekord " for oss. Vi har prøvd Hawaii, Thailand, Maldivene og Hvaler!!?? ( Jørn har vel hundrevis av flere dykk, men jeg for min del tror jeg kan egentlig kan slutte etter dette utrolige dykket!! ) Dette revet er fantastisk. Det fortjener sitt navn GREAT, rett og slett!! Ingen andre steder i verden finns det rev med så mange forskjellige koraller. De var så flotte at vi nesten ikke brydde oss om alle fiskene, skilpaddene, haiene og rokkene som svømte rundt oss. Det finns visst 1400 forskjellige koraller på dette 250 mil lange revet og det virket som vi så alle. Noen av de store vi så var opptil 2500 år gamle. De var blå, gule, grønne, små, store, kuleformet, horn aktige og noen så til og med ut som menneskehjerner (braincorals). Iblant alt dette flotte så vi i tilegg all ovenfor nevnte fisk. Jeg og Jørn avsluttet dykket omtrent samtidig etter cirka 50 minutter under vann. Da vi kom opp ble vi møtt av to døtre som var like oppjaget som oss. Vi fikk knapt tatt av oss dykkerutstyret før vi måtte ut å snorkle med jentene våre. De skulle vise oss alt de hadde sett. Vi tok med oss en livbøye ut på havet og ungene holdt seg fast i den mens de kikket ned på fisker og koraller. Revet rundt oss lå på 5 til 15 meters dyp, så med sikten vi hadde, så var det like gøy for alle snorklerne som var med. Jentene svømte blant napoleonsfisker, flatheads (en liten haitype), klovnefisk og store og små nemofisker i alle farger og størrelser. Etter dette fikk vi servert sjømat med norsk røket laks med etterpå følgende ost og kjeks. Og deretter var det på`n igjen for Jørn. Han tok dykk nummer to, og var like fornøyd denne gangen. Jentene og jeg ble kjørt inn til en sandbank midt i havet og lå og slappet av der. På turen inn til havna på kvelden så vi alle ut som rosiner etter å ha vært regelrett i vannet alle fire i 9 timer. På kvelden gikk Jørn bare rundt og gliste og fortalte ungene, at han hadde ventet på dette i 20 år, mens de bortskjemte ungene hans dykket på The Great barrier reef når de var 4 og 9 år ??!! Dette er helt klart en av våre beste dager ever. ÅÅÅÅ …vi er så lykkelige!
Dagen etter …vi skal ha litt kultur. Vi skal møte Aborginerne , de virkelige Australske menneskene som har vært og fortsatt er undertrykte. Den hvite australske befolkningen her er egentlig engelske straff fanger som ble sendt hit under kolonitiden på 1800 tallet og bosatte seg . Aborginerne er et bushfolk som fra den dagen den hvite man kom hit har blitt jaget, drept og undertrykt. I dag lever de litt her og litt der , men de fleste er ressurssvake og er preget av alkoholproblemer og dårlig sosial tilpassning. Vi gleder oss ,men Johanne er litt redd hun synes de ser skumle ut. Dagen er lærerik, vi blir satt inn i deres forferdelige bakgrunnshistorie og får en utrolig sympati med disse litt "underlige menneskene . Vi lærer om bushmedisin, kaster bumerang og spyd. Anna og Johanne tar malekurs og blir senere malt i ansiktet. De spiller for oss på deres instrument didgeridoo ,disse lange stokkene og det lyder flott.
Været er fortsatt ikke" perfekt", vi har blitt bortskjemte så når det ikke er strålende sol.. er det liksom dårlig vær tross 35 grader og noen skyer. (i Norge hadde dette vært supert vær).
Så ….hva skal vi nå finne på dagen etter ??? På spøkefullt vis sier jeg at jeg har sett de har Jungel Bungy her …. ..og før jeg vet ordet av det har Wilhelmsen booket og ordnet opp ( jeg klør meg litt i hode og lurer på når han begynte å bli så beslutningsdyktig) . Æreskjær som jeg er ,smiler jeg og ler ….så artig dette skal bli …sier jeg med et sikksakk smil om munnen. Vi rusler innover i jungelen og et lite vann og et "megatårn" åpenbarer seg.
Det beste i slike situasjoner er og ikke tvile finner jeg ut , så jeg legger fra meg alle løse gjenstander og begynner å klatre alle trappen opp til toppen (puh). Tappert vinker jeg ned til familien min på veien opp og later som dette er ..pice of cake ( inne i meg sier en stemme …bare jeg overlever dette, blir alt bra skal du se). På toppen ender jeg i kø og er nr 5 ut ( så som dere skjønner får jeg god tid til i titte utover verden!!!!) . Next Jumper : Cecilie… Jepp ..thats me! På med stropper og spenbånd . Jeg er klar og i alt virvaret oppgir jeg til og med vekta mi uten å nøle. Det siste Jørn sier til meg før jeg klatrer opp til toppen er at …Cilie, detta ekke stedet å trekke fra et par kilo på vekta altså ( akkurat som om jeg pleier å gjøre det jo !) Når jeg står på stupet er tankene mange , men min stolthet overgår alt og jeg tar regelrett og stuper ut i det. Jeg kan si at de første 2 sekundene (og de var lange) så jeg døden i hvitøye !! Det er min nærmeste døden opplevelse og jeg skrek visst som en voksen mann… …men gud så kult når jeg først kjente strikken strammet. Et adrenalin kikk uten like og etterpå hadde jeg et like stort "glis " som Jørn pleier å ha. Full applaus når jeg blir innhentet av båten fra alle tilskuerene ….he he …detta var moro. Jørn er nestemann, han nøler ikke og hiver seg uti …alt vi hører er et stort rungende : JOHO !!!! En fantastisk dag som vi har på video….. Som de uansvarlige foreldrene vi er , gir vi Anna tilbud om å hoppe , men hun takker pent og høflig nei og sier det er bedre å vente til man er 12 år. Fornuftig jente det….
Vårt fantastiske opphold i Australia nærmer seg slutten. Vi ordner oss et innenlands fly og kommer oss fra Cairns til Brisbane. Brisbane er en hyggelig by med et gediget badeanlegg og en stor grønn park midt i byen (South Park). Det er laget som tropiske øyer med ekte sand og bryggeanlegg,. Området er for alle og det er gatemusikkanter, lekeplasser , spisesteder , Joga treninger( jeg var med i en joga gruppe) og butikker, altså noe for en hver smak. Vi tilbringer dagen der og bare slapper av.
Vi avslutter vårt opphold her i fantastiske Australia med et besøk i Australia ZOO , Steve Irwing , The Crocodile Hunter sin dyrepark. Dyrepark og dyrepark…det er egentlig en svær luksushage hvor alle dyra er innlosjert på suiter. Et fantastisk sted hvor man kommer tett innpå alle verdens dyr. Vi var i kenguru land og hånd matet de, jentene holdt koala bjørner og papegøyer. Tigerne rullet rundt en meter fra oss, mens krokodillene var overalt bare et gjerde ifra oss. Krokodiller var jo Steve Irwings mission her i livet ( han døde av å ha blitt stukket av en piggrokke i hjerte i 2006 ) og parken innehar all verdens store og små krokodiller . Vi avslutter dagen med Steve`s berømte Croc Show , en stor amfi som tar 10 tusen mennesker . Showet har svære boa slanger, flygende papegøyer over hodene våre, elefanter ruslende rundt og selvfølgelig et gedigent Croc show hvor en kjempekrokodille blir håndforet hoppende metervis opp i været med sin store kjeft. En perfekt avslutning for både store og små.
Om Australia har innfridd ?….et stort rungende JA fra hele familien , makan til land finnes ikke. Her kunne vi fint ha vært en måned til, det er en stor eksotisk sydhavsøy som har alt fra storby luksus, hvite strender, bush, jungel., et dyreliv som er mangfoldig (og til tider skremmende skummel) og alle verdens aktiviteter servert på sølvfat. ….og som Australienserne sier hele tiden : No worries!
Hit skal vi igjen det er det ingen tvil om. Vi tar farvel med midt beste opphold så langt (bortsett fra dykkingen holder Jørn og Johanne fortsatt en knapp på Thailand, mens Anna holder en knapp på begge ).
SEE YA LATER ALLIGATOR!!!……..
Vi reiser videre til Fiji........
- comments
maja Good morning AMERICA!!! Jeg må jo få lov til og si at du slutter ikke og overraske. Først så publiserer du bilder av deg selv i bikini in CYBERSPACE og så hopper du i strikk..... Imponerende:)Det er fortsatt veldig moro og lese alt du skriver. Du er flink!!! Og alle land burde ansatt dere som ambasadører, siden fristelsen til omtalte land blir stor... Gleder meg veldig til dere kommer hjem:)Nyt amerika og besøket deres... Klem
Tonje Hei hei Dette var så artig å lese. Jeg har akkurat kommet over bloggen deres og vi er en familie på 4 som tar noe av samme turen. Vi var I Airlie Beach samtidig med dere. Der i mot reiste vi ut av Airlie Beach dagen før syklonen traff, fordi camping eieren ville stenge av og anbefalte oss og komme oss unna. Vi reiste da sørover. Lykke til videre med turen deres. Hilsen Tonje, Ole Petter, Christopher 11 og Ole Alexander 3
Anette Herlig .... jeg er tilbake i australia igjen ... bare elsker dette landet, man får det "iblodet" Fantastiste skildringer du skriver, jeg vil også dykke i GBR ... ihvertfall nå! God tur videre, kos dere med Anne & Co i Hollywood :) Nå snakkes vi snart .....
Sivert og rsten av fam. Poppe En god klem fra Sivert til Johanne igjen, han vil også gjerne dykke slik :-). Vi andre sier - eller - hva skal man si??? Ses snart!
Monica Ser ju ut som det skulle kunna vatt trlgeivt de de4r!Sje4lv var jag pe5 kaptensfest med vendelsjf6ff6reningen pe5 slottet i lf6rdags. Undrar om det var ne5t med e4rtsoppan de4r, ff6r jag blev ordentligt sjuk pe5 sf6ndan. Be4ttre idag dock, hoppas kunna joppa imorrn./ L