Etter Varanasi dro vi videre mot en by som heter Dehradun og som ligger ved foten av Himalaya.
Sunny er godt kjent her da dette er byen han studerte i 4 år.
Dette er en by som skulle være mye roligere en alle de andre byene vi har vært i og det så vi på som en behagelig avveksling. Turen skulle ta 8 timer med bil, men når Highwayèn får Tæsseveiene til å virke som rene autostradaer tar ting tid.11 timer og vi var fremme. Dere tror vel alle at dette er rene pinselen, men det er det faktisk ikke. Turen på landeveien har mye å by på …vi så brått en stor
elefant som lå død midt i veien, ville påfugler, hjemmelagde traktorer, atter en gang lastebiler (jeg blir ikke lei av å beskue disse rare dingledangbilene) og bønder som aldri har sett hvite mennesker før. På en rasteplass skulle vi ta oss litt mat (har begynt å bli litt smarte nå , kjøper med en ekstra Pizza til dagen derpå når vi er så heldige og finne Pizza Hut) når vi åpner pizzaesken kommer det en apekatt og prøver å stjele den, men spiselig mat voktes med livet av undertegnede så lokket blir straks smekket igjen og det blir bare en Pepsi boks som går tapt. Apekatten spretter opp på taket og nyter sin Pepsi boks med den største selvfølgelighet.
Vi finner et billig hotell, helt greit til 340 kr og sovner alle sammen helt utslitte.
En ny dag kommer og vi er klare . Første stopp er Sunnys College ,hvor vi alle blir invitert inn i huset til Sunnys Professor. Der blir vi servert kaffe/te og hjemmelagde indiske kaker (og jaggu…Jørn spiser igjen). Vi hygger oss og føler at Sunny synes dette er kjempe stas å få vise oss dette. Og vi syns det er kjempestas å bli invitert.Videre drar vi til Dalai Lamas Tempel og det er flott. Blad gull, buddaher og bønnehjul.(slik som i filmen til Eddy Murphy og the Golden Child).
I dette området av India så er det buddhister fra Tibet som dominerer. De er alle flyktninger men ser ut til å trives i dette området. De har bygget masse skoler og templer og overalt løper det små artige munkebarn. Det virker også som disse menneskene er mer vant til å se utlendinger og de lar oss gjerne få komme inn på både skoler og templer. Resten av dagen farter vi litt rundt og får ett godt inntrykk av at dette er begynnelsen av verdens største fjellkjede. Blant annet så kjenner vi igjen de lange tauene med masse flagg som de har hengt opp overalt for å hedre sine guder. Over hele byen så har vi flott utsikt utover daler og fjell og vi ser også her en av elvene fra fjellene som til slutt ender opp som Ganges. På en av stedene tok vi en taubane som gikk ett stykke opp i fjellene og nøt utsikten derfra. Bestemor synest det var kjempeskummelt. Valget mellom å stå nede alene sammen med en skummel munk eller bli med opp endte med at hun trosset sin høydeskrekk og ble med.
I morgen skal vi enda lenger opp til en by som heter Mussori. Ved denne byen så grenser fjellene både til Kina og Tibet og her skal vi kunne, på en klarværsdag, både se deler av den kinesiske muren og Tibet.
La meg fortelle litt om sanitærforholdene i India. Ved ankomst ble vi presentert for disse avlukkene med bare et hull i bakken, og etter noen dager i India innser man faktisk at de er bedre en møkkete toaletter . Det å fortelle Lille Kari at hun ikke skal ta på toalettsetet og faktisk helst sitte i hockey er en kunst. Hun har faktisk blitt ekspert nå på å stå å tisse ned i disse hullene og for mor er dette mye mye rensligere. Toalett papir er ingen selvfølge og dette må man ha med seg eller kjøpe på de stedene det jobber "dodamer".
Dog renslig er det ikke, flere ganger har man kommet ut av disse avlukkene med ekskrementer på skoene, men må man så må man. Toleransegrensen er strukket langt.
Vi blir alle beglodd hver eneste dag, mopeder som farer forbi holder på å rase inn i kuer, biler og kameler når vi står i kø og de plutselig ser seg til siden og oppdager oss, den hvite mann!
Dog er det Anna og spesielt Johanne som trekker til seg den største oppmerksomheten og i den anledning har vi opplevd en artig hendelse…og JA ,den er helt sann.
Vi rusler en dag rundt på et skogbruks museum i Dehradun, et fantastisk flott område med et stort slott. Det er veldig mange mennesker overalt, biler, lys, matstasjoner etc…vi blir fortalt at et filmcrew er der for å ta opp en film. Vi titter rundt på noen museum, da plutselig en voksen herremann kommer til meg og presenterer seg som Bollywood Director. Madam, lovely Children..could i please have them in my movie, Jeg blir paff og roper på Sunny. Han kommer til unnsetning og praten dem i mellom går i rasende fart på indisk. Før jeg vet ordet av det er vi på vei inn på filmsettet.
Flere kommer til og alle prater i munnen på hverandre på indisk. Plutselig er barna booket inn på to dagers filming i Dehradun og en dag i Dehli, men som Sunny prøver å forklare et overivrig filmteam går ikke dette, vi har ikke tre dager til rådighet. Etter mye frem og tilbake får vi beskjed om at det er alt eller ingenting. De vil gjerne ha med våre barn, men for filmens skyld må de være tilgjengelige i 3 dager .
Bollywood drømmen blir brått knust for Anna og Johanne(kanskje like greit i og med at de er så sjenerte at de nesten ikke tør å si hei til inderne engang). Etter denne hendelsen er selvtilliten på topp hos begge jentene og begge er nå sikre på at det er skuespiller de virkelig vil bli!
En ny dag starter i India, i dag går ferden opp til fjellene, nærmere bestemt Himalaya fjellene.
Etter en forferdelig svingete biltur oppover fjellsidene, til 2500m, åpenbarer et himmelrike seg. Dagen er litt tåkete, men opplevelsen flott allikevel. Fjellufta gjør godt på oss barka nordmenn og dette er virkelig avslappende, stille og rolig. Vi besøker et fossefall, ser over til Tibet og avslutter med et marked og får shoppet litt (nok en gang går tankene til Tante Lena). Vi ser snøkledde fjelltopper opp til 7800 m høye og etter sigende skal vi kunne se til Kina, men i dag tillater dessverre ikke været dette.
Vi innser nå at våre opplevelser i India er på hell. I morgen returnerer vi til Dehli for å dra til Hong Kong på fredag. Da har vi totalt tilbakelagt 380 mil i bil, snaue 80 timer uten at det har gjort noe som helst. Vår bilferd gjennom India har vært fantastisk interessant. Alt vi har sett fra bilen har vært som en eneste lang dokumentarfilm.
Neste stopp Hong Kong, vi prekæs!!!