Vår store reise tar oss videre til den hellige byen Varanasi.Varanasi er den helligste av Indias 7 hellige byer og det sies at det oppholder seg en halv million pilegrimer her til enhver tid.
Et bad på Ganges floden anses å være rensende (Ja de kan få sagt det) og hver dag bader det tusenvis av pilegrimer i troen på at det skal vaske bort deres synder og gi dem et bedre liv.
Mange gamle mennesker kommer også til Varanasi for å dø, for deretter å bli brent ved Ganges.
Asken deres blir deretter spredd utover floden. Dette var ting vi hadde lest oss til i forkant av turen og som vi håpet å få oppleve noe av. Hørest muligens litt rart ut, men dette er Indias kultur og det er jo spennende å få med seg.
Bilturen hit tok 10 timer og her må man bare berømme våre to suverene barn som tar det hele med godt mot. De traller og synger mamma mia sanger, tegner og tar alt med et smil.
Jørn, bestemor og jeg er stolte av slike praktbarn.
Vi ankommer Varanasi 19.00 om kvelden og skal til å sjekke inn på et forhåndsbestilt hotell, men nei….mørkt, skummelt, rått og ekkelt. Vi drar på leting etter et nytt, og vips….så har vi sjekket inn på et av Indias flotteste hoteller. Det koster flesk, men barna fortjener litt armsleng med swimmingpool og gode hoppesenger.
Hva vi skal oppleve dagen etter er det foreløpig ingen som vet da vi synker ned i våre store himmelsenger og føler oss som kongelige.
Morgenen starter med en aldeles nydelig frokost med dansk rugbrød til og med. Barna bader, spiller crocket og koser seg. Sunny og vår nye sjåfør Sun J ( "Shaker" vår gamle sjåfør måtte returnere til Dehli da hans svigerfar brått døde) henter oss og tar oss med ned til floden Ganges.
Vi tror vi er forberedt på hva som venter oss, men den gang ei…
Etter å ha ruslet 5-600 meter gjennom noen trange gater, med mengder av salgsboder, rickshaws, kuer, aper og biler så åpenbarer Ganges seg. Det er en litt rar følelse, noe magisk som menneskene rundt oss forguder. Jeg tror vi alle blir høytidelige og føler respekt for de rundt oss. Vi leier en båt (Indias svar på den norske Eka) med en roer og legger i vei ut på floden. Det er vindstille, solen skinner, i motsetning til livet på land, så er dette virkelig rolig og behaglig.
Sunny forteller oss om hellige plasser, ritualer og templer. Vi er veldig spente.Vi har jo hørt at de brenner lik ved floden, men tror vel ikke at vi kommer til å se dette nå, midt på dagen.
Vi snakker sammen på norsk og våger ikke å spørre Sunny direkte om dette. Da vi har rodd litt lenger opp elva så ser vi masse røyk overalt langs elvebredden, og vi blir fortalt at dette er, nettopp, begravelsesritualer. Etter hvert ser vi faktisk mengder med avdøde, innpakket i forskjellige stoffer, blir båret ned til elvebredden, vasket og deretter lagt på bålet. Kvinner i røde kleder, menn i oransje. Etter hvert når vi kommer nærmere ser vi faktisk levninger av mennesker som stikker ut av bålene!!?? Vi prøver å skjerme barna så godt vi kan og fokuserer på det flotte været og den magiske stemningen. På roturen tilbake til utgangspunktet vårt kommer dog det største sjokket. Før vi vet ordet av det kommer en barnekropp, jeg antar 6-7 år, flytende, helt oppblåst, 3 meter fra båten vår. Om det var en liten jente eller gutt vet vi ei…vi ble mest opptatt av å be jentene holde for øynene slik at de unngikk å se dette. Noe vi heldigvis klarte. Barna tok dette også veldig bra. Derimot min groteske mann hev seg over kameraet og rakk å ta ett par bilder. Disse egner seg dog ikke i albumet vårt!!?? Spesielt interesserte får ta kontakt når vi kommer hjem.Sunny forteller at dette er helt vanlig. Barn blir ikke brent da de kommer rett til himmelen ved å sendes rett ut på Ganges uten kremering.
Dette er sterkt...jeg har ikke ord for hva slags følelser man sitter igjen med. Med all respekt, dette har vært en stor og spennende opplevelse vi aldri kommer til å glemme.
Dette er kultur og religion og vi prøver så godt vi kan og fordøye det. Etter dette dro vi på en museums tur og deretter tilbake til vårt trygge flotte hotell.
Til alle dere der hjemme i det kalde Nord….( Hvor kaldt er det forresten?? Har kanskje glemt å nevne at vi har 25 grader her) For dere høres vel dette helt forferdelig ut, men faktum er at det er fryktelig spennende og interessant. Det ene øyeblikket tar det andre og det vi opplever er ting vi kommer til å huske resten av livet. Vi føler oss veldig heldige som kan ha med barna våre og oppleve dette.
Til avslutning: Tante Lena min lille frika tante. You are always on my mind…enhver salgsbod jeg ser her (og det er mange) så tenker jeg på deg. Du hadde gått BANANAS…synd vi ikke har så stor bagasjeplass ellers kunne vi ha handla mengder.
I morgen tar vi en dag fri fra kaoset og blir på hotellet for å bade og kose oss før turen igjen rettes mot Agra og Dehli.
Vi prekæs