Profile
Blog
Photos
Videos
Etter mer enn to uker i et helt fremmed land, aer det mye aa skrive om.
For at dere skal klare aa henge med meg naar jeg skriver om den lokale valutaen, saa er maaten aa regne paa meget enkel. Enten saa deler man summen paa 5. F.eks: 100baht/5=20kr. En annen maate aa regne paa er: aa fjerne den bakerste nullen, og gange tallet med to. F.eks. 100 baht, fjerne bakerste null. Da har man 10. Saa ganger man det med to, og da har man 20kr. Matematisk ser det slik ut: 10(0)*2=20kr.
Nok matte for denne ferien.
En vannflaske (0,5l) koster mellom 5-30 baht (1-6 kr), og en middag varierer mellom 30 baht til norske priser (6-500kr).
Stort sett bor jeg saa billig som mulig. Dyreste stedet hittil kostet 390 baht per natt, og billigste koster 100baht.
For aa gi dere alle et inntrykk av verdensvante Alex, saa velger jeg en historie fra mine foerste to timer i Thailand.
Jeg landet paa Bangkok International Airport, og alt gikk fint for seg. Jeg saa skiltene med baggage paa, og gjorde som doed fisk alltid gjoer: foelger stroemmen. Jeg fikk min bagasje, og gikk smilende videre mot bussen jeg skulle ta til Kao San Road, som min venn Svein Arild hadde sendt mld om at jeg skulle gjoere.
Jeg spurte litt rundt, og fikk raskt vite at det ikke gikk noen buss dit lenger. Jeg ringte da til Svein Arild, og han sa: "Jo. det gjoer det", jeg sa: "nei, det gjoer ikke det", og slik holt vi paa et par minutters tid...
Jeg forsoekte aa finne en annen maate aa komme meg dit paa, og fikk informasjon om at det gikk et tog til et annet sted som jeg kunne ta bussen videre fra. Mhmmmmm.... Tror du jeg var klar for det...? Nettopp!
Jeg ringte Svein Arild nok en gang, og han sa at de folkene ikke har peiling paa hvilke busser som gaar hvor. Jeg syntes det hoertes merkelig ut at folk som jobber med salg av bussbilletter ikke vet hvor man skal ta bussen fra eller til, saa jeg spurte ved den siste skranken (jeg hadde allerede spurt ved 7 av skrankene), om det gikk en buss til SKao San Road. Med et stort smil om munnen svarte damen: "Yes sil, you go down, light, left... Wait, and bus come".
Saa da satt jeg der, helt alene og kjente at mine 30 sekunder uten air-con allerede hadde satt sine spor. Etter hvert kom det en og annen person som satte seg ned. Bussen kom bare 15 minutter senere, og jeg gikk blid som en smoerbukk inn og satte meg ned. Jeg bestemte meg for aa hoere om det var flere som skulle til Kao San Road, og oppdaget at jeg var den eneste utlendingen paa bussen. Jeg lukket da oeynene, og ba en stille boenn om at jeg naa var paa veg til Kao San Road... Helt rett, det var vi ikke... Dette var nemlig shuttle-bussen som fraktet arbeidere (og en groennskolling paa tur) rundt omkring paa flyplassen. Saa som jeg sa: der satt jeg...
Etter ca. 40 minutter med sightseeing kom vi til min store lykke til en busstasjon i tilknytning til flyplassen. Jeg hoppet ut fra bussen, og gikk med selvsikre skritt mot billettluken, mens jeg formulerte en setning paa engelsk som ikke kunne slaa feil: "Hello sir! Do you know where the nearest minibank is?". Hahahaha... Minibank... Engelsklaereren min hadde gitt meg gjensitting 1 time hver dag i et aar for den feilen... Jaja! Det hadde ikke hjulpet stort om jeg hadde sagt ATM, for det var ikke en levende sjel som kunne engelsk p[ busstasjonen. Den var nemlig lokal, og turister som kom til flyplassen var sjelden innom en avsidesliggende bussholdeplass som de ikke trengte for aa komme seg inn til Bangkok sentrum...
Etter rask tankegang fra Svein Arild, saa fant vi ut at det var lurt at hans Thailandske kone (Kyria), kunne thai... Saa etter fem minutter, saa satt jeg i en minibuss sammen med 11 andre (alle thai selvfoelgelig) som pekte og fniste mens de vekselsvis saa mot meg og hverandre.
2,5 timer etter landing var jeg endelig fremme paa Kao San Road (trodde jeg). Dette var nemlig en eller annen statue som de hadde kjoert inn til. Jeg maatte derfor sette meg inn i en taxi, som kjoerte meg til Kao San Road (paa 50 minutter) der Svein Arild og Kyria stod og ventet. Jeg steg endelig ut av taxien, tok bagasjen paa ryggen og gikk mot Burger King der de ventet. Fra min side var det noen som sa: "Hello sil!". Jeg lurte paa hvem dette kunne vaere, og snudde saa til siden for aa se: "Massaaaaaaaaaaage...???" kom det fra 6 jenter (tror jeg) som alle hadde haapefulle uttrykk i ansiktet. Jaja... "Velkommen til Bangkok" tenkte jeg, mens jeg gikk videre mot min destinasjon (3,5 timer etter landing): Svein Arild og Kyria.
For aa gjoere historien komplett: jeg kunne tatt taxi til Kao San Road for 350 baht...
For aa kort oppsummere mine to uker:
Massasje koster ca. 200 baht for en time, Ko Phi Phi er en veldig fin oey med mye festing og fulle folk som tror de kan sloss, det er ikke lurt aa tute paa mafiaen, Thailand er ikke overforforbrukere av veiskilt, de kjoerer paa venstre side av vegen, og giret er ogsaa paa den siden, man moeter nye venner hele tiden, vannet er nesten like varmt som lufta, du maa prute, du maa huske aa ha toalettpapir i handbagasjen, hvis du ikke liker aa svette saa hold deg vekk fra soer-oest Asia, +++
Flere historier kommer, men dette er vel nok for denne gang.
- comments
Broder`n Helt rått å lese...hehehehe:-) Det er sånn man lærer......høres ut som du har det morsomt og at du snart mestrer språket:-) hehehe.... Kos deg videre bror......Ta vare og gleder meg til fortsettelsen av historiene dine....much love....:-)
Kirsti dette er fantastisk Alex! Gjett om du virkelig gjorde en flott og solfylt høstdag enda litt bedre! JA det er sol og over 20grader.. jeg lyver faktisk ikke! God tur videre, gleder meg til neste lesning....!
Anne-Britt Herlig, en fantastisk historie. Trengte den latteren en fredag ettermiddag. Hadde vært greit om du hadde sinnlegg 1-2 ganger pr. uke. Ser deg for meg. Kos deg masse videre. Kjempeglad i deg. Stooor Klem
Pacey Hva var det jeg sa! Toalettpapir i sekken. Og antibac. Og klenex. Og Ibux. Og vannflaske! Mange klemmer fra Pacey, Eirik, Pia og Lille. Og minibank? Minibank? Cash point. ATM. Cash dispenser.
Rainer & Mimmi Hei Sander, fikk du ikke blomsterkrans når du lander på Bangkok International ? Mimmi og jeg hadde det morsomt når vi leste om ditt forsøk å komme til Burger King i Bangkok. Her er det lørdag, de lovet nesten 20 gr og sol, men det blir 12 gr og tåke. Har vært i Tøcksfors og minnet om vår tur til Säffle. Vi har ryddet terrassen for vinter (dessverre), selv om vi ikke hadde sommer iår her nede på Østlandet. Vi gjelder oss på dine vegne, men vi savner deg. Som engelskmenn sier: Take care ! P.S. Har kjøpt meg ny laptop; blir tilkoplet nettet 07.10. Så kan jeg følge deg daglig.
Laila Lillestrøm Hilsen fra vaskedamen til bestemoren din :o) Høres ut som du er i samme Thailand som vi var i, slapp av det blir bedre,...... dette er den beste måten å lære seg å bli tålmodig på....jeg bestod ikke den prøven :o) Fortsett å kos deg på turen, høres ut som du har det fint. Husk å passe deg for de fine damene med adamseple.... Min mann hadde virkelig draget på de.... :o) Vaskehilsen fra Laila :o)
(red.) Hehe! Sommeren i Norge likner mye paa den jeg har her i Thailand foreloepig. Ikke en dag uten regn foreloepig... Det er en fin tid aa oppleve innlandet paa, saa har stort sett vaert vekke fra kystomraader i denne perioden. Brodern: takk for det :) Kjente behovet for aa friske opp engelsken en smule naar nivaaet var saapass lavt, men mye har skjedd paa en maaned. Naa vet jeg hvor "minibankene" er, saa jeg slipper aa spoerre etter dem ;) Kirsti:fine hoestvaersdager er noe av det beste vaeret Norge har aa by paa. Solfylt kjoelighet med pledd og eple/kanel te :) Mor: det har ikke helt blitt et innlegg per uke, men det kommer veldig snart et nytt et ;) Pacey: Er ikke spesielt stolt av engelsken der nei. Lynkurs naar jeg kommer tilbake mottas med stor takknemmelighet ;) Innholdet i sekken er oppdatert etter et par febrilske letinger etter gode alternativer (etter min mening, saa er bide absolutt ikke et godt alternativ). M&R: jeg letet etter damene med blomsterkrans og miniskjoert, men det var traffic-jam i Bangkok da vi landet, saa de rakk ikke frem i tide. Jeg fikk heller et surt blikk fra passportkontrollen da jeg hadde glemt aa fylle ut et par av punktene paa visaet... :) Laila: takk for det :) Hehe... Innimellom er det vanskelig aa avgjoere hvorvidt taalmodighetsproevelsene her er stoerre enn de jeg hadde som laerer paa Tiurleiken. Hvor i Thailand var dere? Tidvis er jeg nok litt for taalmodig, men det soerger ihvertfall for at folk ikke snur ryggen til meg naar jeg snakker med dem (erfaringsmessig en reaksjon naar man hever stemmen i en diskusjon). Riktignok har vesten satt sitt preg paa de mest turifiserte stedene i Thailand, saa der er det naermest noedvendig aa oeke stemmeleiet to hakk ved visse anledninger :) Katoyene blir lettere og lettere aa oppdage, men noen av dem er umulig aa se at er det foer noen av de lokale prikker deg paa og advarer/informerer deg :) Takk til alle for kommentarer. Skal gjoere mitt ytterste for aa oppdatere bloggen litt hyppigere fremover. Et bilde eller en oppdatering poaa hvor jeg er i verden skal jeg faa til en gang i uken.
Laila Hei igjen. Du spurte hvor vi var, vi var i Phuket, tror det var Pataya beach. Men vi var ofte på Patong Beach på kveldene, det er der det er liv, syntes vi. Fikk sms fra Rainer om at jeg skulle sende deg en meld på hvor du kunne få kjøpt t-skje. Regner med at slikt bør de ha i suvernibutikker eller boder der de selger alt mulig rart, de er det jo noen av. Ellers er jeg veldig glad i diamanter og den slags om du ikke skulle finne noe t-skje :o) er rund i kantene vet du :o) Du har vært flink til å ta mange fine bilder, morsomt å se hvor du har vært. Synte du det var fint i Ankor Wat? Kos deg videre i det fine og varme været, har er det tåkete i dag og ikke så koselig, men inne er det fyr i peisen, det er koselig da :o) Kos deg videre, klem :o)