Ventetiden er over!

For aa begynne med det siste forst. Naa har vi vaert i Cancun i nesten 1,5 uke og ventet paa et brev i posten. I dag begynte vi aa bli lei av aa vente, og ved hjelp av google translate og en ordbok skrev vi en lapp som vi leverte til de paa postkontoret. (de kan overhodet ikke et ord engelsk). Der stod det: Hei jeg heter Aleksander Hellesfjord. Jeg venter paa et rekommandert brev fra Norge. Kan du vaere saa snill aa dobbeltsjekke om det har kommet? Det er sendt til denne adressen: og saa adressen vi fikk naar vi var der for nesten 3 uker siden. (Da fikk vi hjelp av en hyggelig mexikansk dame som vi (trodde) kunne engelsk).

Damen paa postkontoret leste lappen to ganger og saa lo hun og ristet paa hodet. Adressen vi fikk i utgangspunktet var feil. Den eksisterer rett og slett ikke, saa brevet vil aldri komme. Hvis det mot formodning skulle ha kommet ville vi likevel aldri ha faatt det utlevert, fordi vi ikke hadde fylt ut et skjema paa forhaand. Saa det betyr at ventingen vaar har vaert helt forgjeves, litt kjedelig men vi er likevel glade for at vi kan reise videre i morgen tidlig, og vente paa brevet i en annen by senere en gang.

De siste dagene har temperaturen ligget paa 26-30 grader og sola har stekt dagen lang. Vi har benyttet tiden til aa bade og sole oss paa stranda og utforske mer av byen. En dag gikk vi til en park Helene fant paa et kart. Det er en park hvor meksikanere flest trener, men det er ogsaa rikt dyreliv og mye aa se der. Aleks hadde ikke gaatt mer en to skritt innenfor porten for en gul slange krop 10cm foran taerne hans. Det gaar smaa veier i hele parken og paa begge sider er det helt tett skog som gir litt ly for sola. Det forste vi kom til var en dam med mange skilpadder. De laa paa land aa solte seg, men ploppet ut i vannet saa snart vi kom forbi. Vi ble staaende aa se paa de en stund, der de svomte rundt og plutselig saa vi noe storre som svomte litt lenger ut. Da det kom naermer saa vi at det var en liten krokodille! Det var goy aa se, og var klart hoydepunktet i parken! Videre saa vi mange fargerike fugler, men dessverre ingen skorpioner eller iguaner som vi hadde haapet paa.

Iguaner har det vi forresten sett endel av, ettersom de liker veldig godt aa sole seg i sanden ved stranda.

Middagene har vi stort sett spist i parque las palapas som ligger 2 min aa gaa fra hostellet. Der er det alltid liv og rore og dermed et artig sted aa tilbringe kveldstimene. Der har de ogsaa smaa vogner hvor e selger marquesitas, en slags dessert bestaaende av noe som likner paa en kromkake som er brettet sammen og fyllt med nutella og revet salt ost. Det er litt spesielt, men faktisk veldig godt! Det beste er likevel de mange matbodene som ligger side om side. De selger alle mulige typer meksikansk mat, som f.eks 3 taco med valgfritt fyll til 25$, og salbutes, empanadas og pozole, og endelost mye mer.

En kveld vi kom slentrende som vanlig var det slaatt opp et telt over hele plassen, og det var fullt av folk. Sikkert 800-1000 var samlet, og fulgte showet paa scenen med musikk og dans. Det mest spesielle var likevel det mange langbordene som var satt opp bakerst paa plassen, med en mange meter lang kringleliknende kake paa. Dette var den 6. januar og vi fant ut at dette er maaten mexicanerne feirer at de 3 vise menn kom med gavene til jesusbarnet. (Vi fikk gave av Haakon denne dagen ogsaa- takk Haakon!) De aapner gave og spiser denne kringlekaka som de ha puttet smaa plastfigurer inni. Akkurat hva det skal vaere godt for har vi ikke helt faatt med oss enda. Det var en fin kveld.

Ellers har vi tilbragt noen timer paa drommehostellets takterasse, hvor aleks ogsaa tok aarets forste utepils! Vi har ellers vaert til fots rundt mesteparten av downtown cancun, og begynner aa fole oss kjent her naa. Egentlig kjent nok. Saa vi er veldig klare for aa bevege nesen nedover mot Tulum i morgen tidlig. Hvor lenge vi blir der er forelopig helt aapent, vi faar se hva tiden bringer.

Hilsen Aleksander og Helene