Profile
Blog
Photos
Videos
San Pedro la laguna 2
Dagene har har stort sett gatt med i a laere spansk sa godt vi kan. 1 til 1 undervisning viste seg a vaere ganske toft i lengden, hvertfall for oss som ikke har vaert pa skolebenken pa en stund! Men det var veldig laererikt og goy, en fin mate a finne ut mer om guatemala pa var det ogsa, da det ble mange ¨samtaler med laererne.¨De var heldigvis stort sett forstaaelsesfulle og humoristiske, sa det hele ble veldig lite skummelt. I tillegg til 4 timer undervisning om dagen fikk vi endel lekser, sa det ble mye konsentrasjon hver dag! Pa torsdag var vi faktisk ganske slitne i hodet, sa det er tydelig at de sma gra er trimmet mer enn normalt na, men da var det bare to dager igjen og bare a sta pa!
Hvor mye spansk vi kan snakke etter disse fa dagene gjenstar og se, men det er ingen tvil om at forstaelsen har okt betraktelig. Og det har ogsa lysten til a laere mer! For selv om man kommer seg greit frem med et smil, enstavelsesord og kroppssprak, har vi savnet litt a kunne snakke med de lokale pa plassene vi besoker. Forhapentligvis har disse dagene gjort at vi kan komme litt naermere inn pa menneskene vi moter undervis.
Ved siden av spansken gikk det mye tid til a nyte god mat, spille kort og se oss rundt i byen. Og pa grunn av vedvarende mageproblemer var vi en tur oppom den lokale legen. Han snakket heldigvis godt engelsk og tok en full sjekk med feber, blodtrykk, orer og mage.. det forste han sa var ïts ¨bad...¨. Han forklarte at vannet menge steder er sa darlig at du kan bli syk av a spise av noe som er vasket opp i springvannet, og vi ble anbefalt a pusse tenner i springvann. Etter sjekken fikk vi noen tabletter som skulle tas i en uke. Ca. 150 kr tilsammen var det verdt da tablettene virket etter en dags bruk!
En kveld sa vi en dokumentarfilm fra borgerkrigen i guatemala. Vi hadde jo hort om den fra for, og visste litt om arsaken, var det vondt a hore om mange av de brutale tingene som foregikk. Bland annet at politiet som stottet regjeringen mot geriljagruppene holdt smabarn i beina og knuste hodet deres mot husvegger for a spare pa kulene. Selv om det heldigvis er noen ar siden den var over, er det tydelig at landet ikke er helt pa beina igjen. Det er plaget av mye korrupsjon, sa mye av pengene kommer aldri befolkningen til gode. Regjeringen virker stort sett lite populaer blandt de vi moter, og en kar fortalte oss at det er ca.2% steinrike, 8% middelklasse og 90%fattige i guatemala. Var noyaktig dette er vet vi ikke, men inntrykkene man far nar man ser seg rundt litt utenfo byene tyder pa at det ikke er sa langt fra sannheten. Og selv om fredsavtalen er undertegnet er landet fortsatt plaget av gjengkriminalitet og vold fra mennesker som ikke har noen ting. Dette er ogsa grunnen til at turister ikke bor ga alene pa veiene rundt atitlan eller opp til vulkanene. Noen steder anbefaler de at du har med en lokalkjent guide og to politi eller sikkerhetsfolk. Ta buss pa dagtid er ogsa en tommelfingerregel.
Men selv om det har vaert og er sa mye vondt som har skjedd med mennesken som bor her, blir vi slatt av hvor apne og blide de er hele tiden. Om klokka er 5 pa morgenen eller 12 pa dagen blir du alltid mott av et blidt Hola! uansett hvor du gar. Hvis de i tillegg skjonner at du snakker ¨pocito español¨er de i fyr og flamme. I tillegg er naturen vakker og vulkanene gjor det hele enda mer spesielt. Guatemala er uten tvil et veldig spennende og rikt land pa sin mate, og vi trives veldig godt!
Den nest siste dagen bestemte vi oss for a ga til en del av byen som vi ikke hadde vaert i for. Den var stort sett ganske lik resten, men ferre sprakskoler og flere lokale. Aleks og Henrik fikk seg en litt ubehagelig overraskelse da en tysker som oppforte seg som om han eide hele verden begynte a banne og rope etter de. Vi skjonte aldri hva som var problemet, men bare gikk var vei. Noen mennesker fortjener a vaere i fred..
Sa var det siste dag pa skolen, og etter pugging og atter pugging var det tid for et litt trist farvel med rektor og laererne vare. De ordnet med shuttelbuss til oss til Antigua for bare 10Q mer enn chickenbusen kosta, og vi sparte en god del tid sa da gjorde vi det. Pa veien mot Antigua kjorte vi rundt endel av innsjoen og over sma kronglete veier over fjellet. Veikvaliteten varierer veldig, men den er stort sett ikke verre enn norske fjellveier. Stort sett. Men det er ofte smalt og bratt ned, og sjaforene tenker seg ikke om to ganger for de kjorer forbi, gjerne midt i en sving i oppoverbakke. Det gar stort sett bra men vi har hatt hjertet i halsen et par ganger.
A kjore buss her er ellers en opplevelse i seg selv. Det er sa mye a se pa overalt. Det forste man legger merke til er landskapet. Store gronne aser eller sma fjell og bratte skraninger. Her og der en vulkan som skiller seg ut paa grunn av sin spisse fasong. Nar man har sett seg litt mett pa det fascinerende landskapet begynner man a legge til hus og folk, og soppel. Overalt i veikanten ligger det slengt. Det kommer av at man ma betale for a bli kvitt sopla si, og da er det enklere a slenge den ut av bilen. Menge steder hvod det har hopet seg opp endel ser man mennesker, noen ganger hele familier med sma barn som roter rundt etter noe de kan bruke. De fleste husene vi ser er murt opp av murstein med rustne bolgeblikktak. Noen bruker bolgeblikk til vegger ogsa. Og det blir kaldt om natten her, saerlig i hoyden. En lukt man fort venner seg til er brent soppel og bratebrann, det er en annen mate a kvitte seg med det som er til overs pa.
- comments
toya piller er alltid bra;)
toya det er merkelig hvordan de med mest vondt, og minst penger er de som en flinkest til og dele og være hyggelig osv... tror det er felles for alle fattige steder.. zambia likedann.... - tror jeg har skrevet om det til deg helene ;)