Profile
Blog
Photos
Videos
Vulkan Pacaya
Sondag morgen kl 5 var det opp a sta og klare for "vulkanekspedisjon"! Bussen skulle ga kl. 6, den kom vel ca. halv sju og vi sto utenfor a steppa pa fortauet. Det er iskald her om natten, Helene hadde ullstilongs(!) under buksa og var glad for det. Det er ikke trygt a ta seg til vulkanene i omradet pa egenhand, bade fordi vulkanen er aktiv og fordi det har vaert angrep pa turistene pa veiene der. Sa vi ble stappet i i en shuttelbuss som bare ble fullere og fullere og vi lurte pa hvordan det skulle ga, siden kjoreturen skulle ta 1 og en halv time. Det skjonte vi fort da vi snart ble plassert i en storre og langt mindre komfortabel chickenbus.
Etter en times kjoretur begynte veien for alvor a ga oppover pa bratte jordveier. En halvtime senere var vi framme. Der sto en gjeng med lokale guider, de hadde hester "taxi" til leie for de som ikke ville ga selv. Alle takket nei, men det tok ikke 5 minutter for forstemann hadde kapitulert, og flere skulle det bli. Vi gikk ganske bratt oppover fra forste stund, og utsikten ble raskt spektakulaer. Stien gikk under hoye traer til vi kom ganske sa naere toppen, der ble det slutt pa all vegetasjon og der var bare oppmalt svart lavastein. Forste blikk pa vulkan pacaya var ganske spesielt, nedenfor var det storkna lava sa alt var svart, og royken som hele tiden kom opp av toppen gav den et illevarslene preg. Vi gikk ned til foten og litt oppover siden. Storknet lava er ekstremt skarpt og taggete og helt kullsvart. Etterhvert som vi kom oppover kjente vi varmen som stralte fra under bakken. (sola hadde kommet ogsa pa dette tidspunktet, sa ulltoy var byttet ut med shorts). Etterhvert kom vi til et dypt hull i bakken hvor det strommet brennvarm luft opp, sto du for lenge var det faktisk som om det sved litt i huden.
Lenger opp er det en slags hule man kan ga ned og inn i hvor det strommer varm luft opp fra sprekker i gulvet i hjornene. Det var akkurat som en stor naturlig sauna og lufta var passe varm til at man kunne sta der litt a svette. Utenfor kunne man ogsa kjenne varmen fra bakken nar vi satte oss ned for en hvil. Henrik hadde fatt tips av noen andre som hadde vaert her, sa vi hadde kjopt med en pakke med marshmallows som vi grillet i et hull i steinveggen. Det tok ikke lange tiden for de smeltet. Stilig! Etter en liten hvil o mye facsinasjon for det varme under oss gikk turen ned igjen. Noen amerikanere som hadde leid hester soyt over at hesten ikke kunne ga det siste stykket pa lavasteinene fordi det odelegger beina dems, men ellers var stemningen god! Turen ned igjen tok vel en time, mens turen opp tok ca. to.
Tilbake i bussen var vi enige om at det var en fin opplevelse, men for a fa den orrdentlige turfolelsen er det best med mindre grupper og litt mindre turistpreg og litt lenger a ga. Men opplevelsen var spesiell og vi er glade for at vi valgte a se en aktiv vulkan mot den hoyere, men ikke aktive nabovulkanen. (som vi ikke husker navnet pa.)
Tilbake til byen spiste i en stor sen lunsj, som viste seg a bli middag, for Aleks og Helene pakket og gjorde seg klare for a ta farvel med siste ukes reisekompis Henrik, for neste mal: Guatemala city.
- comments