Quito 2

Tirsdag flyttet vi ned til centro historico, som er gamlebyen i Quito. Der er det generelt koseligere stemning og mer "ekte" uten internasjonal mat og turister over alt. Vi bodde pa et hostell pa plaza san Fransisco, som ligger veldig sentralt. Dagen for hadde vi vaert innom og tittet, og fatt omvisning av en veldig begeistret og gjestfri "Jose" som jobber der. Da vi kom tilbake tirsdag morgen var han om mulig enda mer begeistret, han hadde et rom med kjempefin utsikt staende klart til oss! Stolt som en hane viste han oss et hjornerom med utsikt over hele plassen utenfor, det var veldig fint. Sa fikk vi nok en omvisning som inkluderte en tur ut pa en liten balkong, ned pa kjokkenet og opp pa den store takterassen med utsikt over el Panecillo. Jose var vennligheten selv alle dagene vi bodde der, bablet i vei om alt og hele tiden et "Mi hijos" (noe sant som mine barn) nar han sa oss. En dag Helene sto oppe og vasket klaer i handvasken tilbod han seg og torke alle i den halvautomatiske vaskemaskinen, til tross for at han hadde en stor haug med sengetoy som skulle vaskes. Han gav oss ogsa en kort innforing i hva som fantes rundt hostellet: supermarked to kvartaler ned, og nar du gar ut av dora hold dere i omradet til venstre for plassen, dvs. ikke ga til hoyre. Sa den beskjeden var grei. Vi hadde noen fine dager her men da helgen naermet seg igjen valgte vi a flytte tilbake til mariscal, for a vaere litt naermere utelivet.

Ulempen med a bo i centro historico er at alle resturanter og butikker stenger mellom 18-20 hver dag. Sa da vi kom tilbake sent fra en av vare ekskusjoner uten a ha spist pa mange timer, var det ingenting a fa tak i. Heldigvis hadde vi en suppepose liggende fra tidligere, fra Honduras kanskje? Det endte stort sett med at vi dro inn til Mariscal for a spise middag uansett, siden vi hjemmefra er mer vant til a spise sen middag. En dag forvillet vi oss inn til et sted som viste seg a vaere himmelsk. Tapas y Vinos er som navnet sier en tapas og vinbar. Det er jo glimrende i seg selv, men hvis man legger til at man bare betaler en engangssum og deretter far en uendelig mengde tapas og vin, det slutter ikke for du ber om det, skjonner man hvilket sted dette var.

En annen dag dro vi til en resturant "El pobre Diablo" som vi hadde fatt anbefalt av Ellisif. Det er et koselig sted med skikkelig tregulv og veldig god mat laget helt fra bunnen! Himmelsk, og lav jazzmusikk i bakgrunnen var bare fint! Da vi kom tilbake til mariscal og vandret litt formalslost rundt kjente vi plutselig en hand pa skulderen og der sto vart tidligere reisefolge Henrik! Det var koselig med et par timer og en prat, men dagen etter var han allerede pa vei videre. Og vi var klare for bursdagsfeiring!

Om morgenen ble Helene vekket av en ivrig Aleks som hadde frokosten klar pa bordet utenfor. Men aller forst matte bursdagssider i boka fra Toya apnes- og der var det gjemt oredobber i bursdagspresang, kjempe koselig! Frokosten inkluderte grove rundstykker (som ikke er en selvfolge her!) og sjokoladekake(som heller ikke er vanlig nei.) Han hadde laget et slags rebuslop/sporrelek, og forste beskjed var at sekken skulle pakkes. Vi listes oss opp og snek tingene vare ut, uten a vekke var illeluktende romkamerat. "Goodbye!"

Sa dro vi inn mot sentrum, og endte til slutt opp pa el Panecillo, som Helene hadde mast om hele uka at vi matte dra til en av dagene. Men det passet seg aldri, for na. Utsikten var knallfin og sola skinte. Neste sporsmal inneholdt kun en adresse og et stikkord: taxi. Da vi gikk til taxien sa han forst litt rart pa oss for han snudde seg og pekte max. 50 meter nedover veien. Der la en resturant Aleks hadde fatt tips om av Carolina, men hun sa ikke hvor naerme toppen den la;) Vi takket og trasket det ene minuttet det tok. Det var et fint sted, utsikten og maten var enestaende! (Se bilder i albumet). Etter en meget god lunsj dro vi videre, denne gangen til park Ejido, og litt videre oppover. Der ventet et rent hotellrom med hvite lakener, dusj og tilogmed badekar! Ubeskrivelig deilig a slippe a dusje uten sko og kunne sove uten lakenpose en natt.. Som ble til to, takket vaere en veldig snill svigerfamilie pa stord. En god bursdagsgave! Fra foreldrene i Oslo fikk hun paspandet middag og vi la store planer for hvor vi skulle ga, men kvelden kom og sulten uteble totalt, men vi gleder oss stort til a ta det igjen. Overalt er det gode spisesteder men de ligger ofte hakket over budsjettet vart.

Som en del av feiringen hadde vi lovet a prove den lokale drikken Zhumir. Vi dro til et stort supermarked, men vi hadde helt glemt at det ikke er lov a selge alkohol her pa sondager. Sa vi dro tilbake og tittet innom en av de sma sma butikkene som la rett ved hostellet og der hadde vi lykken med oss. Kjapt oppi en svart plastpose og et bredt smil, sa var det gjort.

Dagen for vi skulle reise hadde vi store planer om a dra til Papallacta, et sted som er kjent for sine vakre varme kilder. Vi not de hvite laknene litt for lenge, og brukte mye lengre tid en planlagt opp til bussterminalen. Fordelen i Quito er at lokaltransport er veldig billig, 25 cent for en tur, ulempen er at det ofte tar veldig lang tid. Sa da vi hadde brukt 1,5 time bare til busstasjonen og fikk vite at det var to timer unna med buss revurderte vi hele planen. Vi hadde en avtale med Carolina pa kvelden og siden vi skulle dra dagen etter ville vi ikke risikere a komme for sent tilbake. Vi spurte i turistinformasjonen om det var et sted litt naermere vi kunne dra til, og det var det. En landsby som het Lloa har ogsa varme kilder kunne de fortelle, og det var bare en halvtime unna. Med litt darlig bussforbindelse bestemte vi oss for a ta en taxi til 6 dollar istede. Vi kom til Lloa etter a ha kjort et stykke i fint og gront landskap uten bybrak, men sa ble asfalten til grus og sjaforen var lite begeistret. Han stoppet og spurte noen i veikanten, og de sa det var hvertfall en halvtime til innover den humpete veien. Han ville ikke kjore, og da en i veikanten sa de varme kildene bare er apen i helgene (dette var mandag) bestemte vi oss for a bli med han tilbake. Resten av dagen brukte vi pa a traske rundt i centro historico sa det ble ikke sa verst likevel!

Pa kvelden motte vi Carolina over noen kopper med kaffe/te og vi fikk pratet mer, lovet a komme tilbake og tatt et vemodig farvel. Hun var en stralende vert for oss i Quito og har gitt oss uendelig med tips og rad bade her i byen og rundt om pa var reise sorover. Carolina dro etterhvert hjem, mens vi (Aleks) bestemte oss for a ga pa kino og se jackass 3D. Filmen var morsom og 3D gjorde det enda morsommere.

Pa tirsdag var det pa tide a dra videre. Denne gangen til et sted som heter Baños. Vi kom oss ut til busstasjonen og pa bussen. Et kvarter for bussen skulle ga var vi bare fem mennesker pa hele bussen. Det er uvant etter alle de fulle bussene vi har kjort tildligere pa turen. Rett for bussen skulle ga var vi derimot bare fire. Merkelig? Helt til en av de andre hoppet opp av setet sitt og begynte a skrike, og trale bussen. Han hadde satt sekken sin pa setet rett bak seg og na var den borte. 5te mann har mest sannsynlig tatt den og kastet den ut av vinduet bakerst i bussen, for sa ga av a hente den. Det var en vekker a se sa naert pa hvor innmari fort og enkelt det er. Vi er stort sett veldig papasselige, men det er tydelig at man aldri skal slappe helt av. De fant selvfolgelig hverken mannen eller sekken igjen, og vi dro i vei med en meget forbannet nederlender.