Sucre er en koselig kolonialby oppe i fjellene. Vi har funnet en bra spansk skole og en formiddagsjobb paa et barnehjem. Det blir lange dager med ungeskrik om morgenen, skole paa ettermiddagen og pugging av spanske verb og gloser paa kveldstid. Innimellom oektene faar vi imidlertidig ogsaa tid til aa proeve kafeene og restaurantene. Dette overrasker meget positivt, vi spiser kinesisk, thailandsk, indisk, italiensk og meksikansk, men foreloepig har vi ikke proevd oss paa boliviansk mat. Vi har imidlertid falt pladask for de bolivianske kakene. Vi gjoer som de lokale studentene og gaar paa studentkafeene etter skoletid. Dette har dessverre blitt en daglig rutine, vi har proevd det meste av hva kafeene har aa tilby av soete fristelser. Vi har etterhvert sett oss noedt til aa begrense oss til en kake paa deling da det er store stykker. Dette av hensyn til at dere hjemme skal kjenne oss igjen naar vi vender tilbake om noen uker. Vi krysser avfingrene og haaper at det i Chile og Argentine ikke er samme utvalg av sitronpaier, bloetkaker, noettekaker, sjokoladekaker......

Paa barnehjemmet koser vi oss med de soete smaa. De 15 ungene er i alderen 0-2 aar og ikke vanskelig aa skjemme bort. Vi overlater bleieskift og mating til de profosjonelle og konsentrerer oss heller om lek og kos.

Som de gringosene vi er, er det ogsaa obligatorisk aa vanke paa Joy Ride. Dette er byens gringosted nr. 1 med mat tilpasset turistenes ganer og daglig fremvisning av soer-amerikanske kultiverte filmer.

Vi har funnet et veldig koselig hostel midt i sentrum med kalbel TV. Dette har vaert sikkelig luksus saa vi har kunnet foelge med paa favoritt seriene vaare. Vi har vaert i Sucre i en maaneds tid og tiden har gaatt utrolig fort med vaare daglige gjoeremaal. Mens vi var i Sucre rakk vi en helgetur til Potosi, verdens hoeyestliggende by paa over 4000 moh. Potosi er ogsaa kjent for gruvedrift og har utvunnet enorme mengder soelv. Vi tok en guidet tur til en av disse gruvene. Vi ble utstyrt med hjelm, hodelykt, klaer og stoevler. Vi stoppet paa gruvemarkedet og kjoepte coca blader, sigaretter og dynamitt. Dette var gaver til de som jobbet i gruvene, og til Tio ("gruve-guden" som finnes i alle gruvene og som beskytter arbeiderne mot ulykker). Inne i gruvene var det moerkt og trangt. Enkelte steder maatte vi krype paa alle fire og klaerne ble fulle av gjoerme. Gruven vi besoekte var i drift, vi saa arbeiderne jobbe og vi fikk ogsaa hjelpe til med et par spadetak. Etter aa ha kravlet rundt i de trange gangene en god stund var det godt aa faa komme ut i dagslys og frisk luft. Vi misunner ingen en slik jobb.

Oppholdet i Sucre er naa over, og selv om det er trist aa reise saa gleder vi oss til nye og spennende opplevelser.