Profile
Blog
Photos
Videos
Første kvelden kjørte vi litt rundt på Caye Coco for å bli litt kjent, fant oss noe middag og slappet av på rommet. De siste dagene våre nærmer seg fort og vi har litt blanda følelser på det.
Vi brukte mesteparten av tiden på stranda og på hotel rommet hvor vi slappa av med kortspill, tv, data og skravl. Var deilig med noen helt rolige dager til å bare sløve i solen og ikke gjøre noe som helst. Vi fant en restaurant som hadde en slags gård med forskjellige fugletyper.. sånne store fugler, og to søte hunder med masse god mat. Det eneste problemet var at vi ikke fikk nye noe av det da myggen og svarte små fluer angrep oss og spesielt Veronika. Så vi endte opp med å ta maten to go og kastet oss i bilen for å kjøre til hotelet igjen. Hvor vi låste oss inn på rommet i frykt av myggen. Siste dagen regnet det så da ble det ikke mye strand på oss, istedet kjørte vi litt rundt, eller rettelse.. Veronika kjørte bilen i ett SVÆRT hull så dekket punga. Så stod vi der da og prøvde og skifte dekk da en lastebil stoppa og fiksa alt i løpet av 2 min. Gjett om vi var takknemlige a!!! Veronika fly forbanna på meg og seg selv, siden ejg hadde råkjørt i flere store hull på veien også den ENE gangen hun kjører så punger dekket. HAHAHAHA. Viola koste seg :) Men så ble vi litt bekymret.. måtte vi betale for det tro? Det kan jo skje hvem som helst.. Men vi fant ut at den tid, den sorg. Tilbake på hotellet spiste vi kvelds i restauranten. Vi hadde egentlig ikke likt han mannen som jobbet der, men etter litt hyggelig prat så fant vi ut at han var veldig snill. På vei tilbake til rommet, ble vi møtt av en liten liten svart kattunge. Hun var sååååååå liten altså. Også fikk hun såklart litt mat av oss og da fulgte hun etter. Veronika streng som vanlig sa NEI, Viola. ingen katt på rommet. Men så klarte Viola å overtale Vero til at om pusen fulgte oss opp til rommet så måtte det vel være lov. Og vero sa seg enig. Og gjett hvem som sov i armhulen min hele natten. Jo, nemlig lille Josefine som vi kalte henne. Hun var så nydelig og søt. Og hun stoooorkosa seg hos oss. Ikke bæsja eller tissa hun ikke. Bare drakk masse vann og malte og sov og dulla seg inntil oss. Helt NYDELIG var hun. Men vi skulle jo reise dagen etter... Så med ett trist hjerte satte vi henne ut da vi gikk til frokost. Hun prøvde såklart å følge etter oss men fikk ikke lov. På vei tilbake til rommet etter frokosten tråkket Viola NESTEN på en tarantellla som bare lå midt i veien. IIIiiiiiik!!!! Kan tenke deg hvordan vi reagerte!! Viola løp til resepsjonen for å si ifra at det er en TARANTELLA midt i veien. Men han bare lo og sa at de er ikke farlige. Tar IHVERTFALL 2 timer fra du blir biti til du dør.... TAKK DU! Så med hjertet i halsen og forskrekket over å ha reist i 6 mnd og ikke sett noen ekle insekter eller skumle dyr så treffer vi på en svær tarantella de sise dagene ¨våre før vi skal hjem. Det skal vel og merkes sies at denne tarantellaen var død... men er det EN der så er det fler!!! Etter sjokket hadde gått over kom Josefine tilbake og ville bli med på rommet. Hun fikk være med mens vi pakket ferdig og satte alt ut i bilen. Nå var det Veronika sin tur til å kjøre. Så dro vi, klare for All inclusive i Varadero. På veien inn mot fastland igjen stod det en busssjåfør mann å haika, han fikk sitte på med oss. Slik at vi skulle finne veien ;) hehe. Veldig hyggelig mann som ga oss streng beskjed om å ikke plukke opp haikere. Hehe. Han var den som sjekket alle leiebilene faktisk. Så da var vi sikre på at bilen vår fungerte som den skulle selvom den gule motorlampa hadde lyst helt siden vi fikk bilen. hehe. Etter at vi hadde sluppet av han så fortsatte turen videre. Men så ble vi vinket inn til en politikontroll (trodde vi). Noe som viste seg å være en politimann og hans sønn på 5 år som skulle samme veien som oss og lurte på om de kunne sitte på... vi nølte litt da vi hadde 3 timer foran oss med denne mannen.. Men slik ble det.. Så etter en stund ville Vero bytte slik at jeg kunne kjøre. Og selvom han var politi så ville jeg komme meg fortest mulig frem. Og om han hadde sagt noe på det, så kunne han jo bare gå resten av veien. Men han lå å snorka i baksetet med sønnen, så det ble ikke noe problem der. Etter at de hadde hoppet av fulgte vi etter en buss som skulle til varadero og kunne vise oss veien. Takk Gud for bussen. Vel fremme i Varadero gikk vi til resepsjonen og spurte om ledige rom og hvor mye det kosta for 3 netter. Og om Bergenserene var der. I norge har vi ikke lov til å gi ut sånn info, takk gud for at vi var på Cuba! Hehe. rom rett ved bergenserene ble ordnet og vi tenkte vi skulle overraske dem. Vi banket pent på døra og da de tilslutt åpnet døren spratt vi fram og ropte "SUPRISE" Øyvind stakar skjønte ingenting. "Hva gjør dere her a??" hehe. Annette hadde nemlig sjekket nettet kvelden før men ikke fått noe svar. så de var sikre på at vi ikke kom allikevel. Etter å ha slappet av litt, var Øyvind sugen på øl og skulle vise oss rundt. Honning stakkars hadde blit bitt av så mye mygg at hele ansiktet hans hadde hovnet opp. Så han ville holde seg inne. Vi andre bestemte oss for å ta en tur ut på kvelden. Men der var det heeelt stappa med folk fordi det skulle være skumparty. Vi var ikke like gira på det. Men vi møtte ei hyggelig jente fra Latvia og hennes skeive venn som alle trodde var typen. Endte opp med å dra tilbake til hotellet og sette oss i baren å drikke videre der. Etterhvert ble noen trøtte og gikk å la seg. Mens andre bestemte seg for skinnydipping!!! Weee :D men denne gangen i bassenget i den avstengte delen av hotellet. Litt sånn "the shinning" følelse da ja. Men det ble fort glemt da vi kom oss ut i vannet. En eller annen gang i løpet av natten gikk vi alle å la oss. Dagen etter var vi alle slitne og holdt oss i bassenget hele dagen. Var deilig å bare slappe av. På kvelden spiste vi på den fine restauranten igjen og denne gangen var Honning også med. Anskitet hans var blitt mye bedre. (sa vi ihvertfalll ;)) hehe Så endte vi opp med å spille aldri aldri og skravle til langt ut på natten. Vi hadde blitt enige om at vi dagen etter skulle kjøre til Santa Clara for å se graven til Che Guevara. Så slik ble det. Tidlig opp og kom oss avgårde. Ankomm Santa Clara noen timer senere og fikk se statuen og museet og graven til Che Guevara. Viste seg at disse bergenserene var store fan av alle hans filmer og historien hans. Så vi fikk litt av en historie time der inne av Øyvind. Noe vi satte stor pris på. :)
Så bar turen tilbake til Varadero, vår siste natt. Vi hadde blitt enige at vi skulle ta det rolig slik at vi var oppegående for en kveld ut i Habana på mandag. Vi skulle jo dra på tirsdag... og nå ville vi ikke hjem lengre. Viola som ble litt betatt av herlige Øyvind og storkoste seg begynte å tenke på hva som ventet henne hjemme.. var jeg virkelig klar for å avslutte min store drøm? Men ja, vi viste denne dagen ville komme. Så nå skulle vi bare nyte den siste tiden fult ut! Vel fremme i Habana, sjekket vi inn på hotel og ble enige om å treffes igjen til middag, men først ville vi levere bilen. Veronika satt på nett og nerda på rommet til Øyvind, mens Øyvind ble med meg for å levere bilen. Først tok vi en kjøretur og Øyvind viste meg rundt i Villla områdene og der noen filmer hadde blitt spilt inn. Så rydda vi bilen og leverete den. Da fikk vi depositumet tilbake og vi måtte ikke betale for dekket da det gikk inn under forsikringa. Så da ble vi glade. Vel fremme på vårt eget rom, dusja vi og ordna oss og tok så på finstasen, da det var siste kvelden vår på tur. Vi møttes til middag i en flott restaurant i byens dyresete hotel og spiste ett utsøkt måltid med masse god drikke til. Så tok vi turen til Salsa stedet hvor de beste daquiriene var og hørte den berømte sangen om "che guevara el comadante" live. etter noen drinker der bar det videre nedover gatene mot sentrum. Der fant vi en Salsa klubb som vi gikk inn i. Der var det HETT! Alle dansa og de dansa sånn som man skal dasne, og ikke den norske tåpelige dansekulturen. Etter noen drinker til, var Viola og Veronika klare for å svinge oss litt. Da øyvind forstatt hadde litt å drikke igjen ble Veronika min dansepartner (trodde jeg), til en mann plutselig tok tak i meg og begynte å styre kroppen min som om jeg skulle hatt tråder festa til armer og ben. Men det var sykt gøy! Og danse skikkelig salsa slik man skal. Øyvind fikk igang danse foten sin og tok tak i Veronika, så svingte vi oss rundt i to sanger før kondisen vår tok knekken på oss. Hehe. Dessverre så stenger det meste kl. 24.00 på Cuba så vi dro tilbake til hotellet. Anette gikk å la seg mens henning, Øyvind, jeg og Veronika ble sittende i baren å drikke videre. Også kom vi på at vi ikke hadde laget en eneste videoblogg på hele turen. Så da bestemte vi oss for å gjøre det. Men da vi var ganske fine i formen kom det ikke mye fornuftig ut. Etter noen timer til gikk vi til slutt alle å la oss. Dagen etter sjekket vi ut av rommene våre, la all bagasjen hos Øyvind og slappet av på rommet hans. Så tok vi en tur rundt i byen. Det var den dagen Nederland spilte mot noen... de vant ihvertfall. For alle på hotellet hylte og skrek av glede. Etter en dag med å grue seg til å reise var tiden kommet. Vi takket så mye for den fine tiden vi hadde hatt med bergenserene og satte oss i en taxi. Nå skulle vi hjem!
På flyplassen veksla vi inn penger og stilte oss i køen til innsjekk, der satt det en litt søt gutt og Viola komenterte det. Vi vet fortsatt ikke om han skjønte hva jeg hadde sagt, men ihvertfall så ga han oss noe bra flyseter. Og sa han skulle til Norge snart. Vi bare smilte å sa tusen takk. Deretter gikk vi for å spise også var det over pass kontrollen og på flyet. Vel på flyet oppe i 2.etg :D:D:D:D Slang vi oss ned og satte på film. Turen gikk forsåvidt fort. I paris var det bare å ta en tisse pause før vi skulle på neste fly. På flyet hørte vi mer og mer norsk og begynte å skjønne at nå var vi snart hjemme. Helt utrolig!
Vel fremme i Norge på Gardemoen mens vi ventet på toget, skjønte vi at den varme tiden var forbi, her hjemme var det ISKALDT!!! Karine hentet oss på skoppum og vi dro hjem til Mor som hadde savnet oss sårt hele turen. Hjemme hos mor ventet en nydelig middag som Ole-Kristian hadde laget for oss. Vi spiste og drakk og koste oss. Så tok vi turen til Tønsberg Brygge hvor vi møtte Ole-Petter og Hildur og flere andre. Nå var vi hjemme igjen!
Tusen takk til alle dere som har fulgt med oss på turen vår. Og tusen takk til alle dere som vi møtte på turen vår og gjorde den til en så fantastisk opplevelse. <3
Takk for oss!
- comments