Profile
Blog
Photos
Videos
Hei og hå! Da var det endelig på tide å oppdatere bloggen vår!. Tenk at vi allerede har vært her ei ukeJ. Den første uka har vi tilbrakt i hovedstaden, Lusaka! Stikk i strid med det mange ville trodd, har vi fått gjort mye fornuftig og kommet godt i gang med prosjektarbeidet vårt. For de som ER SPESIELT interesserte handler prosjektet vårt om HIV/AIDS og utdanning - spesielt de utfordringer Zambia står ovenfor i forhold til dette.
Men for all del, mye fritid har det også vært. Slettes ikke dumt med basseng på hostellet, ettersom det ikke har regnet en dag siden vi kom, til tross for at det er regntid.
Temperaturen har til nå vært upåklagelig, vært på rundt 30grader. Dette vil si at vi har nøtet været og sluppet å skiftee t-skjorte 3 ganger om dagen.. Likevel har sola vært sterk, noe enkelte har fått merke. Spesielt Irene - som nå bare går under navnet "Panda-irene" på grunn av et herlig solbrilleskille..!a
Nå har temperaturen derimot tatt mer av, 40 grader i Lusaka i går. Ifølge våre beregninger, minst 50 i Livingstone nå (kom hit i dag)! PUH!
Uka begynte med at vi tok på oss finstasen. Man skal nemlig være pent kledd på intervju - noe som førte til flashback til første barneskoledag!
Vårt første offer (intervjuobjekt) ble funnet på en privatskole to kvartalet unna hostellet. Det å troppe opp uten avtale kan kanskje høres useriøst ut, men så enkelt er det nemlig i Afrika! Og så trenger man jo trening..
Tydeligvis er det å banke på døra tingen, også inkludert hos utdanningsdepartementet! Så når man da tilfeldigvis spaserer forbi hovedinngangen er scenarioet slik:
Åkei, hvem av oss er peneste kledd?? Greit, dere går inn…og kommer ut igjen med en haug av informasjon og egentlig intervju samme dag.. men med tillatelse til intervju dagen etter - for VI synes i hvert fall det er greit å være litt forberedt..
Kanskje ikke rart alt er supereffektivt her nede.. ;)
Har hatt noen flere småintervjuer, men høydepunktet kom da vi fikk møte engasjerte studenter på UNZA (uni of Zambia). De tok seg tid til en hel dag med oss, der vi fikk høre mange spennende synspunkter på HIV/AIDS innenfor utdanningssystemet i Zambia.
Vi fikk kjenne kulturforskjellene godt på kroppen da vi besøkte et AIDS hospice. De lokale studentene var nok noe mer komfortable med å spasere rett inn på rommene til de syke og kikke litt.. vi synes det var noe mer ubehagelig, selv om vi fikk beskjed om at synes det var fint å få besøk.
Det bør nevnes at hospices var privateid, og de som bodde der betalte over 100NOK pr.døgn for å bo der, så standarden var nok relativ god i forhold til andre plasser..
Senere fikk vi være med på noe mer hyggelig - nemlig utprøvelse av den lokale maten. nshima er det helt store her. Dette er da maismel og vann i en fast grøtaktig masse, sammen med grønnskaer, kjøtt, sauser osv.. Dette deles så av alle og spises med HØYRE hånd!
Vi har svært delte meninger om hvor godt dette er..men er man sulten glir det meste ned!
Taxiturene våres må også nevnes - Vi er da 5. okey?, noe som kan være et problem. Vi fant en rask og effektiv måte å løse dette problemet på (les: "lazy Irene" får kun med seg den fine blå himmelen over Lusaka, liggende på tvers av tre andre i baksetet.)
Artige kommentarer har det vært masse av, og vi får nok oppmerksomhet.
Frieriene sitter løst, og det gjør også invitasjonene til Valentine's (selv om taxisjåfør George var en hyggelig fyr, takket Anne pent nei til invitasjonen med "When is that? On Sunday? I think I'm busy..".
Joachim, du har konkurranse her nede, om enn ikke så hard.Anne Marit fikk et fint frieri i butikken - "I love you. I want to marry you! How much?" ekstra hyggelig fra en eldre fyr uten fortenner…
Til informasjon for bekymrede foreldre: Det har ikke vært mye festing! Faktisk har vi vært så rolige at en irsk fyr på hostelet spurte om vi var en kristen gruppe på tur, siden vi nesten ikke drakk og la oss så tidlig, helst før ti! For å gjøre det ekstra ille, hadde Irene og Gro stått opp halv åtte den morgenen for å dra på gudstjeneste i katedralen, så det var vanskelig å snakke seg ut av den J
Vi har også fått testet ut den offentlige busstransporten. Det er ikke lett å vite hvor bussene går når alle er skiltet med "God bless you", "Dude 1" eller "takk"..??
Men å komme på er ikke noe problem, noe Anne Marit, Linn og Anne oppdaget - her kjører de gjerne av hovedveien og et godt stykke tilbake langs gangstien for å plukke deg opp, for så å dra deg inn i bussen.
I dag har vi hatt en opplevelsesrik 7timers tur til Livingstone. Behagelige busser med aircon, underholdningen var dog mer tvilsom. Turen begynte med en 40minutters lang, intens, høylydt (hissig?) preken . Vi synes egentlig det hele var litt skummelt, Gro turte ikke annet enn å lukke øynene å be når hun fikk streng beskjed om det..
Deretter fortsatte det med høy 90talls musikk over høytaleren, der boybandfaktoren var svært høy. Nå sitter vi da her på Jollyboys i Livingstone og svetter…håper dere fryser hjemme hoho..huttemegtu!
Oppdateringen følger så snart vi kan!
Gla i dere der hjemme (men savner dere ikke så altfor mye enda..:)klem fra oss
- comments
Solveig Hei Anne Marit. Veldig fint at dere har laget denne bloggen. Her skal jeg følge med! Kos dere!!!
Marit mamma Kjempekoselig å følge deg. Ikke noe spesielt nytt hjemmefra, men har hatt mange fine skiturer. Klem fra mamma