Profile
Blog
Photos
Videos
Vel fremme i Vinjales ble vi moett av et folkehav som ville tilby oss bosted. Paa Cuba finnes nesten ikke hosteller, men det er veldig vanlig aa bo hjemme hos folk, i saakalte casa particulares. Vi ble tatt imot av vaar husvert, Maria Elena, og geleidet nedover den ene gata Vinjales bestaar av, til et koselig, rosa hus.
Aa kunne spansk er et must paa Cuba, med mindre man er en racer paa kroppsspraak. Heldigvis fikk Mari 6er i spansk paa ungdomsskolen, og kunnskapen satt som spikra fremdeles(heheheeeee), samt at Anita har bachelor i kropp, saa kroppsspraaket var det heller ikke noe aa si paa. Null stress! Vi kroep opp paa takterassen, med en god bok og solnedgangen, mens Maria kokkelerte de deiligste retter til oss. Luksus! Aa bli mett hjemme hos Cubanere er aldri noe problem.
Neste dag fant vi ut at det var paa tide aa teste ut all kunnskapen vi har tilegnet oss etter aarevis med iherdig lesing av 'Wendy', og hoppa opp paa hesteryggen. Noen mere shaky i beina enn andre... Men Caramelo og Castillo viste seg aa vaere typisk kubanere, rolige og avslappa typer, med et hav av tid. Det passet oss godt. Hele dagen ble tilbragt i nasjonalparken, med flott natur, og griser, haner og hunder i fri flyt. Guiden vaar tok oss med til en tobakksfinca, hvor vi fikk se hele prosessen, samt smake nyrulla sigarer og den beste mojitoen vi har smakt! I all sigariver fikk Mari vaert saa uheldig aa forsoekt aa selge Anita til soennen paa gaarden, mot billige sigarer... Til Anitas store skrekk. Fikk heldigvis ryddet opp, og hu blei med hjem paa hesteryggen.
Etter aa ha tilbragt timer paa hesteryggen, krysset en brusende elv, nesten vaert i galopp og gitt lysken en skikkelig paakjennelse foelte vi oss som noen skikkelige cowgirls, eller 'profesionales', som guiden vaar tilstadighet paapekte, med et glimt i oeyet.
Hest er best..... som paalegg?(Eller i kjoettbolla paa ikea..)
- comments