Profile
Blog
Photos
Videos
Med en stram timeplan for dagen hoppa vi paa shuttlebussen til Monteverde. Heldige som vi var fikk vi en sjaafoer som var ivrig paa aa vise fram landet sitt, alt fra blomster, til hoeye fjell skulle fortelles om og tas bilder av, opp og i mente. Noe som i og for seg var en bra ting, hadde det ikke vaert for at vi hadde en avtale om ZIPLINING(!!), som vi var litt mer keene paa aa rekke enn aa faa innfoering i costa ricas flora... Men vi rakk det med ti minutters margin, hurra!
Det var en rimelig spent gjeng som ble kjoert opp til Monteverde Extremo Park, paa med utstyret og en kort innfoering i bremseteknikk, og det bar oppover! Totalt var det 12 ziplines som skulle gjennomfoeres, med baade tarzanhuske, rappelering og supermandistanse. Hjertet slo litt fortere paa vei opp den foerste trappa. Men vi blei slengt utfor av guidene, og maken til kick skal man leite lenge etter! Den foerste langdistansen kjoerte vi sammen, Mari blei bremseansvarlig, og Anita la livet i Maris hender, med stor frykt. De 500 meterne foeltes som 5000, og vi hylte greit hoeyt der vi suste, i noe som foeltes som 100 km i timen, over tretoppene. Hvordan skulle dette gaa?
For en gangs skyld var Mari med paa hoeyden(bokstavelig talt) enn Anita, som var noe skeptisk til de luftige sveva, men vi kosa oss rimelig greit begge to. Helt til Tarzanhuska...... En 60 meter lang 'liane', hvor det gjalt aa kaste seg ut i fritt fall til lianen tok tak og kastet deg opp i tretoppene og ned igjen. Galskap(synes i alle fall Anita). Vi var begge ganske saa shaky i beina der vi sto paa platformen og saa de andre kasta seg ut med hyl man foerst kunne lure paa om var deres siste, for saa aa gaa over i total ekstase. Skulle vi toerre dette? Ja, sa Mari. Aldri i livet, sa Anita. Selvom hu kom seg ut paa kanten, hun ogsaa. Ikke verst bare det. Mari derimot, ble slengt utfor kanten, og hylte som aldri foer. Den foelsen foer tauet tar tak, fyttigrisen! MEN, da tauet griper deg, og kaster deg opp igjen, DET er definisjonen av hashtaggen 'denfoelelsen', for dere som har leita. Herreminhatt, det finnes nesten ikke ord. Saa var det superman som stod for tur. 1 km lang zipline, 200 meter ned til bakken, henges kun etter en vaier paa ryggen, armene ut - og saa - FLY! Og floey, det gjorde vi!(i alle fall Mari...Anita holdt seg i sitteposisjon) Vet ikke hvordan det skal beskrives, men det var en skrekkblandet fryd som fylte kropp og sjel, og en frihetsfoelelse uten like. Kilometeren foeltes som en mil, fantastisk. GOEY!
Etterpaa var vi saa utslitt at vi rett og slett maatte roe oss med et slag domino og noen kyllingnudler paa hostellet.
I morgen gaar turen til Puerto Viejo, og vi er klare for litt roedfarge igjen!
- comments