Hei!

Da naermer det seg slutten paa vaart 4 ukers lange opphold i Costa Rica. Den siste uken har vi reist mye rett og slett. Forrige helg var vi i Puerto Limon, en (stygg) havneby paa den karibiske kysten. Det var stor forskjell paa aa komme dit sammenlignet med livet paa den turistifiserte Stillehavskysten. Til tross for at vi egentlig liker det autentiske, ble det et kort opphold. Forrige lordagskveld i grensebyen Sixaola (i den grad det kan kalles en by, er vel mer likt noen hus kastet ned langs en vei), for aa reise over grensen til Panama tidlig sondagsmorgen. "Byen" bydde paa lokaldisko med lokale helter som tydelig likte vise fram stringtrusa si (av alle rare ting i verden, saa var dette synet virkelig spesielt, and not in a good way!!)

To dager ble tilbrakt paa oygruppen Bocas del Toro like utenfor kysten fra Panama, i poesende regnvaer og til tider meget sterk vind! Taxibaatturen tilbake til fastlandet paa morrakvisten, i en 12 fots jolle, var en heller uhyggelig opplevelse, der Fader Vaar gikk paa repeat. Men vi kom oss da trygt i havn heldigvis. Det viste seg jo naar vi kom tilbake paa fastlandet at det var oversvommelse mange steder og knekte traer over veien, saa det var vel tydelig at jordskjelvet som rammet Haiti ogsaa gjorde sitt til daarlig vaer ogsaa langs kysten av det karibiske hav. Det eneste lyspunktet i lopet av dagene paa Bocas del Toro var sykkelturen vi hadde langs oya i varmt, poesende regn. En forfriskende tur kan man si det var!

Vi hadde en liten pitstop i San Jose foer vi tok siste stopp i La Fortuna, en by oppe i fjellene, like ved vulkan Arenal. Igjen med vaar flaks var det daarlig vaer som ikke gjorde det mulig for oss aa se krateret paa den aktive vulkanen, men det ble da en tur i jungelen i det minste, og dagsturen ble avsluttet med et fantastisk deilig opphold i Baldi Hotsprings resort. Vannsklia maatte selvsagt proves ut, men det var i vel overkant for stor fart og forr bratt helling, saa det ble en forslaatt leppe og en mistet linse i det vi ble skutt ut som kanonkuler. Vi tok det rolig etterpaa og slappet av i et av resortens mange varme basseng og fossefall.

Gaarsdagen var omtrent den villeste paa turen til naa. I 50 meter over bakken, slang vi oss utforr i liner som var helt opptil 500 meter lange, saakalt canopy! Tarzan lianen framkalte dodshyl fra enkelte (filmsnutt folger). Hele opplegget var helt sinnsykt, og for en stk Olsen med en uutholdelig hoydeskrekk, ble dette en aldri saa liten bragd i seg selv. Det maatte en aldri saa liten ol til for aa roe ned nervene etterpaa..men en definitiv kul opplevelse som vi ikke ville vaert for uten!!

Og da vi priste og lykkelig for at vi ikke har moett noen farer av noe slag, saa ble vi jammen ta frastjaalet Kathrine sin sekk paa bussen tilbake til San José. Heldigivis hadde vi pakket saann at det eneste som var av verdisaker i hennes sekk var mobilen hennes. Pass, billetter, kamera, kort og penger laa heldigvis i den andre sekken, saa det kunne gaatt saa mye verre. Men saa sinnsykt irriterende likevel!!

I morgen reiser vi til Peru. Machu Picchu venter!

Hasta luego!!