Uke 3
Trøtte i trynet kom vi ut av bussen, i langtvekkistaden hvor alt var helt annerledes fra Goa
og guidesa skulle mase oss inn i en rickshaw/tuktuk for å få oss til det guest houset de jobba for.
Vi fant en trivelig kar, som tok oss til et trivelig sted. Noen måtte få seg et par timer søvn.
Noen andre stakk opp i overetasjen og ordna seg frokost. Hvor vi møtte på Paj, trivlig lokal kælle
som endte opp med å bli guiden vår for de neste dagene. Vi så en hel del templer, Ganesh statuer
og fikk lært endel om historien til denne hellige byen. Muslimer og hinduer har drevet å ødelagt
hellighetene til hverandre i århundrer her. Men noen templer er spart heldigvis. Vi fikk også
prøve tuktukene med varierende resultat, men et par postmann Pat giringer ble det. Vi avsluttet dagen med mat på Resturant Mango Tree, som er drevet av en stor familie med en stor banan plantasje som er stolte eiere av et mango tre som har eksistert lengre enn bestemødrene våre og blitt gigantisk, her spiste vi god mat og speidet utover elvebanken.

Vi stod opp tidlig neste dag, og kom oss til Bathanga (Sunrise) Temple for å se på soloppgangen. Her fikk
vi også møtt på en hel del aper som holdt til oppå toppen her og maste på turister om mat. Vi
var forberedt og hadde med oss en god pose cashew nøtter vi kunne kaste rundt. Seinere dro vi langt avgårde
til en elv, hvor Brua var gått i sønder og knas. Og på grunn av at det var mye skepsis rundt brua
når den ble bygget så blir det nok ikke bygget en ny bru i nærmeste framtid, for Hampi er hellig, og gudene liker ikke at menneskene tuller med naturen her, så nå ser man bare noen ruiner av brua, også tar man båt fram og tilbake over her.
Etter elva var det strake veien gjennom risåkre og fram til Monkey Temple.
En 600 trinn trapp i stekende sol, med en god klyse bananer som vekket både frykt og fryd blant
mennesker og aper på vei opp. Guiden vår sa det gikk fint å leke med de, men både han og den andre sjåføren
så tidvis lettere nervøse ut, og utstyrte seg med lange pinner mot primatene. Vi fikk også kjenne litt på
frykten da vi var på toppen og plutselig møtte på Kongen av apetempel-fjellet. Den største apen av de alle.
Og Guiden ropte ut for full hals, GIVE HIM SOME BANANAS, NOW! Vi gjorde det også gikk det fet ^^ Selv om sjefen hustla Steffen for noen cashew nøtter før den lot oss være ifred. Vi slappa av på toppen og nøt utsikten
og synet av uttallige aper som sloss, viste styrke ved å riste på trær og som stjal sigaretter og mat fra oss.
Ape tempelet er et av templene som ikke var blitt ødelagt av muslimer, derfor kommer det hvert år flere
pilgrimmer hit for å donere, be og alt sånn, så på vei ned, ved begynnelsen av trappa egentlig, så fikk
vi litt vondt av gamle damer som kom bøyd ned, men henda i bakken, pustende og pesende som skulle nå toppen.
Vi tok turen videre utover, vekk fra Hampi og mot en innsjø hvor guiden vår sa at vi kunne bade. Da vi ankom
innsjøen ble vi møtt med et skilt hvor det stod; "Danger! Crocs in the water" men guiden vår sa at det bare
var der for å skremme turister, vel, mission accomplished! Men vi bada likevel, og det var utrolig deilig.
I Hampi er det også slik at kjøtt og øl er en mangelvare, eller ulovlig fordi stedet er hellig. Men ved
innsjøen kom et par tenåringer og solgte kald pils og chips. Vi kom oss tilbake til Hampi og satt oss på et tak
og spiste og sang og jamma før vi gikk til sengs. Neste dag skulle vi fiske ved ei elv og fossefall som endte
mye morro, masse sol, men lite fisk. Vi fikk også høre om flere tilfeller hvor folk hadde dødd i elva/fossen
pga uttallige ganger og jettegryter som var rundt forbi i elva som lagde farlige strømninger som dro folk ned
og kilte dem fast mellom steina. Bare noen dager før vi var der hadde 3 isrealere mistet livet. Men det var varmt, så vi måtte jo bade ^^
Vårt Hampi besøk hadde flere innslag av solnedganger, "mindreviktige" tempel besøk, flintstone's natur og sprøe bhraminer.
Så dro noen av gutta avgårde for å ordne seg lammekjøtt som de var blitt bedt om å ta med til en familie
i Hampi, mot at de skulle fremstille et svært måltid, som ifølge ryktene skal ha vært svært godt!
En god natt søvn stod for tur før vi handlet synge/sang/tone boller, vi fikk sagt hade til folket
og hoppet på toget hjem, eller tilbake til Goa.

Toget var mye mer behagelig enn buss og alle
fikk seg en halvgodkjent natt søvn. Når vi kom tilbake til Goa var hodet vårt fylt av tanken over at det var siste dagene før vi dro fra Goa for denne gang, og hva vi ville gjøre den siste uka.

Stay tuned for the next mind-bending episode of Travelinmen!