Vi ligger paa etterskudd med bloggskrivingen, men dagene gaar saa fort her nede. Tiden flyr naar en koser seg.

Neste stopp var Vietnam og Saigon (eller Ho Chi Minh City om du vil). Her bodde vi paa et hostel som heter Madam Cuc. Kjempe bra sted som absolutt kan anbefales. Eneste minus at vi bodde i 7 etasje og det var ingen heis! Vi kjente det godt begge to baade i laar og legger etter et par turer opp og ned.

Vi bestemte oss for aa ta en spasertur rundt i byen. Det var med livet som innsats vi krysset gatene. Trafikken her er helt vill. Forste stopp var Reunification Palace, det tidligere presidentpalasset. Kommunistene kjorte gjennom portene her med tanks i 1975, da Saigon maatte overgi seg til Nord Vietnam. Palasset staar fortsatt slik det gjorde den gang og det var spennede aa gaa rundt og kikke i de ulike rommene.

Etterpaa gikk vi paa War Remnants Museum. Det var en sterk opplevelse. Gjennom utstillinger og bilder dokumenteres det om hvilke grusomheter som ble utfort av amerikanerne mot vietnameserne under Vietnam krigen. Jeg kjopte en bok "A peoples history on the Vietnam war" som jeg i skrivende stund er ferdig med aa lese. En veldig god bok som gjor at jeg sitter igjen med verdifull kunnskap om hva som skjedde for, under og etter Vietnam krigen. Paa vei hjem bestemte vi oss for aa hoppe paa hver vaar cyclo. Det er en sykkel hvor passasjeren sitter fremme i et sete, mens foreren sitter bak og traakker. En ganske spennede opplevelse i en by der det storste kjoretoyet vinner og alt annet maa vike plass.

Vi fikk tid til aa hive oss med paa en guidet tur ut av byen. Forst til Cao Dai Great Temple. Cao Dai er en religion med relativt faa tilhengere i Vietnam, men en av de mest spennende, da de blander sammen flere ulike religioner. Vi fikk komme inn i tempelet og staa oppe pa galleriet under en bonneseremoni. Etterpaa drog vi til Cu Chi Tunnels. Under Vietnam krigen gravde geriljaen et nettverk av tunneler under jorden som de brukte for aa gi Viet Cong kontroll over omraader i sor. Tunnelene var svaert trange og det er beundringsverdig hvordan de klarte aa bo der. Idag har de utvidet noen av tunnelene slik at turistene kan faa gaa/krype i dem. Til tross for denne utvidelsene var tunnelene trange og klaustrofobiske. Renate maatte opp igjen ved forste mulige utgang. Torgeir klarte seg lengre og kunne fortelle at det var saa trangt at det var vanskelig aa komme seg fremover i noen deler av tunnelen.

De faa dagene vi hadde i Vietnam var laererike. Det er enda mer givende aa reise rundt naar en vet litt om landet man besoker. Jeg gleder meg til aa se mer av Vietnam, men forst skal vi til Kambodsja og Laos.

Renate