Dette blir nok det vanskeligste blogginnlegget aa skrive. Hvordan skal man oppsummere to uker med hendelser i et skriv? Men vanskeligst av alt; hvordan skal man formidle et fantastisk oyeblikk og et nydelig smil? Noen ganger strekker hverken ord eller bilder til. De der hjemme vil ikke kunne forstaa uten aa ha vaert der. Man maa innse at noen minner maa en ha for seg selv.

La oss starte fra begynnelsen...De forste dagene ble litt amputert pga av sykdom. Torgeir maatte paa sykehus med en hoven fot som han ikke kunne gaa paa og Renate satt paa do. Etterpaa ble hun forkjolt da vi ble litt vel overivrige med aircon. Vi kom fra det med livet i behold saa nok om det!

Vi var her for aa besoke Trond, Ivar og Alex, tre arkitektstudenter fra klassen til Torgeir. De jobber her for en organisasjon som heter Streetlight. Deres misjon er aa tegne og bygge et studiesenter for barna som bor paa Streetlight og barna som bor i slummen. Altsaa er Streetlight et barnehjem, samtidig som de hjelper fattige barn fra slummen med mat, skoleuniform og lekser slik at de kan gaa paa skole. Vi ble kjent med flere av barna paa Streetlight, pratet, spilte spill og leste boker. Du vet de fantastiske oyeblikkene og de nydelige smilene? Streetlight er fulle av dem takket vaere barna som bor der.

Som sagt var det lite turister i Tacloban. Forst var det litt skummelt, deretter bare deilig. Vi foler vi fikk oppleve en mer hverdagslig og genuin side av landet takket vaere arkitektgutta fra Norge med ulike kontakter som drog oss med paa litt av hvert. Et av hoydepunktene var fiesta i bydelen Bliss. Fiesta her betyr aa gaa fra hus til hus og drikke tuba (lokal alkohol), spise mat og synge karaoke. Ja, filippinerene ELSKER karaoke. Maa du vare flink til aa synge? Svaret er et rungende nei. Her synger du med den stemmen du har.

Et annet hoydepunkt verdt aa nevne er da Erlend, helten som startet Streetlight, tok oss med paa tur bort fra byen.Hele gjengen satt paa takket paa jeepneyen mens vi cruiset gjennom landsbygda. Vi leide kajakker og padlet ut til en strand paa en oy hvor vi badet , snorklet og Torgeir fikk prove harpun. Med andre ord en helt fantastisk dag.

Vi forlot Tacloban med tungt hjerte og en hel del fantastiske opplevelser og fine minner.

Renate