Hei igjen!

På torsdag ankom vi Laban Bajo etter en times flytur fra Bali. Dette er en veldig liten tidligere fiskelandsby, som nå lokker til seg turister som vil dykke og se Komodo dragons. Siden vi ikkje hadde bestillt overnatting første natten måtte vi ut på jakt. Vi fikk en Bemo sjåfør (lokal transport, ser ut som gamle hippi volkswagen) til å kjøre oss rundt på let etter overnatting. De fleste plasser var fulle, men etter en times tid fikk vi endelig napp. Vi fikk et rom i et koslig lite hotell med utsikt over havnen for 140 kr natten. Vi bestillte Bemo sjåføren til å kjøre oss rundt byen for sightsing for noen timer. Først dro vi ned på havnen for å bestille utflukt til Komodo Island og transport tilbake til Lombok. Vi bestillte et fire dagers cruise som skulle ta oss innom Rinca, Komodo, snorkling og så til Lombok. All mat var inkludert og inngangsbillett til nasjonalparken, og alt dette kostet oss 1000kr. Det var vi godt fornøyd med.
Bemo sjåføren tok oss så med til en grotte med familien på slep i bilen. Dette var en spesiell opplevelse. Grotten var tidlegere under sjøen og det bar den tydlige preg av, selv om den nå var lokalisert langt frå kystlinjen. Flere steder var det fosiler av fisk, skillpadder og snegler. I de mørke partiene av grotteen måtte vi bruke lommelykt for å se. Den var full av flaggermus og giftige edderkopper (black widdow). Guiden vår sa at det også var mange slanger der, blant annet kobra, men desse såg vi ikke noe til.

Etter dette fikk vi sjåføren vår til å kjøre oss ned på Flores Beach og tok farvel med han. Standen var skuffende og full av søppel, men vi fann ei solseng på et hotell som vi til slutt sovnet på.
Dette var stort sett det vi gjorde i denne lille fiskelandsbyen. Det er vel ikke nødvendig å nemne at vi avsluttet kvelden med mat og noen øl. Som valig i Asia ble det mørkt rundt 19.00 på kvelden. Neste moregen skulle vi møte på bryggen og gjøre oss klar for båturen som skulle ta oss til Lombok.

Båttur

Fredags morgen ankom vi bryggen og båten som skulle ta oss til Lombok. Vi fekk tilbud om å kjøpe med øl og soft drinks for en spottpris av mannen som hadde solgt oss turen, noke vi ikkje var kvien på å takke ja til. Verd å nemne er der også at to lokale gutter bar sekkene våres til båten (ca 5 min gåtur), og han som bar Steinis sin sekk var ca like stor som sekken. Et pent syn med andre ord.

Båten var ca 50 fot og minnet mer om en ombygd fiskebåt enn turistbåt, men koslig var den. Vel om bord helste vi på eit anna par som allerede var ombord i båten. Det var eit franskt par i slutten av 40 årene. Etter å ha hilst på de og snakket litt fann vi ut at de ikke var særleg glad i å snakke engelsk. Ikkje lenge etterpå kom eit nytt par ombord i båten. Desse skulle også vise seg til å være franske. De var rundt 30 år og virket som et stille og hyggelig par. Stonko, de to franske parene og en besetning på rund seks indonesiske sjømenn var klar til å seile i 4 dager.

Båten folot Laban bajo og vi hilste og snakket med det andre paret som kom ombord. Det viste seg fort at desse ikkje likte å snakke engelsk også, bra for oss tenkte stonko. Vi stoppet på en idyllisk, ubefolket øy og snorklet og badet. Til nå var livet som en drøm. Vel ombord i båten vart vi servert lunsj, på menyen stod det fisk og ris. For Tonje var dette som en drøm, mens for Steinis som ikke er like glad i fisk....ikke fullt så bra.

Senere på dagen ankom vi Rinca, en øy som på mange måter er veldig lik Komodo med sine komodo dragons og yrende dyreliv. På kaien vart vi møtt av 20 apekatter. En lokal guide tok oss på en times vandring for å se på øyen. Øya såg ut som en savanna lik den de har i afrika. Vi såg blant annet en svær vannbøffel, titals apekatter og selfølgelig komodo dragons, som i seg selv er verd turen.

Det var veldig varmt og når vi kom tilbake på båten prøvde en av de franske mennene å rappe til seg en av colaboksene som Stonko hadde kjøpt før de forlot Laban Bajo (all drikka vi hadde kjøpt låg i en kjøleboks på dekket). Vi fikk ved hjelp av kroppspråk og 1 klasse engelsk forklart at dette var våres drikke som vi hadde kjøpt med oss.
Etter en liten ettappe la båten seg til ro for kvelden. Og nå skulle det smake med middag tenkte vi, det var berre et problem. Hovedretten var fremdeles i sjøen. Steinis begynte å skjønne kor landet låg, fisk kvar dag i 4 dagar. Mannskapet satt seg fram på båten å begynte å fiske med primitivt, men vel so effektivt fiskeutstyr. Selv om ikke Steinis liker fisk, liker han å fiske og fikk lov å prøve seg. Dette var gøy tenkte han, helt til guiden (en 17 år gammel gutt med begrenset engelsk kunnskap) vart ivrig og ville vise de andre sjømennene at han også kunne fiske. Han begynte så smått med å nappe i snøret til Steinis, før han til slutt tok heile snøret og lot Steinis sitte bak han og holde i en løs ende.
Etter å ha fisket noen fisker kom også middagen, godt etter at mørket hadde senket seg. En fin første dag på båten var over.

Dag to på båten begynte kl 0600 om morgonen ettersom vi skulle på Komodo Island. Komodo dragons skal vist nok være mest aktive mellom 6 og 10 på morgonen. En kort kjøretur med båten og så var vi der. Denne øya var større enn Rinca som vi hadde vært på dagen før. Vi betalte litt ekstra for at en lokal guide skulle ta oss med på en to timers tur i stede for en time. Øya var fantastisk, den såg nesten ut som øya i Jurrasic park. Vi såg mange hjorter og ville griser, men lette fremdeles etter komodo dragons når vi hadde gått over halve turen. Dette var selvsagt litt skuffende, men plutselig fikk Tonje øye på en liten hjortekalv som lå rett ved siden av oss. Guiiden så på den og la merke til at en komodo dragon hadde bitt den og bare ventet på at den skulle dø (komodo dragons har så mage bakterier i munnen at byttet som blir bitt vil etterhvert dø av alle infeksjonene den får). Ikkje langt unna stod moren og lagde varsel lyder for å signalisere at vi skulle ha oss vekk. Guiden plukket med seg hjorten og vi gjikk opp på en topp der han la den ned og vi ventet på at dragene skulle dukke opp. Dette gav straks resultater. bare minutter etterpå dukket en komodo dragon opp, et prektig syn. Dragen begynte ikke å spise på hjorten og like fort som den kom var den borte. Dette var alikavel nok til at Stonko var godt fornøgd med turen til Komodo Island. Tilbake på båten var det tid for nok en fiske lunsj og etter en times kjøretur kom vi til et nytt snorkle sted. Her såg vi mantaer, skillpadder, sverdfisk og mange tusner koralfisker som spiste på koralrev. Beste snorklingen vi noensinne haar vært med på.

Resten av denne dagen skulle vise seg til å vere en maraton etappe. Vi la ut på åpent hav og bølgene var meget merkbare. Vi fikk nok en gang fisk til middag og la oss til å sove, mens båten duret på det åpne hav.

Dag tre på båten begynte som valig med at guiden vår sa"Excuse me, excuse me, breakfast" etter å ha bråket hele morningen. Når vi kom ned på dekk såg Steinis at badeshortsen hans hadde tatt turen frå klesnoren og ut på det åpnee hav i løpet av natten (ikkje uventet var det Tonje som hadde hengt den opp til tørk kvelden før). Dette i tilegg til at Steinis hadde blitt ufrivillig vegiterianer og at vi begge vart begynt å bli temlig lei av fransk gjorde denne morningen til en mindre hyggelig opplevelse. Bedre gjorde det heller ikke saken at besetningen ombord bare stod og smilte der uten å skjønne engelsk.
Vi besøkte en innsjø på en øy som ikkje var noe særlig til attraksjon og begav oss på en ny ettappe. Til lunsj fikk vi til alles overaskelse nuddler og egg, et flott avbrekk fra all fisken og risen.
Senere den dagen gjekk vi innom landsbyen til kapteinen på båten for å plukke opp litt forsyninger. Vi fann ut at det kunne være kjekt å svømme i land å se hvordan det såg ut. Makan til lokal inonesisk landsby skal enn leite lenge etter, bare synd vi ikke kunne ta med kameraet.
Tilbake på båten og mot siste fiskemiddagen og siste natt på havet.

Det var nå blitt mandag og vi kunne se Lombok, vår endestasjon på denne turen. Vi ankom kaien i 10 tiden om morningen og tok farvel med besetningen på båten. Herfra ventet det en tre timers kjøretur til en by på vestkysten av Lombok. Planen var å melde oss på en to dagers tur for å utforske Indonesias nest største vulkan (3704 meter over havet). Men etter å ha vært på en båt i fire dager uten dusj og skikkelig toalett fannt vi ut at det fristet mer med en tur til Gili Island. Vi tok farvel med franskmennene og kunne knapt vente på å få en dusj, skikkelig seng og ikkje minst gå på et ikke gyngende vestlig do.

Håper alle har det fint der hjemme! Vi koser oss og setter stor pris på alle komentarene og til dere som er inne å leser på bloggen vår. Vi skal legge ut litt flere bilder vist vi finner en noelunde rask internett kobling (ikke dagligdags her nede).

Kos og klemmer fra Stonko!!!!!!!!!