Hallo i luken allihopa..

Lordag morgen dro vi altsaa ut til Fraser Island, ca kl 07 australsk tid. De ansatte paa hostellet hadde allerede delt oss inn i grupper, og Tonje og jeg havnet paa gruppe med to canadiske og to engelske jenter, samt to loco chilenere, Santiago og Vicente. 2 businessmenn paa ferie fra hovedstaden Santiago.

Hver gruppe fikk en Toyota Land Cruiser, med 2 plasser foran, og 8 klappseter paa langs i bagasjen. Santiago og Vicente utpekte seg selv som sjaforer - greit nok for oss. Men da Santiago startet med aa kjore ut i motsatt kjoreretning fra bilutleiet, etterfulgt av entring av en rundkjoring fra feil side, skulle det ta litt tid for vi stolte paa de to gale chilenerne som forere. (Faens venstrekjoring her i Australia =p)

Med et veldig hoyt tyngdepunkt paa bilen, foltes bilkjoringen litt usikker, men vi kom oss til slutt ut til der fergen gikk. Etter aa ha rygget inn paa den primive fergen, ankom vi Fraser Island etter ca 30 min. Fraser Island er verdens storste sandoy, med alt fra regnskog, innsjoer og et stort dyreliv. Den staar paa UNESCOs verdensarvliste.

Vi besokte en paradisisk innsjo kalt Lake McKenzie, med kritthvit sand og korallblaatt vann. Her smilte vi og spiste lunsj, mens nabobordet sutret fordi en gigantisk ogle/iguana spiste opp lunsjen deres. For vi kom oss ut til stranden maatte vi gjennom en lang loype bestaaende av offroad sandveier. Tonje og jeg sang humpetitten mens vi slo hodet i taket og ble slengt rundt i bakrommet paa bilen. Santiago og Vicente var dyktige sjaforer, da de har kjort mye offroad i Chile. Likevel kjorte de kanskje litt for offensivt, og da vi til slutt kom ut paa stranden holdt vi paa aa rulle over etter aa ha kjort alt for fort inn i en "washout", en utgraving i sanden de smaa elvene som renner ut i havet lager.

Trygt ute paa strandmotorveien kom vi til et gammelt skipsvrak fra 2 verdenskrig. Det hadde blitt brukt som artillerimaal av de allierte etter det gikk paa grunn i 1935. Ganske stilig aa se hvordan skipet hadde gravet seg langt ned i sanden. Siden kom vi til Basecamp, hvor vi satt opp telt. Tonje og jeg fikk eget telt :D Yummy=) Vi lagde felles mat, og sovnet til slutt i 11 tiden etter aa stadig ha blitt vekket av padder og fulle engelskmenn ikledd fotballdraktene fra hjembyene sine. Paddene klatret kontinuerlig opp paa taket av teltet, og jeg maatte slaa til dem 3 ganger for de fant ut at det var umulig aa bestige det lille fjellet.

Etter et kraftig regnvaer gjennom natten, vaaknet vi opp til straalende sol sondag morgen. Endelig kom vaeret vi har betalt for. Forste stoppested etter frokost var "Indian Head', et stort berg som vokser opp av stranden og som faller braatt ned i form av en 50 meter hoy klippe. Fra toppen hadde vi en fantastisk utsikt, og vi saa flere stingrays og tigerhaier. Jeg ville hoppe fra kanten, men Tonje nektet meg da det var fare for aa slaa seg hardt mot klippesteinene eller bli spist opp av hai..... eeeeh, neida, er ik saa toff =p.

Da vi kom ned til stranden igjen hadde en bil med 8 gutter faatt motorproblemer. Av de 8 amerikanske, canadiske og tyske guttene hadde kun 3 av dem forerkort. To tyskere og en canadier. Den ene tyskeren var konstant hoy paa marijuana, den andre kunne ikke engelsk og hadde ikke faatt med seg noe av sikkerhetsinformasjonen. Regner man ut hadde denne gjengen altsaa kun en habil sjaafor. HAHA... De brukte senere 4 timer paa et verksted fordi dynamoen hadde gaatt.

Bilen vaar humpet videre til " the Champagne Pools" uten problemer. Sjampisbassengene blir dannet av en klippeformasjon som ligger i ring rundt stranden. Her badet vi under sprutet fra de kraftige bolgene og solte oss i vannkanten. Det var i seg selv et lite paradis.

Chilenerne vaare briljerte igjen da de fikk hver sin bot paa $300 av en FEIT australsk sandcop, etter aa ha blitt tatt paa fersken i aa ikke bruke bilbelte. De bare gliste og lo hoyt da de hadde faatt boten. Ikke faen om de skulle betale den, fortalte de oss. Botene havnet i soppelkassen da vi kom tilbake til teltene. Etter maten fikk vi besok av dingoer, og en kom helt opp til bordet og snuste i kjolebagen. Villhundene er av den reneste rasen i Australia. De ansees som ufarlige saa lenge man ikke provoserer dem eller lokker dem med mat.

I gaar vaknet vi til enda en solskinnsdag. Vi besokte 2 vakre innsjoer for vi dro innom Fraser Island Central Station, et skogbrukssenter midt paa sandoyen hvor de drev med tommerhogst fra 1850 til ca 1970.

Jeg maa benytte sjansen til aa fortelle om "soccermom". Som sagt ble vi delt inn i grupper paa ca 9 personer for vi dro ut til oyen. En gruppe bestod av aatte alkoholglade 18-aaringer fra England og en 32-aarig dame fra Spania som baade var veganer og avholds. Hun misforstod infoen og dro ut til oyen med null bagasje, kun ifort det hun hadde paa seg pluss en tannborste. Ingen av de fulle 18 aaringene kunne kjore da forsikringen gjaldt for forere over 24 aar. Hun maa ha gjennomgaat et 3-dagers helvete med disse ungene. Soccermom kalte vi henne fordi hun saa ut som en mor som kjorer ungene sine til og fra fotballkamp.

Tonje tok seg en joggetur da vi kom tilbake til hostellet, og jeg vasket klaer. Vaskemaskinene her fjerner ingen flekker, saa det var kanskje ikke noe poeng i aa gjore det. Vi tok bussen til Surfers Paradise halv 2 i natt, og var fremme her kl 9 i morges. Saa fort vi faar sjekket inn paa hotellet skal vi prove aa sove litt etter lite sovn paa bussen.

Dere vil garantert faa hore mer fra oss.

T&A