Profile
Blog
Photos
Videos
Da var dagen kommet for aa bestige Macchu Picchu. Vi hadde naa aklimatisert oss i tre dager og trodde vi var rede for oppgaven. Inka trail'en gikk over fire dager - de fire hardeste dagene i vaare liv skulle det vise seg :) Den foerste dagen reagerte vi ulikt, Tone syntes det gikk greit, mens Haavar sleit med pusten. Den andre, og hardeste, dagen derimot var Haavar i overraskende god form. Tone var ganske uheldig og paadro seg "mageinfluensa", og det endte opp med at Haavar maatte baere to sekker opp den hardeste etappen. Det hoyeste punktet kalles Dead Womans Pass og ligger paa 4200 meters hoyde. Paa veien opp klarte vi kunn ti trappetrinn om gangen foer vi maatte ha en liten pause. Etter en god hvil paa toppen var Tone i mye bedre form, og vi loep nesten hele veien ned til campen, en strekning som andre brukte over timen paa fullfoerte vi paa kun 30 minutter - Litt stolt ja :) Men det var paa ingen maate smart for Tone ble daarlig igjen etterpaa, noe som gjorde henne sengeliggende resten av dagen, mens Haavar maatte ta paa seg jobben som sykepleier. Den tredje dagen var formen igjen litt bedre (frem til lunsj). Vi hadde saa langt vaert heldig med vaeret. Det skulle ikke vare saa lenge. Etter lunsj begynte det aa regne, vi fant da ut at regnponchoene vi hadde kjoept var alt for smaa :( De dekte ikke sekkene ordentlig, og soveposene ble rimelig fuktige - deilig! Ved slutten av denne dagen fikk vi et etterlengtet barbesoek midt i bushen. Aldri har pils smakt saa godt... Den siste dagen ble vi vekket ti paa fire om natta for aa komme foerst i koeen inn til selve Macchu Picchu omraadet. Dette var for at vi skulle ha muligheten til aa ta bilde av soloppgangen uten alt for mange folk i veien. Denne etappen, paa seks km, var helt klart den enkleste og vi naermest smaajogget frem. Dessverre var det overskyet og vi fikk ikke et ordentlig bilde av soloppgangen, men i loepet av dagen tittet solen likevel frem. Saann cirka fem minutter etter at vi gikk inn i selve "parken" ble Haavar daarlig, naa var det hans tur aa springe paa do :P
Etter noen timer, der vi oppfoerte oss som japanske turister (klikk, klikk, klikk), tok vi bussen til Aguas Calientesfor lunsj og et besoek til de varme kildene vi hadde hoert saa mye om. Etter lunsj, som for Haavar bestod av en liter cola (det enste han fikk ned uten aa brekke seg), gikk vi opp til kildene. Kildene var forsaavidt en skuffelse og bestod av en rekke bassenger med gult, grumsete vann som luktet piss. Det var likevel godt aa bytte ut fire dagers fjelldritt, med nytt og annerledes pissevann-dritt :)
Klokka seks tok vi toget til Ollyantambo der bussen som skulle ta oss til Cuzco ventet paa oss. Vi tok vaare farveller med guidene og med de andre i gruppen og labbet slitne hjem til hostellet.
Macchu Picchu turen var noe av det vanskeligste vi noen gang har gjort, men det var definitivt verdt det!
- comments