Da var tiden kommet for aa kjoere mot New York. Vi hadde egentlig tenkt aa stoppe innom Philadelphia for aa faa med oss Liberty Bell osv., men etter Washington foelte vi at vi hadde faatt nok kultur for ei stund :) Saa vi kjoerte rundt Philly. Vi fant ut at det var noen Amish-samfunn i naerheten og bestemte oss for en liten omvei til en liten by som heter Bird-In-Hand. Genialt navn! Der stoppet vi paa en lokalbutikk og kjoepte masse "amish-mat". Frukter og godteri og verdens beste peanoettsmoer!!! Det var laget av "honey-roasted-peanuts" og smakte utmerket! Etter et kort stopp paa det lokale biblioteket reiste vi videre og kikket litt paa nabobyen med det klingende navnet Intercourse (dere faar oversette selv :).

Paa veien videre mot NYC stoppet vi paa verdens mest lugubre motell. Det kostet 45 dollar, stinket av roeyk, var skittent til de grader og den eneste kanalen som funket var pornokanalen (de reklamerte med kabeltv). For aa ikke snakke om veggene som bestod av nesten bare speil :P. Vi var ganske desperate etter et sted aa sove da det ikke var noen rasteplasser i naerheten av NYC saa dette "hoelet" fikk duge.

Dagen etterpaa stod vi opp saa tidlig vi maktet og hoppet i bilen. Vi stoppet paa et bibliotek paa veien og reserverte 5 dager i Jazz on the Villa hostell, som ligger i Harlem.

Naar vi narmeet oss NYC's bygrense begynte vi aa stresse litt, for kartet vi hadde var ikke av det mest opplysende slaget. Det gikk mye i gjetting. Vi kjoerte en ganske lang omvei, men klarte oss ganske bra og fant 129th street ganske lett. Det eneste problemet var at den var enveiskjoert. Og det var ikke bare bare aa finne den rette "enden". Etterhvert gikk det seg til ogsaa og vi fikk sjekket inn i 14-manns dormen :)

Aa sove paa samme som som 13 andre gikk overaskende smertefritt. Det eneste unntaket var et par som snorket og ei rablende gal kjerring som sov i nabosenga.

Dagen etter maatte vi opp tidlig for aa levere bilen. Vi hadde ringt for aa proeve aa levere den en dag tidliigere, men det ville de ha over 50 dollar for! Vi maatte naa altsaa kjoere til JFK-flyplass paa rimelig kort tid. Dette viste seg til aa vaere veldig stressfullt da halvparten av kjoereturen gikk gjennom Manhattan! For aa si det saann saa virker det ikke som du trenger sertifikat for aa bli Taxi-sjaafoer i NYC: de er helt ville i hodet! Heldigvis overlevde vi dette ogsaa :) Vi ankom flyplassen med kun minutter til overs. Det eneste problemet var at vi ikke fant en bensinstasjon og maatte levere bilen med en kvart tank for lite, men da Tone skrudde paa "daadyr-blikket" klarte vi aa vri oss unna :D

Dagene i NYC tilbringte vi mesteparten rundt Times square. Vi gikk til toppen av Empire State Building og fikk noen flotte bilder. Vi bestemte oss for aa bli der til etter solnedgang og fikk som beloenning mange fantastiske bilder. Disse bildene ble tatt i et filformat som er for stort til at vi faar lagt dem opp, men vi skal proeve aa faa de opp naar vi kommer hjem.

Dagen etter gikk vi ned til Wall street omraadet og gikk paa en utstilling som heter Bodies. Her har en kunstner, i samarbeid med leger, "stoppet ut" masse meneskekropper slik at vi fikk se hvordan alt ser ut paa innsiden. De hadde ogsaa fylt blodaarene paa noen med syrebestandig materiale og etset vekk resten slik at vi kunne se konturen til kroppen kun i blodaarer. Det var ganske toeft. Det var kun ett problem med hele utstillingen, det var ingen som advarte mot at det var inne i et kjoeleskap. Siden vi hadde kun sommerklaer paa oss, kunne vi ikke nyte utstillingen til det fulleste.

Naar vi skulle til frihetsgudinnen regnet og blaaste det selvfoelgelig og paraplyen ble oedelagt rimelig kjapt, men det stoppet ikke oss. Vi kjoepte et par regn-ponchoer og trasket i vei. Naar vi kom til oeya, fant vi ut at det oeverste observasjonsdekket var stengt og at vi kun kunne gaa inn i basen. Vi blei selfoelgelig litt skuffa da vi ogsaa fant ut at de skulle aapne resten av statuen 4. juli. Etter aa ha staatt i koe i regnet i en halvtime, saa kom vi inn i et telt der vi maatte staa i koe i 45 minutter til. Naar vi endelig kom frem til sikkerhetskontrollen, fant vi ut hva som tok saa lang tid. For i sikkerhetskontrollen stod nemlig en "sniffemaskin" som skulle lukte paa hver og enkelt besoekende. Dette tok opptil 30 sekunder per person. Spesielt IDIOTISK var det at de hadde en ekstra maskin som de ikke brukte. Inne i sokkelen var det et museum som var ganske interessant. Vi fikk se den originale fakkelen, pluss diverse stadier i utviklingen. Vi laerte ogsaa at kobberet som ble brukt til statuen kom fra Norge. Etter dette gikk vi opp ca en million trappetrinn til plataaet oppaa sokkelen (ca i stortaahoeyde paa statuen). Paa tross av en bris som nesten sendte oss paa sjoeen saa gikk vi en runde rundt for aa se utsikten. Paa grunn av regnet saa vi ikke saa mye, men det var ganske toeft likevel. Etterpaa tok vi fergen til Staten island for aa se paa innvandrermuseumet (inkludert i biletten - husk aa si at du vil inn i statuen). Vi var begge slitne saa vi brukte ikke saa lang tid der.

Naar vi gikk av fergen saag vi paa kartet at ground zero ikke var saa langt unna. Vi maatte jo gaa dit. Uheldigvis for oss hadde museumet akkurat stengt og selve omraadet var innegjerdet. Vi fikk ihvertfall sett tomrommet mellom bygningene.

Dagen etter tok vi subway'en til flyplassen for vaart fly til San Francisco.