Etter et opplevelsesrikt døgn i Istanbul ( Konstantinopel ) var det igjen å sale opp og begi seg i vei østover.
Vi valgte også denne gang buss, ettersom togforbindelsen mellom Istanbul og Ankara er midlertidig stoppet (Stort prosjekt som går over noen år ).
Buss er et greit alternativ. Turen tok ca 6 timer.
På busstasjonen gjorde vi som vi nå har gjort en rekke ganger. Forsvant under jorden, Kjøpte billett på metroen og dro innover mot det som vi antok var sentrum.
Da vi igjen så daglyset var det på tide å forsøke å orientere seg.
Vi har nå laget en egen prosedyre for denne handlingen.
Denne går i korthet ut på:

THH tar opp mobilen, kopler opp GPS og rister oppgitt på hodet.
TOF knakker inn overnattingsted med tilhørende adresse på sin mobilen.
Finner en person som antas å snakke noe engelsk.
Forsøke å se oppgitt ut og be om hjelp.
( her er det ofte undertegnede som må trå til ettersom oppgittheten er mest fremtredende og naturlig for meg ).
Dersom ikke vedkommende kan hjelpe, finner han/hun alltid noen i nærheten som kan bidra.
Dermed er det å følge de råd som blir gitt.

Vår erfaring har vært at vennligheten stiger dess lengre øst vi beveger oss. Tyrkerne er mye mer smilende og vennlige enn de foregående landene vi har passert.

Når regnskapsfører har fått avsluttet og revisorgodkjent regnskapsavsluttningen for siste uke ( ref bilde ) skal vi sjekke ut noen av Ankaras highlights. Bl a et verdensberømt museum står på programmet.
Et par palasser vil bli passert.

I kveld kl 18.30 setter vi oss igjen på toget og drar videre østover til Erzorum.
Dette er reise på ca 20 timer. Spennende blir det å se hvem vi denne gang må dele sovekupe med.
Når vi her i Ankara sier vi skal til Erzorum ser de bare merkelig på oss og forstår ikke hvorfor. Vi finner vel av det.
Deretter blir det Kars og så passering av grensen til Georgia.