Da er endelig dagen her, så nå sitter jeg på Gardemoen og venter på flyet mitt. Gårsdagen gikk med til tannlegebesøk, avskjeder og omfattende hårfjerning.... Tropelivet må være et mareritt for jenter! Også fikk jeg visum da, hvilket førte til en del hyling og dansetrinn du sannsynligvis aldri før har sett.

Ryk og reis ja, jeg skal i hvert fall reise, og om ikke noe har røket enda, så er både bestemors nerver og pappas tolmodighet rimelig tynnslitte. Men nå er dere endelig kvitt meg, som Peder sa!
Dere som har fulgt med litt i hodet mitt i det siste vet at det har vært en rimelig ofattende prosess å få visum til India (jeg skal ikke fortelle om det her og nå, for tror de har en maksimumslengde på blogginnlegg), så da jeg fikk grønt lys i går fra den snille kinesiske damen som reddet livet mitt, ble jeg plutselig klar over at JEG FAKTISK SKULLE TIL INDIA! Siden det har vært så mye strev de siste dagene, har dette vært en slags eventurslutt og jeg har ikke sjenket India så mange tanker, men heller det å få visum inn i landet. Så i går kveld tok mor et kritisk overblikk over tenkt bagasje, og reduserte det brutalt. Pene bluser og skjørt ble lagt vekk, og praktiske bruk-til-alt skjorter ble prioritert. Og jammen tror du ikke at da jeg idag gikkt rundt med sekken i Oslos gater for å hente visumet mitt (HURRA), tok det ca. en time før jeg sendte mamma en varm tanke... tough love, tror jeg de kaller det.

Som dere vet er jeg nå på vei mot India, og etter en del googling ble jeg plutselig usikker på hvorfor i all verden jeg ville dit... Der må kvinner gå i langbukser og helst langermet overdel, og de følger svært konservative regler når det gjelder samtaler og interactions med menn... hurra.

Så følg med meg om du vil, nå skal jeg spise kald pizza fra kiosken :-) Hadebra Norsk mat <3 og dobbel dundyne, herfra er det silkelaken!