Hm... Hvor skal man begynne, når det er så mange inntrykk???
Tror jeg starter med å fortelle Anette at Delhi er en SUPERSTOR by og det bor ca 12 millioner mennesker her, selv om det er vanskelig å finne et nøyaktig tall fordi det er et veldig stort område, og det kommer stadig nye mennesker dit i håp om et bedre liv. Vi bodde riktignok litt utenfor, i Gurgaon som er et roligere sted. Her nede ser jeg nye ting hver dag, det er helt villt! For det første er det bingo hver dag om det blir nødvendig med langermet undertøy eller ikke, og jeg tipper som oftest feil, så i dag for eksempel, har jeg svettet i fire av seks timer på bussen vår. Minibussen vår er det forøvrig en snill mann som kjører, og guidene våre, som IDEX leier inn litt etter hva de får tak i, svarer som regel på noe helt annet enn det vi spørr om, men da får vi vite det i steden, så vi klager ikke (på engelsk i alle fall).

Ellers har vi vært i et Sikh-tempel og Taj Mahal de siste dagene, og vi har sett India Gate, The Parlament og stedet der Mahatma Ghandi ble kremert. Av alt dette var det besøket i Taj Mahal som gjorde sterkest inntrykk, for det er et villt byggverk, og fortjener sin tittel som et av verdens syv underverker! Bilder finner dere i albumet, men tror man må se det selv for å forstå hvor mye tid og krefter som er lagt ned i palasset! Også på 1600-tallet da, før pappa kunne komme med gravemaskinen sin og ordne opp! Taj Mahal ble bygget av en rik mann til ære for sin tredje kone, fordi han elsket henne mer enn han kunne utrykke med ord. Byggverket er rammet inn av store 'porter' i øst, vest og syd, og bare en slik port hadde vært en stor nok kjærlighetsærklæring etter min mening! Men dette er India...

"Dette er India" har blitt et uttrykk vi bruker i alle sammenhenger her... Når tuktuk-sjåføren tisser midt i gata, når det kommer en kamel forbi som drasser på et alt for stort lass med ris, eller bare når noen vil ta bilde sammen med meg. Jeg er nemlig kjendis her nede, det føles hvertfall sånn! Foreløpig synes jeg det er ok, så lenge jeg dekker håret mitt etter solnedgang, for da synes jeg det er litt skummelt... Så da går jeg bak Sergio, og ser i bakken. Ikke helt min stil, så jeg gleder meg til litt varme, strand og øyekontakt når jeg møter Mari!

Tider fly her nede, i dag har vi for det meste reist rundt, og i kveld ble vi med en gjeng fra frivilligcampen til et annet hus. Der var det heeeelt naturlig å slå seg ned, mens noen spillte gitar og andre sang og fortalte historier. Mmm, I like! Imorgen skal vi på elefanttur og se et marked oppe i fjellene, så det blir nok en spennende dag. Savner dere hjemme, men nyter livet og tiden her nede :)