Hei igjen!

Naa er vi endelig tilbake til "sivilisasjonen", etter aa ha tilbragt 3 dager i Uyuni orkenen.

Det har vaert en veldig innholdsrik tur, med masse flotte opplevelser! :)

Vi startet sondagsmorgen, og de vi trodde skulle vaere to europere, viste seg aa vaere en artig brasiliansk mann. Dermed ble det oss og to brasilianere, Leo og Onaldo, som tilsammen ble en perfekt gruppe, med mye artige paafunn! Gled dere til bilder! ;)

Forste stopp var train cemetery, en jernbane kirkegaard som ligger rett utenfor sentrum av Uyuni. Her er det masse antikke tog som paa 1900-tallet ble brukt av gruveselskapene i omraade, og som senere ble forlatt her da gruveindustrien kollapset.

Vi tuslet rundt, klatret paa togene og fikk tatt flere bilder. Mens Tonje er en dreven klatremus, slet Tine mer med aa faa kommet seg opp paa alle togene. Synes det hele var veldig facinerende, og endelig fikk vi sett det i virkeligheten!

Deretter gikk ferden videre til turens hoydepunkt; Saltorkenen, eller bedre kjent som Salar de Uyuni. Dette er verdens storste saltslette, med en overflate paa hele 10 582 km! I regntiden er det vanlig at det ligger vann paa overflaten, og Tine ble ganske skuffet naar hun innsaa at vannet vi kjorte paa faktisk VAR saltorkenen. "Hvorfor kalles det orken, naar det er vann her?" Skuffelsen var heldigvis ikke langvarig, for synet av saltorkenen med vann, var helt utrolig! Det foltes som vi kjorte paa skyene og speilrefleksen i vannet forte til at vi nesten ikke saa forskjell paa opp og ned! En helt unik opplevelse! Vi fikk ogsaa vandret rundt i saltvannet, som laag ca 15 cm paa overflaten. Det var veldig varmt og ikke minst salt, var helt hvite paa bena etterpaa! Var ogsaa veldig heldige med vaeret denne dagen, himmelen var helt magisk, og sola skinte paa full guffe som forte til et par rode ansikter paa slutten av dagen! :-P

Det ble servert lunsj i jeepen vaar, og paa menyen sto det: Llama. Vi synes det smakte kjempe godt, og ble gode og mette til turen videre mot hostellet, som var en kjoretur innover orken dalen paa 200 km. Da vi ankom "hostellet", ble vi ikke akkurat overbegeistret. Det forste vi gjorde da vi ankom, var aa finne doen. Her laerte vi en ny maate aa skylle ned paa, nemmelig fylle opp en kanne med vann og skylle manuellt. Det var ogsaa mangel paa varmtvann, og den etterlengta dusjen, uteble. Men vi kan og nevne her, at denne lille "landsbyen" ligger midt ute i odemarken, saa man kan ikke forvente alt for mye luksus heller :) Vi fikk hvertfall gode senger, og god middag som besto av kylling og ris, eller flamingo som vi likte aa kalle det ;) Vi var ganske slitne og bestemte oss for aa ta en tidlig, rolig kveld. Den ble likevel ikke fullt saa rolig naar Onaldo dro fram en haug med strikka masker han hadde kjopt, som vi senere fikk mye morro med.

Dag 2 var det opp kl 7 og spise frokost. Vi skulle dra videre kl 8, og forste stopp var et vulkan omraade, med masse spesiellt formet steiner av magma. Her kom maskene godt med, og ninja klanen ble skapt. hehe Videre ble det mye bilkjoring, i skiftende terreng og klima. Det er helt utrolig hvor fort omgivelsene forandrer seg.Fra aa kjore i orken, moter vi plutselig sno i fjellene, saa regner det litt og 2 min etter skinner sola igjen. Saann skifter det gjennom hele dagen, men temperaturene var fortsatt ganske lave.

Dagens hostell, var ikke noe bedre enn det andre. Dusjen var faktisk laast, og nok en gang fikk vi ikke dusjen vaar. Hostellet laag i en nasjonal park og rundt oss var det bare et hostell og en stor lagune med masse flamingoer. Desverre ser oynene bedre enn kamera. Denne kvelden var vi i seng kl 20 helt utslaatte. Like greit med tanke paa at vi skulle opp kl 04 neste dag!

Det var overraskende lett aa komme seg opp av sengen saa tidlig, selvom det fortsatt var svarte natta ute. Etter aa ha kjort en liten periode stoppet det opp. Vi hadde punktert og maatte skifte dekk, veldig goy aa se paa gutta jobbe, mens vi sto aa studerte himmelen og tok bilder av dem. Det var ogsaa problemer med batteriet paa bilen, og da vi skulle starte igjen, var bilen dod! Heldigvis er det mange andre som er paa samme type tur som oss, saa det tok ikke lang tid for det kom en jeep til unnsetning.

Resten av dagen saag vi mye av det samme som vi har sett tidligeree paa turen, masse laguner, flamingoer, llamaer, geysirer, fjell, orken, steiner, kaktuser, humpete veier og ikke minst en varm kilde som vi kunne bade i. (Hvis man gadd aa kle av seg, noe vi ikke gjorde). Turen gikk helt til grensen til Chile, og her forlot gutta oss. Dermed hadde vi en 8 timers biltur tilbake til Uyuni, med sjaaforen Lucas, som ikke snakket engelsk. Vi fikk da praktisert litt spansk. Naar vi snakker om bolivianere, er vi ganske sjokket over hvor uhofelige de fleste er. Lite smil og de er ikke mye aapne mot utlendinger. Heldigvis var ikke Lucas en av de ;)

Tilbake til Uyuni var det rett i dusjen! Herlig med varm og ren dusj!

Naa bygger det opp til uvaer ute, har aldri sett en himmel saa svart, med en touch av rosa i, for! Vi skal naa videre til La Paz, med en nattbuss paa 12 timer. Det ser vi virkelig frem til!! Ehh, nei.

Snakkes i La paz!