Vi har overlevd the World's Most Dangerous Road ogsaa kalt Death Road! Naa er vi akkurat tilbake etter en helt ekstrem dag!! Vi har sykla ned verdens farligste vei paa fjellsykler. For de som ikke vet hva vi snakker om saa sjekk ut denne siden!!!! : http://www.nettavisen.no/reise/article2830377.ece. Ganske ekstremt, ikke sant?

Vi booka turen gjennom Gravity Assisted Mountain Biking, som vi ble anbefalt av en vi motte paa hostellet. Det viste seg aa vaere et lurt valg, for det er et veldig seriost selskap og de er hoyt anbefalt nasjonalt og internasjonalt.

Vi starta dagen kl 06, og motte opp paa en avtalt cafe og fikk i oss frokost. Vi var en stor gjeng paa hele 12 stykker, 3 gutter og 9 jenter! En av guttene var en artig skotte, vi tidligere hadde mott i Florianapolis.

Det tok 45 min med buss opp til starten, som ligger 4700 moh og vi kan nevne her at vi ender paa 1100moh! Bussturen gikk med til aa kjenne paa nervene og ha en bli kjent runde hvor alle maatte presantere seg og fortelle en flau historie. Flaut nok i seg selv aa snakke foran en ukjent forsamling egentlig :P

Vaeret var ikke saa mye aa skryte av i dag, graatt og regn. Paa toppen der starten var, snodde det faktisk. Det hjalp ikke saa mye paa nervene til enkelte for aa si det saann! Vi fikk utlevert alt utstyr vi trengte, som regn jakke og bukse, hjelm, hansker, sikkerhetsvest og en gratis buff. Naar vi kom frem fikk alle utlevert hver sin sykkel. Skikkelig proffe mountain bikes, som var av beste kvalitet. Vi hadde 3 guider til turen. En Canadier, en New Zealander og en lokal. Vi fikk mye nyttig informasjon om turen vi hadde foran oss og om hvordan vi skulle haandtere syklene, noe som hjalp litt paa nervene. Etter en skikkelig "pepp talk" skulle turen starte. De 2 forste milene var paa den nye asfalterte veien som idag erstatter dodsveien. Veldig kjekt saa vi kunne bli ordentlig kjent med syklene og laere oss sving metodene. Det gikk veldig bra og syklene var helt raae!

Med 2 kjappe mil tilbakelagt, bar det ut paa den ordentlige Dodsveien. Den er steinete, svingete, SMAL og ikke minst maatte vi sykle paa venstre side av veien, (som vil si paa stup siden!!!) i tilfelle motkommende kjoretoy. I utgangpunktet blir ikke veien brukt noe saerlig i dag, men det finnes noen galne bolivianere som fortsatt bruker den. Det er ogsaa steder med veiarbeid, saa vi kan faktisk risikere aa mote paa storre anleggskjoretoy. Det har seg slik at disse kjoretoyene ikke viker for sykkelister, og paa det smaleste er det faktisk bare plass til en liten bil, saa det gjelder aa ha oynene aapne! Vi var veldige heldige, og traff bare paa biler naar vi sto stille paa siden. Vi hadde ofte stopp, med snacks og videre informasjon om den ventende veien. I tillegg fulgte bussen etter oss hele veien, slik at vi fikk kledd av oss naar vi kom lenger ned i fjellet der det var mer tropisk, og naar regnet ga seg. Guidene var veldig flinke aa informere, samtidig som de kom med en og annen skrekk historie fra veien. Kunne ikke annet enn aa le og puste med magen ;)

For vi startet var vi veldig skeptiske. Redde for aa ligge sist og i vaerste fall havne utenfor stupet! Det viste seg at denne skepsisen var bortkastet, for vi laag fremst bak gutta hele turen! :D Adrenalin kicket slo skikkelig inn, og vi ble bare toffere og toffere nedover den humpete, glatte veien. Vi maatte kjore gjennom fossefall, elver og mye blot gjorme, skikkelig off road til tider. Det var ogsaa ganske overskyet den forste delen, saa vi slapp heldigvis aa se hvor bratt ned det egentlig var rett i siden av oss. Vi passerte ogsaa noen kors paa veien, som viste steder der folk hadde havnet utenfor og omkommet. Det var flere andre grupper paa veien samtidig som oss, og naar vi skulle passere maatte vi gaule ut: Passing on right side (eller left de gangene de andre skrullingene laag midt i veien). Denne setningen skremte ofte vettet av Tine naar skotten kom fresende forbi :P

Vi kan ikke akkurat skryte paa oss aa ha vaert saa veldig aktive frem til naa paa turen, saa mot slutten kjente vi det godt i armer og laar. Likevel var det saa utrolig kult, saa vi hadde fint klart aa holdt ut mye lenger! Derfor var ikke gleden fullt saa stor da vi kom ned (selvom vi hadde OVERLEVD), fordi vi kunne tenkt oss aa syklet mye mye mer. Vi digga det her saa mye at vi antagelig kommer til aa kjope oss mountain bikes naar vi kommer hjem igjen! :D

Selvom sykkelturen var slutt, var ikke dagen over helt enda. Turen gikk videre til et dyrereservat, hvor vi fikk iskald ol, varm dusj, god mat og t-skjorte som bevis paa at vi hadde gjennomfort turen. Etter maten var vi en snartur oppe aa hilste paa apekattene som de har der. De var spesiellt glad i Tonje og hun fikk seg en venn for livet i en svart kosete apekatt som plutselig kom klatrende opp paa beina hennes og la seg godt til rette i armkroken. Det var ogsaa en som var veldig ivrig paa aa stjele smykket hennes og naar han mislykket provde han aa knabbe lua i stedet. Ivrige, menneskelige skapninger de der apekattene :)

For aa gjore denne dagen enda mer ekstrem, hadde vi meldt oss paa zip lining i tillegg. Det gaar ut paa at du blir stroppa opp for aa fly i en line over dalen. Det var tilsammen 3 liner, og i den ene kan man oppnaa en hastighet paa 85km/t! Vi var veldig nervose i begynnelsen, Tonje for hoyden og Tine for bremsinga. Det viste seg aa vaere unodvendig igjen, for det gikk veldig smertefritt og vi koste oss. Den siste lina, som var den lengste og tregeste, fikk vi kjore sammen. Den ble ikke saa treg likevel naar vi var to! Vi raste over i full fart noe som resulterte i at bremseeffekten uteble, og vi endte i andre enden med et smell! Det var heldigvis ikke saa alvorlig som det hores ut, og folk lo godt av oss.

Da vi fikk satt oss paa bussen, oppdaget Tonje plutselig at hun hadde haugevis med blodprikker paa fottene (smart aa traske rundt i havaianas i jungelen), tydeligvis et par sandfluer som hadde kost seg paa bena hennes. Hjalp ikke saa mye aa hore at disse bittene er 10 ganger vaerre enn myggestikk! I utganspunktet trodde vi ekstremdagen naa var over, men det var fortsatt 3 timer igjen til vi var hjemme. Vi kjorte heldigvis paa den nye veien, men det var veldig taakete og regnfullt, saa til tider var vi usikre paa om sjaaforen saag noe ut av vinduet i det hele. Sjaaforen var heldigvis godt kjent paa veien, og vi kom oss trygt frem til hostellet.

Utslitte og trette, baerer det straks i seng for Tonje, mens Tine ser skikkelig frem til aa sette i gang med evighetsprosjektet aa vaske de gjormete klaerene sine.

PS: Det er veldig viktig aa ikke velge det billigste alternativet naar man skal paa en tur som dette. Vi traff paa guider til andre grupper som overhodet ikke tok hensyn til andre sykelister. De syntes tydeligvis det var veldig kult aa toffe seg for andre og skape usikre tilstander. Vi fikk klar beskjed om aa ikke overgaa oss selv paa denne turen, for triksing og lignende kunne vi gjore andre steder. Samtidig er det ikke alle selskaper som vedlikeholder syklene sine paa samme maate som Gravity. Mange bare vasker syklene etter bruk og sender de ut igjen neste dag, mens Gravity har over 150 sykler til disposisjon, saa de brukte syklene sender dem paa verksted for aa skifte ut slitte deler umiddelbart.

Vi betalte 700 BoB for hele opplegget inkludert Zip line, mens andre paa gruppen betalte 740 BoB uten Zip line, ganske fornoyde med den dealen igrunn :)