Profile
Blog
Photos
Videos
The Windy City
En uke har gaatt siden vi forlot Norge og om 2 dager eller saa forlater vi Cape Town til fordell for jungel, elefanter og loever. Vi har bodd hos en kompis av pappa, Calle, i Rosebank, litt utenfor byen. I forstader som denne bor alle de hvite og de svarte med penger. For at vi skal komme oss inn til byen maa vi ta metroen som er hoest upaalitelig og slutter aa gaa sann i 7-8 tia paa kvelden. Ergo, byturer paa kvelden har det ikke blitt noe av siden vi ikke har penger til taxi hjem vaer kveld. Vi har heller proevd aa utnytte dagen mens offentlig kominikasjon enna er oppe aa gaar. 2 flyturer i smaaflyet til Calle, en rundt Kapp det gode haap og en over Hottentott(!) fjellene, hvor Domi fikk aeren av aa fly flyet! Det er litt kult. En Tur til Simonstown og videre for aa se paa fugler i smoking som hopper opp og ned av vannet. Hvis noen vet hva i alle dager pingvinene trekker hit for saa er jeg nyskjerrig! Tips! Pass paa naar siste toget gaar hjem eller saa maa du forklare en sippete minibussjafoer hvordan han skal kjoere til Cape Town, selvom du ikke vet det selv... Denne byens forstader er ikke ment for at folk skal gaa rundt, for naar vi skulle til Rhodes Memorial litt oppe i fjellsiden maatte vi gaa i en biltunnel under motorveien fordi gangtunellen var moerk, skummel og mest sansynlig ikke helt ferdig bygd. Men dagen ble til en 6timers gaatur paa maafaa oppover mot Devils Peak i rettning en bygning som Dominika absolutt skulle til. Det var nok bra for kolesterolet. En grunn til at mange drar til Cape Town har jeg faatt intrykk av er nettopp dette kolesterolet. Flyet ned var fylt med pensjonister, hovedsak fra England med trekkfuglgener i seg. De typiske turist stedene er naturligvis fylt med turister, men en ting er at alle er hvite, mens de som tar i mot billetter eller selger juggel paa gata er svarte. kommer du andre steder, er det sjelden du ser noen hvite. De klumper seg sammen og gjerder seg inne. Det er forstaaelig, med hoey kriminalitet ser jeg noedvendigheten av elektriske gjerder og piggtraa, men det ser saa faelt ut. Det viser at forskjellene forsatt har mye aa si, selvom mye har blitt bedre siden apharteid, men det som var et rase skille har blitt vaska ut, og blitt erstattet av et uformelt klasseskille hvor de hvite i hovedsak forsatt er overklassen og de svarte underklassen, selvom en stoerre del av middelklassen inneholder svarte enn foer. Aa kjoere fra flyplassen gjennom Townshippene (slumstroek) er en opplevelse i seg selv, selv paa avstand kan du lett se at fattigdom her er en helt annen fattigdom enn det vi ser i Norge. Det er vanskelig aa forstaa fattigdom som nordmann fordi vi har aldri sett en slik altomfattende fattigdom i stor skala paa naert hold. Det maa oppleves... For ikke aa drukne helt i elendigheten, maa noen artige jobber som skapes av lav utdanning og hoey arbeidsledighet nevnes. Parkeringsguider: viser deg hvor det er ledig plass og passer paa bilen din mot noen mynter i betaling. Sikkerhetsvakter paa metroen: fullstendig unoedvendig, 3-10 stykk paa vaer stasjon som ikke gjoer noen ting, bare sitter der, og paa toget henger det er par til som har som hovedoppgave aa aapne doera. Trafikkvakter: noen trafikk vakter er bare bortkasta, de gjoer den sammen jobben som jeg gjorde i 6. klasse ved gangfelte ved skolen. men for all del, trafikken er farlig og det er groenn mann i 3 sec. Ellers er Domi solbrendt og har et skille paa ryggen som er uglyugly.
hilsen Vetle (som savner ae oe og aa)
- comments
fremdlesfanavmassemenbestemtesegforågåmedJoakim ææææææøøøøøøøøøøøøøåååååååååå Det er nesten lettere å skrive (ikke minst lese) om du bruker o som ø, ikke oe, og a som æ. Hjernen ser det ikke, fordi den leser ordet, ikke enkeltbokstaver, men når det brått er en bokstav til der blir det vanskligere. Her er et esempekl! Høres fremdeles morsomt ut, og misunner dere enda!
Bjørn Korsmo Flott Vetle! Send et kort til onkel Bjørn da, han er ikke på nett...
Stine Hei Vetle, dette hoeres helt fantastisk ut!! Jeg gleder meg allerede til neste reisebrev:) Nyt hver dag og hver opplevelse saa godt som mulig for plutselig er dere hjemme igjen. Hvor gaar ferden videre? Gi en lyd om jeg skal finne ut av noe for dere. Mange klemmer fra Stine