Hei

Tenkte det var på tide å ta seg tid til et nytt blogginnlegg, slik at dere vet at vi lever.

Vi har nå snart gjennomført 3 uker som frivilligarbeidere her i Goa. Gud, hvor tiden flyr. I morgen er siste dag som frivilligarbeidere, og vi kjenner på at det ikke kommer til å bli lett å ta forvel med de fantastiske barna. Vi skal ta forvel, for godt- med barn som allerede har festet seg i hjertene våre. Barn som har fått oss til å flire. Barn som har vist hvor stor pris de setter på at vi lærer bort den kunnskapen vi har. Barn som elsker å spille fotball med oss. Barn som har åpnet dørene til hjemmene sine, og vist oss hvor trangt de lever. Vi skal ta forvel med de barna som løper og vinker etter bila vår når vi drar hjem hver dag. Det blir ikke lett, og det er vi forberedt på.

Kine er endelig blitt 19 siden sist blogginnlegg. Julie synes det var utfordrende å arrangere noe stort selvskap her nede, men litt fest ble det. Vi feirer med å dra på restaurant og besøke et veldig flott utested her i Goa. Så med sang fra barna i slummen og en stor og god sjokoladekake ble ble vel dagen helt ok :)

Sett bort i fra jobb og bursdagsfeiring har ukene gått med på kinobesøk, busstur ned til Mapusa(marked) og utested + strandbesøk i helgene. Den indiske maten har vi gått lei av, så det å finne en ren og kjølig italiensk restaurant var lykke for oss. I går kveld tok vi igjen bussen ned til Mapusa, hvor vi handlet alt fra badmintonsett til såpebobler som vi skal gi til barna i morgen. Fotballdraketer til den gruppa vi gjør lekser med er også i boks. Gleder oss til å overrekke gavene :)

Men, det er ikke bare barn vi arbeider med lengre. På mandag startet vi på nytt prosjekt, eldrehjem. Der møter vi flotte mennesker med mange gode historier på lager. Visdomsord og gamle historier er alltid hyggelig å lytte til. Vi spiller mye Monky-Donky (kortspill), hvor Kine ender litt for ofte opp med å bli donky. Men med god hjelp fra Napoleon, vinner hun nå mange av rundene. Mye spennende mennesker, som for eksempel "Jesus"- den eneste dama som bor der. Artig å høre om møtene hennes med Jesus, og om hvor mye hun prøver å overbevise oss til å bli kristne. Men jaggu har vi blitt glad i disse også.

Den siste uka har i tillegg gått med på en del sykehusbesøk, dessverre. Julie har fått infeksjon i låret etter insektsbitt, og går derfor på antibiotika og smertestillende etter et lite inngrep med bedøvelse og kniv. Nå håper vi alt som ikke hører til i ett lår er kommet ut, og at Julie er på bedringens vei. Hun prøver så godt hun kan og være med på prosjektene. Som trøst er det ikke bare Julie som halter seg bortover, men også Kine som ble "bittelitt" stiv etter å ha trent med hoppetau. Sånn sett lever vi som to dråper vann. Gråter Julie, gråter kine - er Kine syk, så er Julie syk. Sånn er det bare. Vi snakker i kor, og ler av de samme dumme tingene. Ellers har begge sluppet unna med ny matforgifting, men det er enda vanskelig å holde magen i sjakk for oss begge.

Håper alt er tipp topp hjemme :)
PS: bildealbummene blir stadig oppdatert.

Kine og Julie