Profile
Blog
Photos
Videos
Kristin:
Jordskjelv på Tonga!!
Det høres voldsomt ut, men det var faktisk et jordskjelv!! Vi satt som vanlig på verandaen en ettermiddag og nøt utsikten etter nok en fantastisk dykkerdag, da det plutselig begynte å riste i hele "Blue Highways House" (navnet på huset vårt). Det tok litt tid før vi faktisk skjønte hva det var. Det varte vel ikke er enn et minutt, men det var uansett ganske kult.
Dagen etter tok vi våre siste dykk,- to utrolig bra huledykk hvor vi så hai igjen (begynner nesten å bli litt kjedelig med alle disse haiene...) samt en hel haug med andre festlige dyr og koraller. Men ikke minst så vi hval!!! Kastet oss i vannet og prøvde å svømme med den, men kom bar ca 10 meter innpå, før den svømte sin veg. Den tok hvertfall en 360 rett foran båten vår!
Så kom dagen da vi måtte pakke oss ut av Blue Highways og ta en siste tur over til havnen med den gule racerbåten.
Innimellom all dykkingen hadde vi klart å leie oss en seilbåt. Skulle i utgangspunktet ha en 33 fots stor båt, men utleieren var utrolig kul og ga oss en 40 fots til samme prisen (benytter herved anledningen til å promotere "Moorings,- fett utleieselskap")!
Med bakgrunn i seilererfaring måtte oppgavene fordeles før vi kunne reise seil. Terje ble raskt tildelt titlene kaptein og navigatør, jeg mønstret på som henholdsvis fokkeslask, byssegutt og førstefender.
Terje viste seg raskt som en meget habil seiler og i det vi kom ut fra havna fikk vi opp seilene og raste avgårde i godt driv (ca 4 knop). Litt lite vind, men en helt ekstraordinært, fantastisk opplevelse!!! Seiling i stillehavet kan absolutt anbefales.
Det er et relativt trygt sted å seile, men med leid båt og en fokkeslask uten spesielt mye seileerfaring, tok vi det helt piano. Det finnes ganske mange korallrev man ikke har lyst til å få i kjølen.
La oss til på en finfin ankringsplass hvor vi nøt resten av kvelden til lyden av bølger, sirisser og tongansk musikk (fått to CD'er av Dave som har gått kontinuerlig på anlegget). Skikkelig balsam for sjelen!
Dagen etter dro vi ut til Mounu Island som skal være det beste kitestedet på Tonga. Det hadde unektelig vært en bra spot hadde det bare vært vind... Tok dhingyen (lettbåten) inn til øya hvor vi tok oss en drink/øl og bestilte bord til lunch dagen etter. Reiste tilbake til samme ankringsplass og gjentok ritualet fra kvelden før (bølger, sirisser etc.).
Dro tilbake til Mounu dagen etter og håpet på mer vind denne dagen, men den gang ei. Lunchen, som smakte fortreffelig, ble inntatt sammen med et australsk par. Etter en hel del bading som involverte både bomber og stuping, bar det tilbake til havna. I løpet av to dager hadde vi klart å bruke opp 200 liter vann (jeg føler at Terje mener det er jeg som har stått for mesteparten, men da må det i så fall ha vært i egenskap av byssegutt,- jeg tok bare en dusj...), for å fylle opp vanntanken.
Etter tre dager med veggismat (eneste som ble kokkelert på turen) var det enkelte som følte for litt kjøtt. Tok en skikkelig digg middag på favorittstedet vårt "Mango". Jeg fikk servert mahi-mahi (lokal fisk) sushi!
Dagen etter måtte vi noe motvillig levere fra oss båten. Flyet tilbake til Tongatapu skulle lette ved fem-tiden. Alt gikk etter planen. Flyet fra 1960 tok oss tilbake samme vei som vi var kommet og på flyplassen stod Ali Babas utsendte medarbeider for å plukke oss opp.
I og med at Ali Babas Guest House ikke er det spenstigste hotellet i verden, bestemte vi oss for en ordentlig avslutningsmiddag på Black Pearl (meget fancy restaurant etter tongansk standard). Terje fikk servert et kilo kjøtt og jeg fikk en kilo sverdfisk. Alt sammen supergodt, men alt for mye (tonganerene sier at palangiene (hvite folk) spiser til de er mette, tonganerene spiser til de sovner).
Etterpå dro vi til Billfish Bar, Tongas hotspot. Da Terje var på do kom en kar bort og lurte på om det var mulig med en dans, noe jeg takket pent nei til i første omgang. Han ble imidlertid hengende rundt og etter hvert kom kompisen hans (politimann). Terje ble sittende med sistnevnte som ikke snakket ett ord engelsk. "Min" mann snakket engelsk, men ble etter hvert en smule elgete. Da vi stilte oss opp for å ta bilder, begynte han faktisk å jokke på låret mitt! Det er første gang jeg har opplevd og kan vel fortelle så mye som at det IKKE kan anbefales som sjekketriks.
Etter jokke-incidenten fant vi ut at det var like greit å tusle tilbake til Ali Baba.
Lørdagen var dagen for avreise til New Zealand. Satt hele dagen på cafe og sløvet. Flyet var et par timer forsinket (første flyet som ikke har gått helt på slaget på denne reisen, så det var helt greit). Heldigvis var vi tidlig ute slik at vi fikk oss litt mat på flyplassen. Bilen som skulle ha kommet med forsyninger, kom aldri så etter en halv time var det slutt på maten.
Ankom NZ sent på natten og her er det KALDT!!!
Etter en dag i Auckland, leide vi bil og dro avgårde. Fortsettelse følger.....
Vi er nå tilbake på mobilnettet, men nå har vi ikke internet.
- comments