Profile
Blog
Photos
Videos
Coast and surf, we are back!!
Etter et utrolig langt aar, eller var det en natt, paa Havana flyplass med overraskelser som airport tax paa 25 dollar og ekle menn som stirret hele natten kunne vi endelig sette vaare slitne fotter paa Costa Ricansk jord og kjenne varmen igjen.
Den forste utfordringen som motte oss var da vi skulle skjonne hvordan denne valutaen fungerte. Ivrig diskusjon med to svenske jenter rundt minibanken forte til at vi provde oss paa 25 000 colones hver. CRAZY!! Det viste seg senere aa bare vaere 300 NOK. Glade og fornoyde kastet vi oss inn i en taxi, som kostet litt for mye, til Coca Cola Bus Station, downtown San Jose. Etter noen bomkjoringer til tre andre Coca Cola Busstasjoner kom vi endelig frem. Taxisjaaforen var kjempesnill og hjalp oss rundt i dette dodgy omraadet i hovedstaden. Mens vi satt og ventet paa bussen som skulle ta oss videre til Santa Teresa paa 7 timer, kom Policia Turistica bort til oss og sa at vi maatte holde godt paa sakene vaare. San Jose downtown er ikke noe sted aa drive gjon og vi satte oss lettet ombord paa bussen etter aa ha betalt 18 000 colones for tre billetter. Ombord paa den iskalde bussen motte vi en solbrun rosin av en svensk femtiaaring som kunne hjelpe oss med et sted aa sove fordi vi kom frem saa sent.
Vel fremme i Santa Teresa paa vei til overnattingsstedet kjorte vi "gjennom" sentrum som for oss saa ut som en laang, stovete gaardsvei. Stedet vi sov var utrolig koselig, fikk nesten Mamma Mia folelse av familien som drev stedet. Svenske Anna paa 50 (som var like operert og lignet litt for mye paa Michael Jackson), de halvt engelske barna Cosmo som jobbet i London og snakket gebrokkent svensk og datteren Cara som ikke snakket svensk men hadde en svensk kjaereste. Bolgebrus, kjempegod middag og en fantastisk god sjokoladesuffle ble servert mellom kald ceveza og marihuanaroykende ladies. Litt av en setting og stemningen var hoy. Slitne la vi oss for aa nyte vaar 60 dollars natt paa Annas resort. Dagen etter fikk vi ride av Cosmo til "sentrum" der vi fant et billig og koselig sted aa vaere, Hostel Brunela.
Paa dette hostellet var det mye spennende som foregikk. Det var saa og si bare surfere av den hardcore sorten som bodde der i flere maaneder hvert aar. Dagene deres gikk ut paa aa staa opp halv seks paa morgenen for aa rekke high tide og soloppgang i vannet, etterpaa var det soving og royking helt til sunset session hvor det var paa'n igjen. Dette var litt for ambisiost for oss, saa de forste dagene gikk ut paa aa ligge paa stranden, skjonne hvordan dette stedet fungerte og hvor mange hundretusen colones vi maatte ta ut neste gang. Stemningen i byen er veldig rolig, langs veien sykler det deilige kropper med surfebrettet under armen og bandanaen godt trukket over nesen. Dagen vi leide firhjuling skjonte vi hvorfor.. Med tre jenter ombord med solbriller og skjerf (for aa beskytte mot de stovete veiene) var vi klare for aa ragge avgaarde til nabobyen Montezuma og det fantastiske waterfallen vi hadde hort saa mye om. Turen bod paa flott natur over fjell og langs strand og latteren satt lost over de skropelige "veiene". Vi var innom et dyrereservat som ble drevet av spennende frivillige arbeidere som levde og aandet med de skadete dyrene. Waterfallen i Montezuma var heller ingen hojdare, "Det er mer imponerende vannfall hjemme i Rakkestad" fortalte Thea.. Det viste seg at det vannfallet vi kom for aa se var lenger opp der vi ikke hadde gaatt. Andrea og Thea fikk tatt ut litt buldreenergi i fossen og hadde konsert med "I'ts raining men" for de oppmotte. Endelig satte vi nesen hjemover, til Kirstens store glede. Hun hadde ikke folt seg helt frisk i fisken under hele turen. Kirsten sovnet nesten mens Andrea kjorte, det sier sitt... Vel hjemme paa hostellet hadde vi en legekompis fra Argentina, Dr. Love, som kunne konstatere at Kirsten hadde nyrebekkenbetennelse. Tre dager sengeliggende med feber og ikke noe annet a gjore enn aa stirre i det stovete og spindelvevfulle taket. Losningen ble en heavy antibiotikakur. Endelig fikk Thea og Andrea litt alenetid og tid til aa utforske sine ansvarsfulle sider. Dette gikk overraskende bra!! De ragget rundt paa ATVen, shoppet bikiner, spiste trits og serverte Kirsten med et stakkrs eple i ny og ne.
En av de siste dagene ble brukt paa surfetimer med den kule jenta, Dot Bugbee, der Thea fikk solstikk og Andrea ble banket blaa av surfebrettet. Kirsten laa fortsatt inne og trokka.. Romkameraten vaar, Santiago fra Argentina, tilbod oss baade surfetimer, sjokolade og avocado. Han ble som en storebror for oss under hele oppholdet. Santiago bodde i en annen surfeby lenger nord, Tamarindo, og anbefalte oss aa dra dit. Det fristet og igjen var flaksen paa vaar side. To svenske gutter, Mathias og Ludvik fra hostellet, skulle oppover samme dag og vi fikk skyss i deres pimpa leiebil. Det ble en artig kjoretur med veidireksjoner fra oss jentene i baksetet.
Tamarindo onsket oss velkommen en stjerneklar kveld. Flott!
Dusty surf out, Santa Teresa!
Teeandykirst<3
- comments