Profile
Blog
Photos
Videos
Da va vi ferdig med Yosemite, og det tippe æ kommer til å ligge høyt oppe på lista av tura vi har løst å gjør igjen når vi e hjemme i det kalde nord.!
Egentlig så va det han Martin som skulle skrive det hær, men han har jogga og trænt litt styrke, så høyre-handa hannes e ikke brukbar til stort anna enn å klø sæ på ballan… Men det e jo en seier i sæ sjøl, det…
Hvis ikke vi har sagt det før, så driv vi å farte rundt i en såkalt "van". 13 sitteplassa og 13 folk e trangt, hvertfall når du alltid må sitte bakerst hele satans tia… Æ kan godt beskrive litt kort og presist kor mye æ trives i den her bilen: varmt, ikke kontakt med air-conditione der bak, fette trangt, ose tortilla-chips og to skotske fyra som prate om dverga eller lignanes..
Sååå, vi kom frem til Yosemite nasjonalpark, og hadde ikke forhåpninga i det hele tatt. Egentlig så trudde æ det skulle bli drit, men det visste sæ motsatt. Vi kom ganske seint på dagen hit, så det blei bare tid til et stopp før vi satte camp. Flott lite fossefall med kanon utsikt. Ganske så idyllisk ska æ si dokker.
Vi fikk beskjed om at vi hadde "fri" neste dag,og at vi burde benytte anledningen til å bestige et eller anna fjell. Vi fant fort ut at vi måtte jo selvfølgelig bestige det høyeste fjellet, som va, hvis æ ikke tar helt feil, 2700 meter over bakken. Hele turen i sæ sjøl va nesten 30 km, og halvparten av det va selvfølgelig i ganske så bratt oppoverbakke…Værmeldinga visste over 30 grader og sol fra skyfri himmel, så vi måtte komme oss opp ganske så tidlig. 05.45 sto alarmen på, og vi va klar som to hardkokte egg.
08.10 sto vi klar nederst i bakken, klar for den første treningsøkta på den hær ferien. Det va to til fra gruppa våres som vi greide å overtale til å bli med på bestigninga av Half Dome( prøv å google bilda av fjellet, ganske rått!). Esmee og Joe, et søskenpar fra England. Det gikk egentlig ganske bra oppover, men det va tungt… Martin va snill, så han tok sækken våres de siste 4 km oppover, sånn at æ kunne springe oppover. Å HERREGUD, æ trur aldri i hele mitt treningsliv æ har vært så sliten som ' va når æ kom på toppen. Syra, ikke vann, varmt som han tykje og sliten som en dupp. Æ trudde det va ca 1 km igjen, man som sagt va det hvertfall 4, og i bratt, bratt oppoverbakke.
Siste stigninga venta æ på de andre, så ca 30 min etterpå kom han Martin, fordi han hadde, som han sa så fint, satt på cruise-kontrollen.Guiden våres sa at det kom til å gå minimum 4 tima til toppen, vi brukte 2 tima og 20 min…Siste 500 meteran va syykt.. Her va det faktisk så bratt at det ikke va mulig å gå oppover, så her måtte vi ta på oss hanske, før så og dræge oss oppover etter tau. Æ greie fortsatt ikke å fatte at det va så lite sikring. Æ tippe det va på det bratteste 70%stigning… Vi nådde toppen, og herregud for ei utsikt. Eneste minuset va at det herja skogbranna i California, så vi kunne nok hadd bedre utsikt. Men som dokker kommer til å se på bildan, va det helt sykt. Kanskje den råeste opplevelsen i hele mitt liv. Vi smilte fra øre til øre hele veien ned, i motsetning til de andre som ikke hadde det bra i det hele tatt. .
Pizza, brus (!) og godt humør blei det seinere på kvelden på hele gruppa. Æ trur vi har vi har vært heldig med de her folkan vi e på tur med, for det e en veldig bra gjeng. Nu e det ei natt til før vi sætt turen mot Las Vegas. Viglæde oss masse! J 500 miles i baksete gjør susen ska æ si dokker..
Men nu sitt æ her, klokka 12 på kvelden å skriv til dokker, kanskje spesielt til våres to mødre som ikke har fått alt for mye info.. Men ståa e veldig bra så langt! Æ har ikke sjans overhode til å sove nu.. Godt over 30 grader utfor teltet e ikke med på å gjøre natta god. Men han Martin har sovna, og han storkose sæ, sæll om han slit med armen.
Nu går hodeløkta mi tom for batteri, så æ ser ikke tastaturet lengre, så æ bruke satans så lang tid på å få de hær ordan til å hænge sammen…
Kos og klæm fra Martin og Johan som trives kanon-godt i varmen blant edderkoppa, slanga og 39745 ekornJ
- comments