Skrevet av Øyvind

Puno og Lake Titikaka

Etter et par avslappende dager på et greit hotell i Cusco, satt vi oss på bussen til Puno som ligger lenger sør i Peru. Her ligger verdens høyeste innsjø på 3800m. Bortsett fra det er byen ganske stusselig. ser ganske uferdig ut, ingen maling på veggene og falleferdige tak. Allikevel gjør folk det beste ut av det, og en del av resturantene og utestedenene er ganske koselige.

Etter en dag med å se på byen og ordne litt småting, fikk vi ordnet en tur til Lake Titikaka med overnatting hos en lokal familie på en øy. Vi dro sammen Ann Kristin og Morten som vi møtte når vi gikk Incastien til machu picchu.
Første stopp var en gruppe flytende øyer. vi stoppet på en av de hvor vi fikk forklart hvordan det var laget og hvordan de bodde der. Jeg skjønte ikke alt, men de bygget en flytende platform av røtter og jord, og så la de tørket siv på toppen. Så bygde de hytter hvor de bodde året rundt. Ganske spesielt. Det var ca 80 øyer som var ankret opp midt ute på sjøen der. Et ganske primitivt samfunn som stort sett besto av å strikke, lage ting av siv og å spise ferskt siv. fett...

Vi dro videre til en mer ekte øy hvor jeg og marianne ble introdusert for ei urgammel dame som het Rosa. Hos henne og gubben skulle vi oppholde oss til dagen etter. De snakket absolutt ikke noe som helst engelsk, og siden det eneste vi kunne på spansk var takk og ja, gikk samtalene heller dårlig.
Men vi fikk god mat og opvartning! Selv om levestandaren deres var utrolig lav. Vi spiste alle måltidene i en jordhytte hvor Rosa satt på gulvet forran en leire-ovn og kokkelerte. Gubben satt på en benk og vi satt ved et lite gjestebord. Når det var middag var det bekk mørkt og alt lyset vi hadde var et lite stearinlys.

Etter middag var det fest for alle besøkende på øya. Vi måtte ta på oss lokale tradisjonelle festdrakter før vi droi til en liten hall hvor det var et band som spilte lokal dansemusikk. Ganske festelig, selv om både jeg og Marianne holdt oss trygt på benken og kun observerte dansen.

Dagen etter ble vi vekket av frokost med pannekaker og te før vi gikk ned til båten som kjørte oss til enda en øy. Der var vi i 3 timer før vi kjørte tilbake til Puno hvor vi sitter nå.
Er veldig glad for at vi tok denne turen, var noe utenom det vanlige å se hvordan folk lever under så smale kår for seg selv ute på en øy og trives med det! Jeg hadde ikke overlevd en uke der ute.

I morgen tar vi en snartur til La paz i Bolivia før vi skal fly i et døgn for å komme til Jamaica. Nå snart skal vi ut å spise litt sammen med Ann Kristin og Morten. De reiser videre mot kysten i Peru i morgen.

Talast på'n!