Profile
Blog
Photos
Videos
Tiden flyr, for har jaggu ikke skrevet innlegg på hele 10 dager. Og jeg som pleier å være den plaprekjerringa om det skjer noe med meg Jeg kan begynne med å fortelle at det har blitt dannet grupper for gruppeeksamen. Vi skal ha en eksamen med 4-5 andre hvor man kan stå fritt til å velge tema. Jeg valgte palmeolje og skulle da verve andre til å joine min gruppe. Jeg fikk full klaff, og har nå en ghaneser, Marianne og to svensker. Jeg gleder meg til denne eksamen, pga emnet mitt, men vi er 5 forskjellige individer med 4 forskjellige bakgrunner (jeg og Marianne har kliss lik utdanningsløp) og vil garantert støte på ett eller anne tull. Men, jeg er ikke redd for konfrontasjoner, så dette blir null stress
På fredag så bestemte 4 av oss om å gjøre noe annet i helga enn å stappe i oss drit, handle på ebay og surre ute i byen uten mål og mening. Vi tok taxien fatt og kjørte til et sted som heter Green Turtle Lodge. VI trodde turen tok rundt 60min, men det var ca 3-4t dit. DVS: mye penger gikk med på turen bort og vi hadde blitt innlosjert på dobbeltrom, når vi ba om doorm (sove billig og tett med andre). Jeg rakk å bli megasolbrent på lørdagen, så jeg var jo ikke "sittbar" på noen dager. Vi kosa oss vel uviten om at ingen av oss hadde med nok penger til å bli til søndagen. Marianne var den mest rutte som tok med seg nok, jeg tok med litt og de andre hadde heller ikke med seg nok til mat videre. Vi måtte droppe skilpadde-utflukten vår, og måtte avbestille neste natts overnatting og bestille en drit dyr taxi hjem igjen, ca ett døgn etter ankomst. Taxien som møtte oss var helt jævelig. Taxiene her er generelt halvskralle, men denne tok kaka. Mangla lys, setebelter, setene var løse og for å ikke glemme det som gjorde at jeg sto som en lang hviting og halvskreik mens jeg hoppa: FIRE KAKERLAKKER i bilen. Taxigutten lo, det gjorde ikke vi. Så bare der begynte svettinga. Jeg så før jeg satte meg baki at det krøyp et dyr under matta, men tenkte: fyyy, nå skriker du ikke.. Så jeg satte med beina oppi ansiktet hele veien, fire timer, uten å strekke på beina i frykt for å kjenne noe med små bein over huden på meg. Ghana <3 (bilder er lagt ut derfra i eget album).
Igår dro alle sammen på vårt nest siste feltarbeid. Vi skulle til et sted i Accra (hovedstaden) som var en dumpingplass for vestlige selskapers elektriske søppel. Dvs, alt fra mobiler, pc, keyboard, ladere, kjøleskap... Dere skjønner tegninga! Vi ble delt inn i essaygruppene, altså meg, Nelson, Marianne, Sanna og Eleanor. Vi fikk med oss en tolk og en "guide" som kjente området. Han, som vi kaller, the pink man, er et eget innlegg i seg selv. Jeg holdt på å klikke!! Ihvertfall, Agbogbloshie heter steder og det er en massiv plass ved sjøen hvor selskaper kommer å dumper avfall her slik at andre kan tjene på andres dritt. Det som havner har 25% sjangse for å fungere og resten er rent ubrukelig avfall. Barn helt nede i 5års alderen jobber der for å tjene penger til familien sin. Det finnes samlere, mellommenn, hovedmann og hans sjef igjen. Så det er mellommennene som "ansetter" ungene og gir de penger for skrapmetallet de finner. Noen "spesialiserer" seg på kobber, minnekort, ledninger, motorer osv osv. Kjempetrist og man er så sinnsykt malplasert der du kommer ren og fin, gode klær, dyrt kamera hengende rundt deg og du spør om de gidder å vie tida si på deg som student fra CapeCoast. Orker ikke skrive om alle samtalene, men det jeg sitter igjen med er hvor mye e-waste som er og at selskaper som tror de resirkulerer jobb`PC`er med MASSE informasjon (typ NASA, regjeringer, mIcrosoft) hvor mellomselskapet selger til lugubre menn som shipper det til afrikanske land som Ghana. Kvalmende!! Vi traff en gutt på 7 år som hadde kommet to dager før, hvor moren var død og han hadde rømt fra faren. Han hadde ingen til å ta vare på han, og der fikk han en liten lønn for metallet han samlet opp i en liten pose. Jeg må fortelle kort om han "guiden" som ble med oss. Han var kjent i området og det var derfor han ble med, da han hadde oversikt over hvem som var hvem og hvor de var. Problemet var at han tok over rollen som oversetter, han dro oss med til mennesker vi ikke hadde tenkt å intervjue og han knipsa etter meg da han ville at jeg skulle ta bilde av dem. Jeg så stygt på han, for jeg vil ikke dokumentere deres personlige fattigdom og hindringer i livet. Jeg vil ta bilder av søplet, ikke dem. De forblir anonyme. Han dulta hardt borti Marianne, som var sekretær, om å dokumentere hva som ble sagt. Ho ba han om å roe seg og holde klypa og han fortsette bare. Han ville ikke at vi skulle intervjue jenter, men det var en av målene våres, for å få litt kjønnsforskjeller. Han KNIPSA etter meg 1 gang og på nr 2 så ba jeg han om å gi faen i å knipse, JEG bestemmer hva jeg skal ta bilde av. RO NED henda!! Ihvertfall, sykt lærerik dag med masse inntrykk om fattigdom, innhalering av brente materialer, barnearbeid og så videre... Alt blir så kort fortalt, men orker ikke fortelle stort mer. Bilder legges ut, samt en liten snutt fra elva og dets søppel. Legg merke til røyken, det er røyk og sot fra brennområdene der de utvinner forskjellige materialer fra plastikk, minnekort osv.
Ikveld er det fest, jeg drar på meg den nye afrikakjolen min og tar med colaflaska mi. Festløven klikker! eller ikke....
Håper dere koser dere hjemme i kulda
- comments
Marte I dag var det 3 grader da jeg dro på jobb, så fant frem vinterjakka! Fint å lese om litt varmere strøk :) Men fælt med alt søppelet som samler seg opp. Det burde være håndtert på en helt annen måte! Ute av syn, ute av sinn.. vi ass..