Profile
Blog
Photos
Videos
Kjære dere, da kommer innlegg nr 2 og det er det siste på reisa før vi raller inn til Vietnam.
Jeg har litt å fortelle, noen dager skjer det så mye at man blir jo helt sliten i de stakkars hjernecellene. Den 18 dro vi fra øya Koh Kood og skulle ta buss videre til Sra Kaeo for å så krysse grensa derfra. Vi spurte i Trat (Koh Koods busstasjon på land) hvor lang tid det tok med bussen og ho sa 3t dit og 1t fra Sra Kaeo og til grensa. Vi regnet ut at da ville vi faktisk rekke grensa den dagen, da vi så at den stengte 20.00. Bussen tok ikke 3, men litt over 5t (selv om jeg spurte dama muligens 3 ganger) og måte ta oss inn på hotell i den søte byen. Tidlig dagen etterpå tok vi taxi til grensa og ble sluppet av på et sted som virket legitimt. Det var det ikke..... Jeg tror ikke taximannen visste, men vi ble plassert ved et «immigrasjonskontor» hvor de gikk i dress og hadde et fint kontor. Jeg hadde sjekka på nett og sett at prisen for visumet inn til Kambodsja var 20dollar eller 1000Bath - vi betalte 1700Bath. Tenkte at det var da faen til pris, men tok det som at de hadde høyna prisene og det var bare ikke skrevet på nettet om endringene. JADA!!! Ikke nok med at vi betalte for mye, noe vi fant ut på vei til bussen langt fra kontoret, så tror vi at vi betalte dobbelt så mye i taxipenger. Vi møtte to stk som ikke hadde blitt lurt og hadde faktisk betalt 20dollar, de trodde at man kunne få samme taxitur til da halve prisen vi betalte... Så, etter å ha svetta og irritert seg over å ha betalt idiotene for mye penger dro vi til grensa og kom oss av gårde til hostellet. Det var heller ikke lett, men la oss blåse i den historien.
Siem Riep var byen vi skulle til. Jeg hadde ikke lest noe om Kambodsja som turistplass og hadde forventet mer landlige kår på både folk, butikker og at ting var litt slitent. Det var stikk motsatt. Vi ble møtt av ØRTEN spasalonger, vi så bare hvite mennesker hvor enn man gikk og restauranter med alt mulig slags retter til en liten penge. Det var unger og kjempegamle folk, så mange søte ektepar på rundt 70-80 loffe rundt med kamera og haremslignende bukser. Morro! Vi kom oss til hostellet og ble innlosjert i et meget lite og SLITENT rom. Kjempe mange hippier som du så hadde bodd der i noen uker, slitne, drikkende, røykende og veeeldig avslappa. Jeg er vant med backpacker hosteller, så for meg var det ok. Det som ikke var ok, var rommet. Vi skulle lete etter stikkontakt og måtte da se bak og under senga - det var nok til at man kunne pådra seg fjorten sykdommer på 5sekunder. Vi sjekka ut igjen og fant en annen plass som var myyye bedre. Man får det man betaler for, og i dette tilfelle stemmer det. Vi betalte latterlig og fikk enda mer latterlig tilbake. Kan oppsummere noen av dagene våre der: spabehandlinger, boblete (for de som vet hva dette er - hvis ikke: google it) og god mat. Shoppinga i Siem Riep er såpass god at den overgår Bangkok. Kjempemye fint, så måtte holde hardt på lommeboka og tenke på at jeg skal bære dette i den allerede fulle sekken min i mange dager til.
Om noen lurer, så gjorde vi noe kulturelt. Jeg er ikke en stor fan av monumenter, museer og parker hvor noen har dødd eller slått seg. Jeg har få historiske interesser, utenom Afrika, så jeg velger ting med omhu (må passe seg for å bli mer smart vet du). Vi valgte å dra på de noe de promoterte som: «det flytende markedet, sjekk ut krokodillefarmen og se de flotte husene som flyter på vannet». Det flytende markedet var en flytende bygning som de egentlig ønsket du skulle kjøpe ris fra og gi til en skole som fløt rett ved siden av. Neitakk. De flotte husene var hus jeg hadde sett før, greit nok. Krokodillefarmen var en liten bås med en skvett vann hvor de hadde stappa mange krokodiller oppå hverandre for å slakte de etterpå. Restaurantene i byen fikk kjøttet og skinnet lagde de varer for slik at russerne kunne godte seg med litt luksus (Russerne tyter i alle retninger visst, skal se alt og være med på alt, kjøpe alt). Så det var ikke en megasuksess, men gjort er gjort. Deretter dro vi på et teaterstykke som var laget av hjemløse og foreldreløse barn et liten tur utenfor sentrum. Det viste seg at de som styrer hjemmet og ungene får MASSE og MASSE donasjoner. Hele plassen hadde store og fine skilt hvor mye som var donert og av hvem. På husene var det enda større skilt på hvem som donerte sovesalene, hvem som donerte vanntankene osv osv. Vi fikk tur rundt på plassen, veldig koselig. Mannen fikk fortalt om alle utgifter det var med å holde en sånn plass og hva det kostet videre for å utvide opplegget. Veldig nøye med talla sine. Vi fikk akkurat satt oss ned for å se på stykket, da kom den store boka som vi skulle fylle ut med navn og hvor mye vi ville gi. Sånt liker jeg ikke. VENT med å gi denne donasjonsblokka til forestillingen er ferdig og ikke tving det på oss ved å se om vi skriver noe på arket. Ihvertfall, stykket var kjempebra og ungene fra alderen 3-17 var kjempeflinke. Megaskjønne :)
Vi dro og til en tempelplass som heter Angkor Wat. Dette er en av de mest viktigste plassene i SørØst Asia. Plassen/parken er visst på 400km2. Bildet jeg har som forside er derfra. Gamle ruiner i mektig design. Jeg kan ikke fatte at noen har bygd slike massive konstruksjoner, men all ære til de. Det er fantastisk. Plassen/parken er UNESCOfredet og er faktisk en av 7 store underverker i verden. Legger ut flere bilder siden. Vi droppa å ta tuktuk (taxi), vi leide heller en sykkel og tråkket oss frem. Kjempefin tur, da man og får med seg litt mer enn å gnukke i en taxi.
Update på helsa mi er vel på sin plass, siden jeg ikke var annet enn dårlig i Ghana. Jeg har ikke noe dobesøk denne gangen (enda), men jeg er FULL av loppebitt. Det begynte på beina og plutselig en morgen var jeg full av dem. Meget kløende og jeg fikk tak i allergitabletter og kortison etter at jeg tømte Euraxtuben grundig. Nå er de ok, jeg er bare veldig rød enda.
Vi er i skrivende stund i hovedstaden, Phnom Penh. Her er det ikke en døyt å gjøre, men skal truge noen dager til før vi setter oss i enda en taxi opp til Kratie hvor vi skal skeine over mot den vietnamesiske grensa. Men, det er en uke til.
Ferdig! Vi skrives/sees/snakkes snart - da i Vietnam og skolen har begynt :)
- comments
Vigdis Gutterud Kjære Susanne. Tusen takk for spennende og interessante innlegg. Kjempeglad i deg - og god tur videre inn til nye eventyr. Megaklem fra tanta