Ohoi there.

Jajamensen. Da var det paa tide vi gav lyd fra oss igjen. Siste rapport var vel i Australia etter at vi hadde hoppa ut av et velfungerende fly og svevd mellom smaa skyer som et par nydelige engler. Vi foelte vi var saapass i gazen at vi klinka til med surfing dagen derpaa. Det ble et gigantisk antiklimaks. Det blaaste hunder og katter, saa vi ble surfende inne i en elvemunning. Smaa boelger, store brett og kjipe instruktoerer. Men vi hadde det moro lell. De 4 timene med "instruksjon" floey forbi(sikkert fordi det bare ble en...) og etterpaa foelte vi oss ferdige med Byron. Vi satte bilen i gear(1., senere 2., 3. og helt opp til 5.!) og kjoerte til Brisbane. Tok inn paa Banana Benders, ble kjent med en artig columbianer og leste bok(mest CK). Etter det var det bare aa levere Chubbyen og sette oss paa flyet til Vanuatu.

Foerst litt fun-facts:

-Nei, Vanuatu synker ikke! Hoeyeste fjellet er nesten 1900 m.o.h. Du tenker paa Tuvalu...
-I avisa kan vi lese at ei 148(!!!!) aar gammel dame nettopp doede. Foedt i 1860 i foelge noen mer eller mindre troverdige kilder. Det maa vel vaere verdensrekord.
-De snakker masse spraak her. Sikkert flere hundre. Det er et rot av lokale stammespraak, pijin-engelsk(tulle-engelsk), engelsk og fransk. De har vaert engelsk og fransk koloni. Samtidig. Baade hoeyre og venstrekjoering. Ko-ko.
-De var kanibaler foer, naa spiser de gris og fisk.

Stort mer kan vi ikke:)

Det er i hvert fall et herlig land. Palmesus, strender, hyggelige lokale og laidback som bare D. Vi begynte vaart besoek her i Luganville paa oeya Espiritu Santo. Det er landets nest stoerste by uten at det sier saa mye. Ei hovedgate og noen smaa butikker. Paa gata saa vi vaskekte pygmeer kun ikledt et lite lendeklede. Artig artig. Naa har det seg saann at den dagen vi kom var ogsaa den foerste dagen med regn paa et par maaneder. Naa skulle vaerguden tydeligvis ta igjen det tapte og sendte noen regnskurer av en annen verden. Vi valgte aa flytte nordover til Lonnoc Beach Bungalows. Der fikk vi en halv dag med opphold foer regnet begynte igjen. Stranda var doedsfin, maten god og bungalowen helt perfekt. Bare sola mangla. CK fikk tida til aa gaa med landart og blomsterplukking, mens jeg fant ut jeg like gjerne kunne tilbringe tida under vann.

Dykking. Rett uttafor Luganville ligger SS President Coolidge. Et gammelt cruiseskip som ble bygd om for troppeforflytning. Det gikk paa ei "vennlig" mine i havna og sank paa 20-60 meters dyp. Det er naa et 200 meter langt paradis for dykkere. Ofte betegnet som verdens beste vrakdykk. Og det var virkelig noe spesielt. Jeg skulle egentlig bare dykke paa utsiden av vraket, men fikk en trivelig divemaster som tok meg med inn og gjennom labyrinten av lasterom, saler og korridorer. Doedsfett. Etterpaa dykket jeg paa Million Dollar Point. Det er en enorm haug med vrakgods. Amerikanerne kunne nemlig ikke gi fra seg alle kjoeretoeyene de hadde brukt til aa bygge basene sine, saa naar Vanuatu ikke kunne betale tippe de hele lasset av lastebiler og bulldosere paa sjoeen. Snedig.

Neste dag var hakket finere, saa vi dro til Champagne Beach. Glir lett inn paa topp 3 fineste strender jeg har vaert paa. Be A U Ti Ful! Det var overskya saa jeg gikk paa smell og glemte aa smoere meg. Solbrent naa. Sterk sol her, selv med skyer. Vi snorkla med skillpadder og leste mer boeker til regnet kom og tvingte oss hjemover. Siste utflukt paa Santos var en tur til Matevalu Blue Hole. Knallblaatt vann som bobler opp fra grunnen og blir til et 30 meter bredt og 18 meter dypt badehull. Veldig fint og nesten litt magisk. Vakta paa stedet kom til aa si til meg at ingen har svoemt ned elva. Dumt sagt. Da maatte jeg, idioten, selvfoelgelig proeve. Det ble i lengste og kjedeligste laget. Stikk i strid med all ekteskapelig etikette lot jeg kona staa bekymra paa land og vente paa at jeg skulle svoemme halvannen kilometer i utilgjengelig grumsete jungelelv. Jeg tar selvkritikk.

I gaar floey vi fra Espiritu Santos til hovedstaden Port Vila. Her bor faren til Alice, ei jente jeg og Filip traff paa vaar reise i Australia i 2002. Vi har ikke moettes siden, men Alice har ordnet saa vi faar bo i huset til faren. Og hvilket hus!!!!!! Det er mer som et palass. Naar det laa ute til salg for en stund siden var prisen 6 mill kr. og det er definitivt verdt det. Vi har svoemmebasseng, egen leilighet, dusj uten tak, gigantisk tv-stue+++ Det er saa luksus at vi blir helt satt ut. Kos dere med bilder, saa skal vi kose oss med basseng og utsikt over lagunen:)

SuperSindre og CK.

PS. Blei litt langt detta, sorry...