Profile
Blog
Photos
Videos
Lenge siden!
Vi er kommet til Syden. Dvs. Nadi, Fiji. Mye kan sies om Fiji, men det skal vi ikke. De har raskt internett, og det betyr endelig bloggings og bilder til dere fra oss. Det burde holde!
Vi er blitt forelska! Enda mer i hverandre, og veldig i Solomon oeynene. Mange inntrykk paa 2 uker, og jeg skal proeve aa gjenfortelle litt etter beste evne.
Vi kom til Honiara som er stort sett ingenting, et hoel kalte vi det i starten, et ekstremt varmt og fuktig hoel. Starten var litt kjip, vi hadde romantiske droemmer om aa reise rundt med baat, men den droemmen streiket foerste dag. Solomon er ikke et lett land aa reise rundt i. Det har lite turistomraader, lite utviklede kommunikasjonsformer, og baat og fly gaar litt etter som det passer seg. Ettersom det kanskje skulle gaa en baat en dag i uken, men bare kanskje, maatte vi pent stramme oss opp og betale ekstremt mye for aa fly opp til Western Province, som er det mest kjente stedet og det best anbefalte aa reise rundt i. Naa er det trygt aa reise rundt paa Solomon, men for bare et par aar siden var det farlig aa bevege seg mer enn 4 km utenfor sentrum i Honiara. Opproeret i 2005 oedela turistindustrien fullstendig, og det har bare nylig begynt aa bedre seg igjen. Men det er nok et av de minst utvikla omraadene noen av oss har vaert i, utenom Bangla selvfoelgelig, ingenting slaar Bangla. Jess. Vi dro til og sprengte budsjettet enda litt mer med en helt fantastisk og stormfull flytur opp til Gizo. Vi saa fantastiske oeyer og korallrev pa veien. Godt aa vaere opptatt med noe naar mikroflyet kastes ut og inn av stormskyer. Det synes tydeligvis piloten ogsaa som satt og leste i et flymagasin under store deler av turen.
Gizo er det stedet paa Solomon der turistene, etter guideboekene, skal vaere. Det er en liten kjempekoselig by, med en del expats og utenlandske frivillige. I loepet av vaare 2 uker i Gizo og Munda traff vi et enormt antal andre turister. Hele to. Marlise og Keith fra Sveits. De var til gjengjeld veldig kjekke(saerlig falt CK for soelvreven Keith. red.anm). Vaare nye bestevenner er tjue aar eldre enn oss, men samme generasjon(barnloese). Vi har tydeligvis kommet i alderen der alder ikke lenger er noen hindring og vi endte opp med aa reise sammen mye av tiden. Trivelig trivelig
Dagene i Gizo gikk med til 2 dagers dykking for Sindre, litt snorkling for CK, henging paa marked og prate med lokale. Vi bodde hos en familie som inviterte oss med paa grillings og fortalte nonstop om tsunamien som oedela mye av Gizo for 2 aar siden .Tydelig at dette har gjort stort inntrykk og de forteller om igjen og om igjen om hvordan boelgene traff. Ellers ble det mye pannekaker paa ekteparet, vi hadde kjoekken og koste oss max. Paa en av dykketurene til Sindre luncha vi paa Kennedy Island, en liten oede oey der John F Kennedy og 6 kamerater av han maatte redde seg iland da baaten de var i ble beskutt og sank under andre verdenskrig. De overlevde i 6 dager paa oeya ved at JFK svoemte over til naboeya og henta kokosnoetter, bra jobba JFK! Det var et drygt stykke!
Et av hoeydepunktene var uten tvil 4 dager paa et eco reservat som heter Tetepare, en ubebodd oey som ligger et par timers fantastisk baattur fra Munda. Ekte jungelliv med alle dyr vi kunne droemnme om. Det varrotter saa svaere som katter i traerne, kokosnoettkrabber paa opptil 6 kg og slanger i taket. Spurte vi de lokale "er det krokodiller her?", saa gikk det max en time foer vi satt i et tre og kikket paa svaere krokodiller. Krokodiller er et stort problem i omraadet. De spiser unger og forstyrrer ro og orden paa markedet natterstid. Vi er verken unger eller marked, men det var betryggende aa vite at macho australske politifolk hadde renska litt opp i bestanden den siste maaneden. Fra straahytta vaar paa Tetepare kunne vi vasse rett ut i vannet og snorkle med ALT mulig! Det var fantastiske koraller, fisk i alle fasonger og stoerrelser, dugong (sjoeku), svaere skilpadder og ikke minst HAI. Jess. Christina Kalstoe har snorkla med hai! Tipper mange fikk sjokk naa. Foerste gang snorkla vi rolig rundt, plutselig braastopper Sindre og tar meg hardt i armen, eg ser en svaer hai paa halvannen meter svoemme sakte forbi. Et par sekund er jeg i villrede om jeg skal freake fullstendig ut, men kikker opp, baaten er laaangt vekke og ingen redning i sikte- ergo er jeg helt cool og saa stolt av meg sjoel. Vi saa mange flere hai i loepet av dagene, jeg liker dem absolutt ikke, men det er fascinerende aa svoemme sammen med mine verste mareritt siden jeg var 14. Vi matet smaa haier ogsaa, litt unoedvendig syns jeg. aa mate dem rett der vi badet, men paa en annen side saa ble de gode og mette og det er kanskje like greit :)
Etter Tetepare hadde vi noen dager i Munda, en bitteliten ville vesten smaaby der flystripa er en vanlig gate der husdyr og folk rusler over, og maa hoppe vekk naar det lille flyet ankommer en gang om dagen. Det fantes en restaurant og veldig kjekke folk, alt gikk ekstremt sakte og vi hadde late dager. Stroedd omkring i Munda ligger det masse rester fra andre verdenskrig. Tanks, flyvrak, skipsvrak og vaapen ligger rett paa stranda og i hagene til folk og ruster vekk. Veldig spesielt og tankevekkende. Vi var knall heldige og fikk med oss Lagoon Festival 09, et stort hoeydepunkt i Munda, der alle folka fra oeyene omkring samlet seg og hadde krigskano parader. Mannen som oppfant crawl svoemmeteknikken(Alec Wickham) kom fra Munda og i hans aand ble det arrangert svoemmekonkurranser og annet goey flere dager til ende. Sindre hadde trolig vunnet baade svoemmekonkurransen og triatlonet(ved hjelp av svoemmebriller:) og hakket bedre utholdenhet), men vi hadde nok med aa smugta bilder av alle de nydelige blonde barna. De lokale altsaa. Det var brune barn med blondt haar overalt. Det er helt spesielt, aldri sett lignende. Ingel lokale har svar paa hvorfor de er helt blonde, noen tror det er fordi de bader saa mye. Men det gjoer de jo i andre land ogsaa uten aa bli hakket blondere av den grunn :)
Saa vi har det kanonbra paa tur. Det virker sikkert veldig idyllisk og masse kyssebilder viser hvor romantisk det KAN vaere, men vi har hverdager og, og til og med litt krangling (til Sindres store fortvilelse) han er helt allergisk mot daarlig stemning. Og det blir det FORT naar budsjettet er sprengt til kokosnoetter og det blir rasjonering paa alt og kontrollfreaken CK helst burde vaert laast inne. Ellers er det mer smaakrangling om hvem som er mest solbrent, hvem som maa krype ut av myggnettingen og ta av lyset, eller hvem sin skyld det er at vi har maur eller sand i senga. Ikke har vi hus og ikke har vi jobb og det tar litt av tankevirksomheten det ogsaa, men vi proever aa nyte dagene og klarer det egentlig veldig bra! Hvordan kan vi ikke nyte, i et land fylt av hai-tilbedere, der de fanger haien i lagunen og rir rundt paa den? Et anna pussig fenomen er Cargo-kulter. Under 2. verdenskrig kom amerikanerne med masse nye spennende saker, biler, hermetikk, lommekniver osv. Denne magiske "Cargo'en" ville de innfoedte ogsaa ha del i, saa de innbildte seg at hvis de gjorde som amerikanerne ville Cargo paa magisk vis dukke opp. Saa den dag i dag finnes det grupper med Cargo-tilbedere som marsjerer i takt i amerikanske gamle uniformer, hermer etter vestlige og flytter rundt paa papirer, ringer i defekte telefoner og later som de gjoer business for at Cargo paa mystisk vis skal manifistere seg. De er spik spenna gaerne, men du og du saa moro.
Peace & Love
CK og SuperS.
- comments
Ina Aaahahaha!! Cargo-tilbedere! Det er de beste jeg har hrt s nrme jul! :D