Profile
Blog
Photos
Videos
Da he vi endeli komt oss til Vietnam! Men for ej starta paa de vil ej fortelle litt meir om Cambodia. Vi va som ej skreiv i de forje innlegge sta a besokte en floating village i Tonle sap, en av de storste, om ikkje den storste, innsjoen i soraust-asia. Vi tok en tuk tuk i ca 15-20 min ut av byen, naake som va ei opplevelse i sej sjol. Me en gong du kom dej ut av byen so merka du ko innesperra Siem reap e i forhold til resten av lande. Her ute budde folk i sjolblaga smaa hytte av bambus og torka gras. Alle husa sto paa stolper, naake som ej rekna me e for regntida naar sjoen stige. Mesteparten av husa he berre et rom, aa ingen mobla. Men midt i all fattigdommen dukka de opp et stort rikt hus i ny og ne. Veldig spesiellt aa sjaa so store kontrasta paa nabohus. Naar vi kom baatkaia kjopte vi kvar sin baatbillett paa va 15dollar, daa fekk vi vaar eigen baat me kaptein og guide. Awesome. De hjalp veldi paa den eventyrlystne paradis folelsen. Vi fekk alle sitte paa tuppen av baaten aa sjaa solnedgangen, aa de e naake av de vakraste ej he sett. Landsbyen he et inbyggar tal paa ca 4000, aa alt dei he flyte paa sjoen. Dei hadde flytande hus, skule, kyrkje, grisefarm, plantasje, BASKETBALL BANE, kiosk, you name it. Aa alle fer me baata eller smaa kar i mylla alt. Mange lagg aa chilla i hengekoyene sine paa verandaen aa naut solnedgangen. Virka som en veldi bra plass aa bu.
Guiden vaar va en lokl gut paa ca vaar alder, kanskje naaken aar eldre. Kvar gong han skulle nevne naake om landsbyen saa sa han are you okay. Som ditte: are you okay, this is a floating pig farm. Are you okay this is a floating garden. Are you okay you can take a picture of the sunset now. Utruli vitti.
Ongane som bur der for i smaa runde kar aa solgte slanda. Ej kvapp mej so nautigt for ej hata slanga. Fe heilt noya. Slangen va enten daud eller dopa ned, men den skulle faen ikkje ner mej. En utruli merkeli ting aa selle da. Slanga. Ka du ska gjere viss den berre e dopa ned aa vokna til live igjen da? Idiotisk. Ongane for rundt aa berte dei rundt skuldra som en frikkin boa. Dyreplageri sporr du mej, men dei veit ikkje berde. Haape berre turista veit bedre aa ikkje stotta den industrien. Hehe "Industrien".
Men alt i alt saa va de en veldi fin dag. Floating villages vil ej raade alle til aa fare paa viss dokke e i Cambodia.
Vi motte ogsaa paa vaare gode venna Sam og Mat i Siem reap. De va veldi goy aa sjaa dei igjen. He ikkje sett dei sida Koh phangan og full moon party. To utruli kjekke guta fraa Australia. Bloody aussies. Motte ogsaa ogjen to brodre vi motte i Luang Prabang, Laos. Utruli random aa mote dei paa akkurat den baren. Men de e fordelen aa reise paa dei typiske backpacker plassane, du mote dei fleste igjen, naake som e alltid like kos.
Etter Siem reap tok vi bussen til Phnom Phen, som e hovedstaden i Cambodia. Du merka me en gong at ditte e en heilt anna by. Masse soppel, folk, trafikk, kriminalitet, ambulanser, trafikkulykke, skuddmerke paa vegga. Paa dagtid va de faktisk en ganske kul by aa kjore tuk tuk i, men om natta va de ekkelt aa vere der. Vi budde paa en veldi raaten plass, der de va hauga me soppel midt paa veien. Fyrste natta gjekk vi forbi ei trafikkulykke. Ej va so teit at ej snudde mej for aa sjaa, aa enda opp me aa stirre rett inni auene paa en dod, ung mann. Ikkje den beste starten paa Cambodia sin hovedstad. Etter de motte vi heldivis Sam og Mat igjen og vi koste oss aa drakk pils og drinka. Motte ogsaa paa en nordmann fraa Stavanger. Ej va bombesikker paa at han va svensk, for han saag so svensk ut. Men so feil kunne ej ta. Va ganske kult aa mote en nordmann igjen.
Romme til mej, Maren og Ida i Phnom Phen va heilt grusomt. Den air conen som va der slo sej av etter max 10 min, aa de va so varmt i den byen. Lagg berre aa svetta vekk heile natta. Naar ej la mej va haude paa puta, men naar ej vaakna va beina mine paa puta. Uroli natt da, kan du sei.
Andre og siste dagen i Phnom Phen brukte vi paa aa fare paa S21 og killing fields. S21 va en high school som Pol Pot regime i Cambodia gjor om til et torturavhorings senter. Av fleire tusen folk, menn, kvinner og barn, som vart laggt inn, va de berre 67 stk som overlevd. Ej he vaare i Auschwitz og Birkenau i Polen, saa ej trur de va en masse sterkare opplevelse for dei andre enn mej, men fy faen. De e som Tonje sei, menneske e guds storste feil. En skulle trudd at etter andre verdenskrig saa kom aldri naake slikt til aa skje igjen. Men her he de skjedd i Cambodia, i Rawanda og i Nord korea NO. Halloen verden, vaakn opp! Ej he ikkje tenkt til aa skrive ka ej folte eller korleis ej opplevde de, for ej fole at de blir veldi personli, men de e veldi godt me et slik oppvekkar. Vi maa kunne vite historia for aa kunne forhindre at naake slikt skjer igjen.
Etter S21 tok vi en tuk tuk til killing fields. De va der dei tok fangane fra S21 for aa henrette dei. Maaten dei gjore de paa va vanligvis skyting, aa me kjemikalske middel som skulle drepe dei som overlevde skytinga. Dei begravde ogsa folk levande om dei maatte de. Her he dei fonne mange massegrave. Til og med i dag kjeme de fram nye bein og tenne. Naar de regna eller e flom, saa stige dei opp av jorda. De e monge familier som aldri kjeme til aa faa vite ka som skjedde.
Heile hovedstaden vart evakuert under Pol Pot regime, aa fleire miliona dode under de. Naar du gaar i gatene i Cambodia saa kan du tenke over kor mange eldre du ser. Nesten ingen. Nermare null.
Paa veien til killing fields saa va de rushtrafikk. Fy faen ko mykje trafikk de va. De va sykkla, skutera, bila, tuk tuka, trailera, fotgjengera. ALT skulle bevege sej akkurat daa. Ej fekk heilt noya. Trafikken he aldri plaga mej for i Asia, men etter den ulykka ej saag i dagen for, va ej heilt odelagde. Viss en stor trailer tuta aa kom for nerme klikka de for mej. Ej brolte og banna, hylte og skreik. En gang maatte ej berre leite fram handa aa vise me den at han maatte faen mej de stoppe. Naar vi kom til et litt stort kryss, saa saag vi at der va en stakkasj politimann som skulle dirigere ditta spetakkele. Aa ingen av dokke klare aa sjaa for dokke korleis den trafikken va. De maa vere den mest stressa mannen i heile Asia. De at han leve fortsatt e et mirakel. Paa veien tilbake til gjestehuse va ej so sliten av aa vere redd at ej sova i tuk tuken. Ikkje de smartaste ej he gjort, for aa sei de sann. Vi skulle ta nattbuss til Ho Chi Minh City, Vietnam klokka 12 den natta, so vi brukte kvelden paa aa ete middag aa vandre litt i en anna del av byen. Klokka 11 vart vi henta av en minivan. Aa som alltid so he ej ei knakande gode busshistorie.
Bussen skulle som sagt fare klokka 12, men vi vart henta klokka 11 so vi trudde vi skulle rundt paa andre gjestehus aa hente fleire. I minivanen motte vi foresten et kosli par som fortalte oss at vi burde bu i bakgatene i HCMC i hovedgata i distrikt 1, for der va de biligare enn i sjolve hovedgata. Anyways, minivan turen tok 2 min, aa vi motte tilbringe nesten 2 tima paa en "buss-stasjon". De va en disk me naaken blaa plaststola forann. Heldivis va de ei jente fraa vaart gjestehus som skulle samme vei, 2 jente fraa norge aa en fyr som kom hoppande ut av en tuk tuk aa sporte oss om vi skulle til HCMC. Den jenta viste sej aa vere Pria fra England og fyren va Marco fraa Tyskland, som vi delte gjestehus me i HCMC aa vart kjendt me. Aa ja vi motte fleire nordmenn, heilt sjukt. Kjempekjekke jente.
Naar bussen endeli kom, so motte vi vente i bussen i ca 30 min, MEN dinne gongen fekk vi alle sitte so vi ska ikkje klage enda!
Han paa gjestehuse som vi kjopte billettane me garanterte oss at grensa va opa klokka 3 om natta, aa viss ikkje saa skulle kan gi oss 1000dollar. Veldi, veeldi shady type. Men vi hadde ikkje naake anna valg. Tuk tukane utafor jobba for hotelle aa ville ikkje ta oss me paa et turistinformasjons senter, aa de e for skummelt aa gaa ute, so ka kunne vi gjere. Vi kjopte dei svindyre billettane aa hopte paa de beste. Allereide for vi sette oss paa bussen ser de veldi ikkje lovadne ut. Bussen va veldi fin og rein, men de va nesten ikkje beinplass. Ej paa mine 151cm klarte mej fint, men maren gjekk de ikkje like fint me. Vi fekk i de minste sove, naake som Tonje og Ida ikkje fe paa buss. Aa der sat vi, i de som skulle vere 3 tima, i 5 tima for bussen stoppa. Bussen sto still i 2-3 tima for vi kunne krysse grensa. Aa naar vi va ferdi me sikkerhetskontroll og fekk stempel i passe paa grensa, so fekk vi vite de at lisensen paa bussen va utgaatt, saa vi maatte vente i 1-2 tima paa en ny buss for vi fekk kome oss vidare. De tok til sammen 12 tima aa ta en busstur paa 6 tima. Men for et syn de va som motte oss naar vi va framme.
Ho Chi Minh city, byen oppkalt etter mannen som innforte kommunismen i Vietnam. For en by. Vi vart satt av i hovedgata i distrikt 1, som e backpacker omraade. Her slo Marco og Pria folge for aa finne et gjestehus. Vi enda opp i tidenes kosligaste gjestehus me berre 3 rom, pria og marco i et, ej og maren i et og tonje og ida i et. Kjempekos. Paa kvelden va vi alle pa en rooftop bar pa et 5 stjernes hotell aa drakk drinka. Va veldi dyrt, men kjekt aa kunne sei at vi he gjort de. Paa slutten av kvelden va de berre ej, Maren, Ida og Marco igjen. Vi kosa oss me pils paa en bar i hovedgata, heilt til vi motte pa en fraa Australia som drog oss me paa en uteklubb. Der vart Maren og Ida veldi sett ned paa, for de va berre asiata der. Ej derimot, koste mej. Ej sklir rett inn. Gammle dame smile til mej, men ikkje til Ida og Maren. Sikkert fordi ej ser ut som ei kjekk vietnamesisk jente. Vi ente iallefall opp me aa ete i stede for aa henge paa klubben. Fin start paa Vietnam.
HCMC e so awesome. De ser heilt fantastisk ut her. Fe en veldi moderne konoha folelse over de, for dei som he sett Naruto. I bakgata vaar e de masse koslige folk som hilse og smile. Vi bur veldi lokalt, aa fe sjaa veldi korleis dei he de. Dei fleste som eige gjestehus der bur i resepsjonen. Dei he ikkje mobla, so dei sove og bur paa golve. Tv he dei, som dei fleste asiatiske heima. Tv e faktisk veldi vikti her nede. Dagane vart tilbringt paa kafe og vandring runt i byen. Vi va paa krigsmuseum som va veldi interisangt. Vi fekk sjaa vietnamkrigen fraa vietnam si side. He aldri folt mej so antiamerkiansk for. Ej veit at de e slik de e framstillt, men herregud ko mykje helvette amerikanarane gjore i sor vietnam. Va ofte ej fekk killing fields folelse av de amerikanarane gjore. Grusomt.
Vi va ogsaa so heldige som fekk ete middag me naaken Tonje motte paa trekking i Pakse. Jake fraa Usa og kjersten has fraa Vietnam. Jake he budd i vietnam i 9 aar og vaare ilag med kjersten i 2. Fantastiske folk. Ho maa vere en av dei nydligaste personane ej he mott, aa han va utruli kul. Va veldi kjekt aa faa hore ting fraa ei lokal sin munn. Vi fekk f.ek hore at dei ikkje he naake serli imot amerikanarane, dei e meir redd for at kineserane ska ta over igjen.
Ej lot jake, som snakka flytande vietnamesisk, bestille mat til mej. Vi va paa en veldi lokal resturang der dei ikkje snakka engelsk so ej va nesten tvongen til aa la han bestille. Ej fekk vorrulla, nudla og grilla strimla svinekjot. Nake av de beste ej he smakt her nede. Dei andre delte masse fiskeretta. Dei gjore de paa den asiatiske maaten, bestilla masse forskelli aaso dela alle pa de. Veldi kult.
I dag tok vi en sleeper bus til Mui ne. Dvs at vi fekk senge paa bussen. Vi lagg heilt bakerst, so vi lagg alle 4 ved siden av kvarandre. Den turen gjekk heilt uten naake problem, overaskande nok. Mui ne ska vere et surfeparadis og den mest solrike plassen i vietnam, heeilt til vi kom. Her ekje sol, men her e varme. Ej trenge ikkje sol aa meir varme, kosa mej slik som de e. I kveld ska vi ut aa sjekke live her, naake som ej haape blir bra.
Her e foresten ikkje facebook i Vietnam. De e berre visse plassa dei he linka som gjer at du fe tilgong til de. De e samme styre i China. Aa ja, ej he provd hidemyass.com, funkakj.
Tenkte ej skulle skrive om mote me bestemor og bussturen min aaleinr fra Bangkok til Phuket i egne innlegg. Gidde ikkje aa gjere de i dag, men kanskje i morgaa.
Men for aa avslutte saa kosa vi alle oss og alle he de fint:)
- comments