Profile
Blog
Photos
Videos
Ditte blir andre dagen ej og Tonje e heime i gode gammle Norge. Vi reiste heim pga tsunamien i Japan og fara for nedsmelting ved atomkraftverka der. Vi va i Shanghai, Kina å følte oss ikkje trygge. Ej ringte ambasaden i Kina, å de va siste dråpe når dei sa at dei ikkje hadde meir peiling enn ka som sto i avisene, og de beste råde dei hadde va å kle på oss godt når vi for ut. Maren og Ida e ikkje heime, fordi dei for heller til Thailand enn Kina. MEN ej angra ikkje et sekund på at ej for til Shanghai, fordi den byen e amazing. Som ej å Tonje sa heiletida: f*** new york, vi e i frikkin shanghai.
So no som ej e heime, he ej endeli fått tida til å blogge litt.
Ej og Tonje va litt over ei veke i Hanoi. Maren og Ida for ned til Nha Trang to get their tan on. Vi budde på samme hotelle i gammlebyen, so plassen begynte å følels som heime. Vi hadde to favorittrasturanga (Puku for life), visste ka som va å finne i dei forskjellige gatene og Tonje begynte å bli meir lommekjende enn dei fleste taxisjoføra. Dei to fyrste åleinedagane i Hano tilbringte vi me Sam og Mat, vennane våre frå Australia. Kveldane vart brukt til å drikke bia hoy, lokalt heimebrygg, og siste dagen va vi alle sta å såg gode gammle Uncel Ho (Ho chi minh) som ligge balsamert i sitt eige mausoleum. Etterpå for vi på Ho chi min museum som ligge på samme område. Der fekk ej masse stygge blikk når ej gjekk me Sam. Monge her trur ej e vietnamesisk, ej fe faktisk høre de frå 98% av alle lokale vi møte, so ej trur dei tenkte "ka ho vietnamesiske gjer me han kvite?". De som e enda rarare enn kvite, e lokale som e venn me dei. Va utruli trist å sei hade Sam og Mat den siste kvelden. Dei he vi møtt ganske ofte i løpe av heile turen. Starta i Thailand og slutta i Vietnam.
Resten av dagane va de rein Myggen og Megga tid, å de va b****IN. Old quarter e som den bakgata vi budde i i Vietnam, berre at de e en frikkin bydel. De e folk som jobba me et eller anna på fortaua, also på de lille som ikkje va okkpert av parketrte skutera. Gåing va de mest av på veien, der alle bilane tuta på oss fordi vi va i veia. No kan ej foresten nevne de at pga all den fortausaktiviteten, å alle skutersjoførane osv som e rundt i heile asia, so e de nesten ingen arbeidslause der. Dei finne sej alltid nåke å jobbe me for å tjene penga.
Etter Hanoi tok vi fly (jepp fly, ej va vettskremd) til Shanghai. Kina he våre en draum heilt sida Mulan kom ut, å no skulle ej endeli få fare dit! Ej va klar over at de va problem på atomkraftverka i Japan, men ej berre måtte få sjå Kina. Flyturen gjekk heilt smertefri, eller, viss du ser vekk i frå mi og Tonje si kjempeflause. Etter vi ha passert sikkerhetskontrollen, tok vi oss en tur for å spise og leite etter ei ny Harry Potter bok til Tonje (som holdt på å gå på vegga av David Copperfield). Når vi va ferdi me de gjekk vi til gaten, der de va ingen. So vi satt oss ned for å slappe av, å Tonje sa "vi fe enten vere fyrst eller sist!". 2 min etterpå kjeme de ei forfjamsa flyvertinne å spurte oss om vi skulle til Shanghai. Vi sa ja, å ho sei "kom me en einaste gong". De viste sej då at vi faktisk va dei siste, å at alle hadde venta på oss. De utrulige e at flye va 3 min før avgong når de letta. GOGO VIETNAM AIRLINES.
Når vi endeli fekk landa i Shanghai og fekk booka hotell me hjelp frå nåken kjekke jente på flyplassen og fått veibekrivelsa, va de rett sta å finne metroen å kjøpe billetta til de. Den gata dei sa vi skulle ta metroen til sto ikkje på karte, men vi fekk heldivis hjelp av en hyggeli kinesisk mann. Til alle som trur at kinesera e sure: heilt, heeil feil. Ditte e berre 1 av 100 gonga vi fekk hjelp av en kinesar. Vi kom oss på metroen til slutt, å når vi gjekk ut av metrostasjonen på Peoples square vart vi møtt av et utruli syn, iallefall for oss to småjentene frå Volda og Ulsteinvik. De va en skyskrapar som va so høg at vi ikkje såg toppen. Tonje skreik "ææh ka faen". Ja ho skreik faktisk de. Shanghai e den storbyen. I Thailand, Laos, Cambodia og Vietnam fann du mest gatesjappe der dei solgte falske merkeklede og turistprodukt. I shanghai må du virkeli leite for å ikkje finne merkebutikka som Chanel, Prada, LV, Apple, GAP, Tiffanies osv. Shanghai va heilt utruli. So sjøl om vi måtte reise heim tidligare enn planlagt, so angra ej ikkje et sekund på at ej for til Shanghai me Tonje.
Flyreisa heim va en draum.
Ca 3 tima frå Shanghai til Hong Kong: ej såg på family guy å drakk vin. Etterfulgt av 3 tima på Hong Kong airport, der vi såg på suvenira og fekk free wifi.
Ca 12 tima frå Hong Kong til London: sov i 7-8 tima, såg tv seria og film (og drakk vin) resten. Spiste frokost på Heatrow, for so ret til gate
Ca 2 tima frå London til Oslo: SOV. Såg ogsa et anna fly frå vårt fly. Va litt sjukt.
Vart litt rørt av å sjå Norge igjen. E fyrst etter 3mnd i asia at ej faktisk ser ko utruli nydeli de e her. Men ej hadde valgt Phi Phi forann Norge any time. De fyrste vi gjore på Gardemoen (etter å pusse tenna) va Tax free (dvs SNUS) og ej måtte ha mej en burger me ekstra, ekstra, ekstra dressing. Halleluja de gjore godt. Resten av dagen (rakk ikkje dagbussen, so tok nattbussen klokka 22:00) va vi me Silje og Jeanette Aksnes i Oslo. Vi fekk dusja, slappa av og TACO. Hurra TACO!! og MELK!!!
No som ej he våre heime merka ej de at de e godt å vere heime, men fy farao ko ej savna reiselive. He allereide begynt å planlegge neste tur: 2mnd i Thailand me språkkurs og divesre, åso 3mnd i Afrika: 1mnd me frivilli arbeid med barn i Mosanbikk,1 mnd backpacking i sør afrika og 1 mnd frivilli arbeid me dyr me Nohas ark i Namibia. Starta i Thailand februar 2012. Blir bra! En gong backpacker alltid backpacker.
- comments