Buenos Aires behandler meg bra. Hver dag viser den meg nye sider av seg selv, små koselige steder, bortgjemte parker og hyggelige mennesker.

Jeg har nå endelig begynt på skolen etter å ha hatt fri i 3 måneder. Man nyter jo selvfølgelig alle fridagene man har, men det er deilig å komme i gang med noe litt mer seriøst. Man føler seg litt mer som en del av hverdagen her nede.

Temperaturmessig begynner jeg å oppføre meg som en argentiner, som går rundt i bukser og tette sko i 24 grader. Skal innrømme at det er noget varmt. Leiligheten jeg bor i har nemlig ikke sol så det føles endel kaldere enn det egentlig er. Det blir noen bom«turer» om man kan kalle det det. Og når man nå engang snakker om været så må jeg fortelle dere om regnet her. Jeg vet jeg stadig vekk klager over regn i Bergen, og det regner også kanskje litt oftere der, men når det først begynner her... Vannet strømmer i strie elver i gatene, og da snakker jeg om 20-30 cm dype elver, og det eneste fornuftige fottøyet (hvertfall nå som det er så varmt) er plastsandaler.

På vei hjem her en kveld var strømmen gått i store deler av bydelen min, og i alle de åpne butikkene stod det stearinlys på benken. Rett og slett litt magisk. Kanskje det var sånn på 1800-tallet.

Et halvt kvartal unna leiligheten min er det hver eneste onsdag et stort marked på plazaen. Der selger de alt av matvarer. Etter å ha stått i kø sammen med noen hyggelige damer, kjøpte jeg to fulle bæreposer med grønnsaker for kun 30! Jeg mener kroner, selv om noe mente det måtte være armehevniger. Hva noen gjør for grønnsakene sine.

Jeg og myggen i Buenos Aires kan ikke akkurat sies være i symbiose med hverandre. Vel kanskje på en måte. Jeg gir den mitt blod og den gir meg store, kløende myggestikk på størrelse med en baseball. Lettere allergisk, nemlig. Her om dagen hadde jeg en liten krangel med en irriterende mygg, som summet rundt hodet mitt klokka 4 om natta. Jeg trodde jeg hadde klart å kverke den, men den gang ei. Da jeg våkna neste morgen så jeg ut som Quasimodo (ringeren i Notredame). Myggen hadde nemlig stukket meg mitt på øyelokket. Det var lettere pinlig å gå gjennom byen den dagen. Jeg vet man skal gå med rett rygg og hevet hode for å bedre holdningen, men ikke denne gangen. Istedenfor å rette opp ryggen og heve hodet, følte jeg heller for å leve opp til Quasimodo-utrykket som jeg hadde gående. Jeg kan med glede meddele at hevelsen nå begynner å gå ned. Bank i bordet.

For dere som kjenner meg godt vet dere at jeg er rimelig kresen i matveien. Her om dagen kom jeg til himmelen... En liten butikk med hylle på hylle med ulike krydder. Jeg elsker det. Det var ikke engang i pose. En hekto av ditt og en av datt. Digg. Og nabobutikken hadde skikkelig grovbrød. Kan det bli bedre?

En av mine naboer er musikklærer og her i gården hører man det meste. Hver fredag har ho en liten strykekvartett som ho dirigerer. Da er det bare å koke seg en kopp te (etterhvert i hvertfall, nå blir det i varmeste laget), finne en god bok (holder på med Ringenes Herre på spansk) og nyte livet. Det er noe jeg gjør mye for tida. Nyter livet. Ikke at jeg ikke har gjort det før, men det er så spennende med nye omgivelser som er så fremmede, og følelsen av bli mer og mer en del av bybildet. Ikke bare som turist, men som en som bor her. Kan informere om at jeg her en kveld ble spurt to ganger om veien til ulike steder. Ikke at jeg kunne gi noe fornuftig svar, det tar litt tid å finne frem. Men på den andre siden så satt jeg på metroen her om dagen, i kanskje 15 min så en mann på meg. Før han gikk av kom han bort og spurte om jeg var britisk. Lyser man europeer? Jeg trodde at man i Argentina var litt mer usynlig som hvit. Sammenligna med de andre landa så er man kanskje det.

Jeg har blitt kjent med noen andre utvekslingsstudenter som jeg og Maren var ute med på lørdag. En tysker, er meksikaner og en peruaner. Det var veldig hyggelig. God stemning. Vi snakka spansk hele kvelden, så ting går absolutt den rette veien.

Dette ble litt pytt-i-panne. Men noen ganger må man bare fortelle små bruddstykker fra hverdagen for å forstå hvordan det er.

Nos charlamos, besito.