Profile
Blog
Photos
Videos
Vi kj0rer en Jeep med Pedro. Pedro snakker for det meste Quechua som er indianer spraaket, som ogsaa Inkaene snakket en gang i tiden. Jeg snakker bedre spansk enn Pedro. Han mangler de fleste tennene i munnen sin. han har hele kjeften full av coca blader. Dette gj0r kanskje jobben som sjof0r lettere for Pedro. Cocabladene gir kropp og sjel litt ekstra energi. Den andre delen av jobben hans som er aa snakke og guide, som han allerede ikke er saa flink til er en annen sak. Pedro har ogsaa sloss i guerra del Chaco mot Paraguay. Den tapte Bolivia, og det maa jeg si jeg skj0nner etter jeg har m0tt pedro.
PEDRO!
Dette er Stefan
Disse Peruanerne og Bolivianere er ganske like. Mesteparten er Inkaer eller indianere om du vil. Kulturen er helt annerledes enn det jeg er vant til. Man har inntrykk av latinamerikanere som veldig utagerende og temperamentfulle. Dette gjelder ikke for indianerfolket. De er komplett motsatt. De er sjenerte og rolige. Ikke pr0ver de aa hevde seg eller vise seg frem. Veldig faa av de skiller seg ut. Jeg vil nesten si at europeere kan virke agressive i forhold. Vi har en trang til aa hevde oss.
Jeg er paa tur sammen med et engelsk par, en tyveaaring fra S0r-afrika som elsker aa prate om Nietzsche og Maarten som jeg reiser sammen med. Jeg har aldri h0rt om dette omraadet vi reiser i f0r jeg kom til Bolivia. Det heter Salares de Uyuni. Dette er et omraadet i det bolivianske altiplanos som er fem ganger saa stort som Vestfold fylke og det er dekket med salt. Bakken vi kj0rer paa er altsaa kun salt. Det er ogsaa noen innsj0er her som er fargede. Det er mange hvite innsj0er, det er en gr0nn innsj0, og det er en som var r0d gr0nn, oransj og hvit! Og det er noe av det sykeste jeg har sett. Det f0ltes som man var paa en annen planet. At jeg ikke har h0rt om dette er bare utrolig. Innsj0ene var fargede pga. noen spesielle alger. Omraadene vi kj0rte paa om var av salt hadde formasjoner som var av femkanter. Det betydde at det var aatte meter med salt under oss.
Nietzsche diskusjon over aatte meter med salt
F0rste dagen saa syntes jeg Pedro ble noe rar ut over kvelden. Den andre dagen etter vi hadde faatt sett de vi skulle se av severdigheter og Pedro var "ferdig" paa jobb, saa var jeg i veldig godt hum0r etter en flott dag, saa jeg spurte "pedro! hvordan gaar det ? gaar det bra?"
"hvordan det ? hvorfor sp0r det du om det ?!" Svarer han. "nei jeg vet ikke, for aa sp0rre ? det er da bare for aa vaere h0ffelig og litt hyggelig."
Paa kvelden etter vi hadde spist middag bare noen timer etter jeg hadde spurt Pedro om hvordan det gikk. Saa kom Pedro for aa rydde talerkner. Og han var komplett dritings. Han klarte aa ta seg sammen paa samme maate som tenaaringer tar seg sammen etter de har hatt en fuktig kveld i en gr0ft og skal pr0ve aa virke edru for foreldrene sine. Pedro er forresten femtiaatte aar gammel. I det han er dritings saa er klokken 20.00, vi skal staa opp klokken 04.00 og kj0re en halvtime etter dette. Saa ca. fire timer med s0vn etter en skikkelig fyllekule. Det gikk bra.
Det er ogsaa en annen sjof0r som er verdt aa nevne. Det er Cristobal. Vi fikk vite at naar vi var ved enden av turen vaar som var paa 3 dager saa skulle vi kj0re 57 mil tilbake til dit vi kom fra med en buss. Rett f0r vi kom frem fikk vi beskjed om at vi skulle kj0re med en annen Jeep tilbake. Noe vi f0lte var deilig for det gaar ti ganger saa fort. etter vi satt oss i bilen saa trodde vi denne Cristobal hadde store planer om aa bli racerbil sjof0r, for han kj0rer sykt fort. etter han har kj0rt drit fort i en halvtimes tid saa ville ikke bilen kj0re lenger. Det er forresten drit t0rrt i dette omraadet. Vi er ikke i Salaresene men i verdens nest t0rreste 0rken akkurat da. Den heter Dalí dessert, oppkalt etter Salvardor Dali". Vi var ikke midt i den men den var rett rundt hj0rnet.
Cristobal pr0ver seg under panseret
Chillout zone
Nydelig
Bilen fungerer da altsaa ikke og Cristobal er under panseret for det meste av tiden. Han reparer bilen i to timer mens vi drikker 0l og spille gitar imens. Noe vi heldigvis hadde med. Man vet jo aldri om man blir stuck midt i intet. Saa gitar og pils er noe man nesten alltid burde ha med i Bolivia. F0rst var jeg bare drit irritert fordi denne idioten ikke klarer aa vedlikeholde bilen sin, men etter noen 0l og litt klunking paa gitar saa letter hum0ret. Etter et par timer saa bestemmer vi oss, med promille aa sjekke ut hvordan det gaar under panseret. Selv kan jeg absolutt ingenting om biler. Men en ting er jeg ganske sikker paa, og det er at man helst skal bruke skruer og mutter for aa feste de forskjellige delene under panseret. Under panseret til Cristobal saa hadde det blitt brukt store mengder gaffateip! Og denne cristobal kj0rer for full guffe hele tiden. Kjenner jeg blir smaa irritert over dette da, det er kanskje noe man burde ha i bakhodet og kanskje ta det litt med ro. Men vi ser ogsaa at dette som er teipet ikke fungerer saa bra saa vi faar teipet det skikkelig paa plass og vi ender faktisk med aa fikse bilen til Cristobal paa en halvtime etter han har pr0vd i over to timer. Noe som er greit, men naar vi begynner aa kj0re igjen saa kj0rer han raskere en noen sinne han kj0rer i 120 paa disse elendige veiene. en punktering og vi er ferdig.
VEI
CRISTOBAL!
CRISTOBAL!
Hilsen stefan
- comments
Joachim Mohahaha!!! Kul fyr da! Hvor lenge blir du borte?
Evita moen Det vet jeg ikke enda =)