Profile
Blog
Photos
Videos
Sandakan er Sabahs nest største by etter KK, men er likevel en oversiktlig, koselig og veldig fin by. I likhet med resten av Malaysia preges byen av sin flerkulturelle befolkning. Hele 50 % av befolkningen har kinesisk opprinnelse, og Sandakan går ofte under kallenavnet "little Hong Kong". En kinesisk herremann ved navn Mr Lum driver May Fair Hotel som vi bor på, og dette stedet er bare det beste! Kunne ikke ønsket oss mer. Vi har bodd på mange budsjetthosteler rundt omkring nå, men ingenting slår dette stedet, og i tillegg er det superbillig! For 50 RM pr natt (50 kr hver) har vi stort, fint, superrent og velutstyrt rom med stor flatskjerm TV, DVD spiller, AC og eget bad med varm dusj! Og det er den beste dusjen ever, går aldri tomt for varmt vann heller. Og vi har aldri sovet så godt som her, skikkelig lydisolert så vi hører ikke en døyt av det som foregår utenfor. Mr Lum kan virke litt grumpy til tider, men han er 72 år gammel og jobber dag som natt! Han har litt pussig form for humor og er en litt steng type kanskje, det henger skilt på veggen på rommet at Durian er forbudt, at man ikke får spise i senga og barn må ikke tisse i senga, takk. Men han er både vennlig og høflig, og nysgjerring på hva vi skal gjøre og om det er noe han kan hjelpe oss med. Og vi får vasket og ordnet rommet vårt hver dag! Det er det første stedet vi har vært på at de faktisk har vasket rommet og redd opp senga mens vi har vært ute. Og her gjør de det til og med daglig. Vi holdt på å fikk stallsjokk når vi kom tilbake til rommet vårt etter frokost første morgenen og fant DET tidligere rotebolet vårt fullstendig shina opp, sokkene var hengt på kleshenger og det var gummistrikk rundt alle ledninger, ladere osv. Utrolig... De må syns vi er skrekkelig uorganisert, og vi fikk ganske så dårlig samvittighet for at damen hadde rydda opp messet vårt første morgenen, så vi har prøvd å holde det mer ryddig og ordentlig de siste dagene. Apropos orden og ryddighet er det bare å ta en titt på den imponerende DVD-samlingen i resepsjonen. Alle filmer er klassifisert etter sjanger: alt fra Arnold Swartznegger til Chinese horror movies og Gigantic Animal Movies. Festlig:) Og lett å finne fram. Kanskje et tips til deg Øyvind?:P
Nok om kinesere, man merker også godt at byen er inspirert av indere. Vi har funnet oss en herlig indisk restaurant hvor vi spiser pratha (et slags indisk brød stekt på takke som gjerne serveres med curry) til frokost hver dag for kun 2 kr stk. Fantastisk godt! Og så trivelige og livlige mennesker. Vi diggere indere:D
Uansett, disse dagene i Sandakan har vi virkelig slappa av og kosa oss, spist mye god mat, vært på marked og museum og kosa oss med film og kopiko drops (kaffedrops, vårt favorittsnop) på rommet på kveldstid. Mest interessant var kanskje museumet vi var på, Agnes Keith House som er et gammelt restaurert trehus fra kolonitiden hvor den amrikanske forfatteren Agnes Keith bodde sammen med sin britiske ektemann på 1930-tallet og utover. Hun skrev tre bøker fra sin tid på Borneo under og etter 2. verdenskrig og den mest kjente heter "The Land below the wind". Det er en beretning om dagliglivet til de britiske kolonistene og deres virksomhet i landet og hennes første år på Borneo og hennes tilpasning til livet som hustru til en offentlig tjenestemann under kolonitiden. 2. verdenskrig har hatt stor innflytelse på Sandakan, japanerne okkuperte byen og hadde en stor fangeleir i området, hovedsakelig med australske fanger. Vi avsluttet i alle fall museumsbesøket med lunch på English Tea House and Resturant. Deilig scones og engelsk te, veldig godt til en forandring:)
Anyways, det vi virkelig kom til byen for var for å utforske de omkringliggende områdene: orangutangene i Sepilok, Turtle Island og Kinabatangan River. Vi hadde tenkt å leie oss en moped og reise selvstendig ut til de forskjellige stedene, men det er faktisk ikke muig å leie moped i denne byen! Og med nærmere ettersyn har vi registrert at det knapt nok fins mopeder her i det heletatt... Det er også vanskelig å utforske områdene selvstendig siden det meste foregår ved organiserte turer med guide og greier, og man må være tidlig ute for å få plass på de mest populære plassene. På Turtle Island f.eks kan de bare ta imot 50 gjester pr dag og det var ikke mulig å få tur for oss i løpet av dagene vi har satt av her... Vi hadde også ønsket å få jobbe litt frivillig i orangutangparken Sepilok, men med mindre man er villig til å sette av minst 6-8 uker til det er det skrekkelig dyrt og man får ikke gjøre så mye interessant uansett... Så, vi har måttet krype til korset og booke en tur for de neste dagene. Planen er som følger: først Sepilok orangutan rehabilitation center i morgen, før vi drar mot Kinabatang elven hvor vi skal på elvecruise og jungle walks noen dager. Det er det muligheter for å få se Proboscis monkey, macaques, orangutanger, pygme elefanter og hornbill birds om man er heldig. Håper på å få knipset noen bilder av noen av disse skapningene. Vi skal bo i Bilit Rainforest Lodge et luksus resort med fine store rom med eget bad, restaurant med deilig middagsbuffet inkl i prisen og gratis internet. Ikke helt etter vår budsjettstandard, men det er sånn turisme er lagt opp her, så vi får vel bare unne oss litt luksus:) Turen avsluttes i alle fall med et besøk i Gomantonggrottene på onsdag som er kjent for sine store svalekolonier, og det er blitt stor industri med hyppig innsankning av råstoffer (svalespytt) til svaleredesuppe som visstnok har helsebringende effekt. Usj... Det er i alle fall penger i businessen, et kilo rede av beste kvalitet kan gi opp til 500 USD.
Gomantonggrottene gir ikke bare ly for tusenvis av svaler og deres eksklusive spytt. Grottene er et lukket økosystem, som er selvforsynt. Det finnes ca. to millioner flaggermus, kakerlakker, sommerfugler, rotter og alle mulige giftige og ikke giftige småkryp. De livnærer seg på guano (flaggermusbæsj) og svalene lever av småkryp osv. Reisearrangøren var veldig bekymret for at vi ikke ville like Gomantonggrottene og prøvde å tilby oss andre aktiviteter istedet. Det virker ikke som om grottene er så populære blandt kvinnelige turister, men som Tailah fra Banjarmasin sa: vi norske jentene begynte ikke å grine på jungeltur heller slik som mange av de andre kvinnelige turistene han hadde tatt med seg gjennom tidene, spesielt italienerne og franskmennene som hylgrein. Så vi kommer ikke til å grine i grotten heller, uansett hvor mye flaggermusbæsj og kakerlakker det er det.
- comments