Siste dag på Pulau Tioman er straks over, og vi begynner å bli klare for Singapore. I går kveld når vi kom tilbake etter middag og internett, oppdaget vi at vi hadde kakerlakk i charleten vår.Han var stoooor, alt for stor for at lille Sprett (gekkoen vår) kunne ta seg av han. Han var faktisk ca like stor som Sprett. Og i motsetning til Sprett som spiser mygg og er veldig velkommen på rommet vårt, så syns vi ikke noe særlig om denne kakerlakken... Men for å gjøre han mindre skummel fikk han navnet George, og da Nina prøvde å fange han og lempe han ut døren ble han livredd og løp inn på badet og rett opp veggen til taket. Vi hadde en liten diskusjon om George hadde livets rett eller ikke, og siden Heidi var den eneste som stemte for henrettelse for at han har entret charleten vår, men ikke ville knerte han selv ble det til at George fikk leve. Så nå sitter han der da, oppe i et hjørne ved taket på badet, livredd og prøver å late som han ikke er til. Vi var litt redd for at George hadde fått varige men etter at Nina ved et uhell hadde stått på det ene følehornet hans mens hun tok på aftersun før natta. Men etter å ha studert han litt nærmere ser han bortsett fra å være livredd ganske ok ut og det virker som om begge følehorn er intakte.

Siste dag på Pulau Tioman har vi brukt i Juara på østsiden av øya. Det regnet ganske kraftig når vi sto opp i dag så det ble en rolig start på dagen, men etter en liten time med en bedre frokostbuffé skein det opp og vi pakka sekken for en utflukt til Juara. Vi gikk bort til Tekek hvor vi hyret en taxi for å kjøre oss den lille mila tvers over øya. Før vi dro stoppet sjåføren på et lite supermarked og fylte på 4-5 1,5 liters flasker med bensin. Ja seriøst, han kjøpte bensin på 1,5 liters vannflasker. Og det var litt av en taxitur... Crazy! Heldigvis hadde bilen 4WD for det trengtes. Veien var laget av sement og gikk rett opp med ca 10 % stigning til toppen før det gikk ganske rett ned igjen på andre siden. Og det var bare så vidt bilen klarte å snegle seg over de bratteste toppene. Når det gikk som saktest over toppen slo sjåføren handa i rattet og ropte "Pow! Pow! Pow! Send a cow" og råflira! Jentene var en smule livredde når de kom fram til andre siden, men avtalte likevel å bli hentet senere på dagen.

Så la vi av gårde til Juara turtle sanctuary, og der hadde de det kjempefint! De hadde en 4 år gammel blind green sea turtle i et basseng ved navn Jo. Hun var mer som maskoten deres. Vi møtte en del av de som jobber der frivillig, og lærte masse om havskilpaddene og tilstanden for bestanden her i landet. Den ser ganske mørk ut for framtiden. De frivillige reiser ut til de nærliggende strendene og finner skilpaddereir, graver opp eggene og tar de med tilbake for å grave de ned i tryggere omgivelser beskyttet fra mennesker, varaner, apekatter, hunder osv. Deretter får de ligge der å godgjøre seg ca 100 stk sammen i sanden i ca 2 mnd før de klekkes og finner veien opp av sandhullet. Da slippes de umiddelbart løs for å springe til sjøen og starte livet. De hadde et omtrentlig estimat på at bare 1 av 10 000 skilpaddebabyer overlever til selv å bli voksen og formere seg videre. Helt utrolig! Og når det gjelder bestanden ser det mørkt ut for framtiden. Fra i fjor er mengden egg de har funnet på stendene ca halvert! Mange havskilpadder ender sine dager i fiskegarn, dør av å spise søppel som menneskene kaster fra seg og utviklingen/utbyggingen på strendene gjør at de ikke vil komme i land for å legge eggene sine. Men må si det var et godt stykke arbeid som ble utført av Juara turtle sanctuary! Etterpå dro vi for å spise lunch og bade på den fantastiske stranden i Juara. Deilig! Taxigutta var veldig punktlige og kom å henta oss på slaget 5.

Nå pakker vi og styrer for å rekke første båten kl 7 i morgen tidlig. Vi har lært av den dyrebare erfaringen fra Kecil og har ikke inntatt for store mengder monkey juice kvelden før avreise denne gang:)