Monkey business

Naa har jeg bestemt meg for aa skrive litt oftere, slik at skriveprosessen ikke blir like smertefull hver gang :-)

Siden sist har jeg besoekt 4 av 13-17 000 oeyer som Indonesia bestaar av. Det bor over 200 milioner mennesker der og jeg begynte min ferd paa oeya Java i hovedstaden :

Jakarta

Da jeg kom til Jakarta var jeg veldig spent. Fra da av skulle jeg klare meg alene i fire uker. Jeg var litt nervoes og lei meg for at jeg ikke lenger var sammen med Marianne og Kjersti. Det regnet helt sinnsykt da jeg ankom det stedet mitt utvalgte motell var. Dette stedet var selvfoelglig nedlagt og jeg loep inn paa naermeste alternativ. Det saa ganske slitent ut, men det var jeg ogsaa, saa jeg tok det. Jeg burde jo kanskje reagert da resepsjonisten fylte rommet med luftfriskner foer han gikk. Rommet saa ut som en celle med et lite gittervindu oeverst i det ene hjoernet av rommet. Jeg var ganske troett etter aa ha reist saa tidlig fra Phuket saa jeg tenkte at jeg kunne sove litt og forhaapentligvis var regnet borte da jeg vaaknet. Men da jeg la meg ned paa senga luktet det urin og visse andre kvalmende dufter. Jeg fikk helt angst og loep ut i resepsjonen og sa at her kan ikke jeg bo. Jeg fortalte om stanken og jeg fikk faktisk nesten alle pengene tilbake. Saa da maatte jeg ta med meg pikkpakket mitt igjen, ut i regnet og finne et nytt sted. Heldigvis fant jeg et ganske raskt. Det regnet, regnet og regnet. Jeg fant ut at her kan jeg ikke vaere og kjopte en togbillett til:

Yogjakarta

Etter en fantastisk togtur i 9 timer. gode seter, flott utsikt og god service, ankom jeg Yogjakarta. Toget var 2 timer forsinket og det var bekmoerkt da jeg kom fram. Saa jeg fikk foelge med noen andre backpakere og fant et kjempe hyggelig sted aa bo paa foerste forsoek. Dagen etter ble jeg med paa en "obligatorisk" tur til tempelet Borobudur, som er en giganstisk stor buddistisk stupa og templene paa Prambanan. Paa slutten av dagen var jeg lei, etter Ankor Wat i Kambodsja foeltes alt veldig likt og egentlig litt stusselig sammenlignet med alt det andre jeg har sett. Dagen etter dro jeg videre for aa komme meg til:

Cemoro Lawang

Paa dette lille stedet var maalet vulkanen Gunung Bromo. Bussturen til Lawang tok 12 timer, som gjorde at vi som var i bussen fikk bli kjent med hverandre. Johnny, Marlene, Karen, Florian og Raol fra Tyskland. Juda fra Japan og meg. Vi hadde en felles middag og det ble en tidlig kveld iom at vi skulle opp halv fire morgenen etter. Vi ble hentet med en minibuss som kjoerte oss naermere Bromo. Det var svarte natta og vi skle nedover en bratt bakke foer vi kom ned til en slette som foerte oss mot vulkanen. Jeg har aldri sett en vulkan foer og det var flott aa se soloppgangen og puste inn den friske lufta 2329 moh. Tilbake paa hotellet fikk jeg tatt en dusj og spist frokost foer bussen gikk videre til Bali.

Kuta, Bali

Johnny, Marlene og jeg sjekket inn paa samme hotell i Kuta. En trafikert, stoyende, turistifisert og skitten by. Det regnet ogsaa her. Regntiden var kommet for fullt til Indonesia. Og strandbyer er ikke saerlig spennende i regnvaer. Kuta har en stor strand, 8 km lang, men den ogsaa virket uinteressant naar vaeret var saa kjipt. Saa etter to netter dro vi videre til kulturbyen:

Ubud, Bali

Deilig aa komme seg vekk fra Kuta. Ubud er kjent for sine risaakre og sine tradisjonelle musikk og danseshow. Det var ogsaa ganske turistifisert her, men i mindre grad. Regnet fortsatte aa dette ned fra himmelen. Andre dag dro vi til "The Monkey Forest". Man besoeker hjemmet til hundrevis av apekatter som spiser bananer og plukker lus av hverandre til turistenes store fornoeyelse. Paa kvelden saa jeg et danskeshow alene, Marlene var syk. Og jeg har vel egentlig aldri sett noe lignende. I dansen var det kostymene, haand- og oeynebevegelsene som var vektlagt og musikken var et jevnt og monotont klokkespill. Noen ganger skar det i oerene naar dansen ble intensivert. Kjempe goey! Neste maal var:

Gili Trawangan, Lombok

Marlene og Johnny bestemte seg for aa bli litt lenger paa Bali, saa jeg reiste alene. Pga at jeg skulle spare noen kroner tok jeg slow boat til 160 000 rupies i stedet for fast boat til 350 000 rupies. Med det resultat at turen tor 12 timer!!! Og det er ikke store avstanden jeg snakker om her altsaa. Men det ga meg ihvertfall mulighet til aa bli kjent med en veldig hyggelig italiener, Massimiliano.

Jeg bvle paa Trwangan i 6 netter. Et fantastisk sted. Ingen biler, bare hest og kjerre. Jeg tok dykkelappen over 4 dager sammen med Frank og Tony fra England. Intruktoeren vaar Phillip var kjempe topp og fikk meg til aa slappe av og at jeg klarte aa gjennomfoere alle dykkene.

Kuta,Bali

Dro tilbake til Kuta mandag 18 oktober slik at jeg var i naerheten av flyplassen til flighten min til Kuala Lumpur, hvor jeg er i skrivende stund.

Kalte denne bloggen "Monkey buisness" for veldig mange av stedene i Indonesia blir turistene lurt eller forsoekt lurt av indonesierne (heter det det?). Ser at jeg har skrevet veldig mye naa, saa avslutter med stikkord som sist: Nasi Goreng (lokal mat, stekt ris, kylling, groennsaker og egg), Bintang, feite kakelakker, Bali Budda, "Rotten eggs", regn, regn, regn, masasje, saltvann i dusjen, varme, strawberry daquri i en beansbag paa stranda til solnedgangen, latter, misforstelser, tresmak i rompa, humpete veier, farlige forbikjoeringer, banantoast, jackfruit, skilpadder, solskadet haar og lykke :-)

I morgen drar jeg videre til Cameron Highlands, peace and love S